Inspirert; hvorfor er mor bedre for et barn enn far?

[Anonym bruker]

Barn kan tydeligvis få traumer og varige mén av at mor er vekke en dag eller to, men det er helt greit at far f.eks jobber i Nordsjøen og er vekke to uker i slengen. Det tar absolutt ikke et barn skade av.

Forklar meg hvorfor det er sånn..... ?

 

Anonym poster: dfee761204304d89c7151582423bfbe6

[smurfis]

Dette gjelder vel først og fremst når barnet er veldig lite.

Da er det jo naturlig at moren er nummer en fordi hun er den med melk i puppene og derfor er den personen barnet er mest knyttet til.

[Anonym bruker]

Etter å ha vært samboer med mor i 9 måneder så er det ganske gitt hvem barnet kjenner best og er mest knyttet til

 

Anonym poster: 9d0152a1a02d1f39a84bc4c003aef2ce

[Februargullet2013]

det er bare TULL ingenting annet

[Anonym bruker]

De første få månedene er barnet mest knyttet til mor, både pga brystmelken, men også fordi barnet kjenner mors hjerterytme, lukt bevegelsesmønster osv etter å ha ligget i magen hennes i ni måneder.

 

Anonym poster: ad9a1aca790d68de3e216617fbd34c2e

[Anonym bruker]

Når barnet er lite/nyfødt har det en naturlig tilknytning til mor, som babyen har ligget i magen til, blitt lagt til brystet til rett etter fødsel, fått melk av (som oftest) - og kjenner ansiktet, lukten og stemmen til i større grad pga. overnevnte faktorer.

 

Tilknytningen til far kan bli like sterk som tilknytningen til mor, med tiden. Det tar bare litt lenger tid for barnet å knytte seg til far, enn til mor.

 

Anonym poster: 7b0a6572a5a0ed1ae1ace57f8f9ff7b0

[Anonym bruker]

det er bare TULL ingenting annet

Hjælpes!!!

 

Anonym poster: ba8e6f48808868fbbd7b1f7f09729e98

[Anonym bruker]

det er bare TULL ingenting annet

 

Uslåelig argument.

 

Anonym poster: da6d4a9ba9216bfbf079f188671adefa

[Anonym bruker]

det er bare TULL ingenting annet

 

Det som er tull er at du svarer på ting du tydeligvis ikke kan noe greie på. Hold deg til navnedebatter og slikt du

 

"Det er umulig å generalisere, men likevel viser det seg oftest at denne rollen blir mor til del. Kanskje er det slik at kombinasjonen mellom 9 måneders svangerskap, mors egne hormoner i barseltiden, hennes brystmelk og en sterk, sensitiv interesse for barnet setter henne i en særposisjon hva nærhet til barnet angår?"

 

Anonym poster: 9d0152a1a02d1f39a84bc4c003aef2ce

[Anonym bruker]

Mener tilknytningen er naturlig til mor de første månedene, men far får like god tilknytning etterhvet. Om far eller mor jobber borte er det jo hovedomsorgspersonen barnet knytter seg til mest. Se på barn med to fedre eller to mødre.

 

Anonym poster: e0ea4e27945098ce3f62eafc235fa316

[BareMas]

Det blir vel mer riktig å si at det kan være traumatiserende for et lite barn å bli skilt fra sin hovedtilknytningsperson. Hovedtilknytningspersonen til babyer er ofte mor, men i de tilfeller hvor det er far vil det nok oppleves like traumatisk.

[Anonym bruker]

Livmor og pupp.

Hvor vanskelig er dette egentlig å skjønne?

Den dagen en mann går gravid og ammer, så er han likestilt mor de første månedene.

Babyen vet ikke automatisk hvem far er, men den kjenner sin mor.

 

Når det er sagt så tror jeg ikke barnet lider av at mor er borte noen timer eller en dag etterhvert, men hun vil fortsatt være viktigst frem til puppen er historie.

 

 

Anonym poster: 6a47d20edf7c97f99e8b7d82bb33d035

[Anonym bruker]

Hvis ikke mor ammer da av en eller annen grunn eller hvis mor dør under fødselen, vil da barnet få traumer fordi far er den som er mest med barnet?

Bare mener at jeg har lest slike påstander her inne.

Hi

 

Anonym poster: dd597c5f5096396ad2f5df03eb68d155

[Anonym bruker]

det er bare TULL ingenting annet

Jeg lurer på hvorfor du mener at det er TULL?

Kan du utdype det?

Hi

 

Anonym poster: dd597c5f5096396ad2f5df03eb68d155

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn.

 

Det som er problemet for små barn er om de har en person de er primært tilknyttet, og denne personen blir borte over tid. Veldig ofte er det slik at de minste barna har sterkest tilknytning til mor, og dermed vil det være mer problematisk når det er mor som er borte.

 

Noen barn har sin sterkeste tilknytning til helt andre. Det kan være far, medmor, fosterforeldre, beredskapshjem osv., og det er da akkurat like problematisk om hovedtilknytningsobjektet blir borte som om dette var mor.

 

Det er mulig også for svært små barn å ha så solid tilknytning til to personer at fraværet av den ene håndteres greit, men dette er ikke så vanlig dersom mor f.eks er den som alltid gir mat (det er jo ofte tilfelle ved amming), er hjemme på dagtid, tar nattevåk osv.

 

Anonym poster: 9644769a6da34033e7aa0ab122fa30da

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

det er bare TULL ingenting annet

 

Hvor TAR du det fra, Februargullet?

 

Og jeg må si jeg blir litt overrasket over svaret ditt her hvis du kanskje husker hva du svarte meg i tråden din istad? Jeg spurte om du hadde latt faren få delt omsorg om dere hadde gått fra hverandre nå.. Neeeeei, ikke om babyen bare var noen måneder. Men når det ble et halv år kanskje..

 

Så jeg spør, hvorfor ville du ikke gitt han delt omsorg nå om du mener far har like mye "krav" på barnet og det bare er tull at babyen er mer knyttet til moren? Hva forklarer du svaret ditt med da? Hvorfor ikke dele omsorgen med en gang men vente til babyen blir større? Eller hvorfor ikke la faren få hovedomsorgen?

 

Jeg prøver ikke å være kjekkas nå, men jeg undrer oppriktig på mange av uttalelsene dine.. Du er veldig bastant i meningene dine, og noen ganger vet du ikke engang hva du uttaler deg om. At babyen er mer knyttet til moren handler om biologi, ikke hva du eller jeg mener. Som ei over nevner, det er hovedomsorgspersonen de er mest knyttet til, og som oftest er det moren.

Arbeidsfordelingen i de fleste hjem er gjerne at mor har ansvar for hus, barn og jobb mens mannen kanskje jobber mer og bidrar mindre hjemme. På den måten er barna mer knyttet til moren fordi hun kanskje er mer sammen med barna, de er kanskje mer vant til at far er borte enn mor. Og DERFOR er gjerne barnet mer knyttet til mor og hun er "bedre" for barna enn far når de er små..

Endret 25. mars 2013 av Sommerfuggel i vinterland

[Anonym bruker]

det er bare TULL ingenting annet

 

Hvor TAR du det fra, Februargullet?

 

Og jeg må si jeg blir litt overrasket over svaret ditt her hvis du kanskje husker hva du svarte meg i tråden din istad? Jeg spurte om du hadde latt faren få delt omsorg om dere hadde gått fra hverandre nå.. Neeeeei, ikke om babyen bare var noen måneder. Men når det ble et halv år kanskje..

 

Så jeg spør, hvorfor ville du ikke gitt han delt omsorg nå om du mener far har like mye "krav" på barnet og det bare er tull at babyen er mer knyttet til moren? Hva forklarer du svaret ditt med da? Hvorfor ikke dele omsorgen med en gang men vente til babyen blir større? Eller hvorfor ikke la faren få hovedomsorgen?

 

Jeg prøver ikke å være kjekkas nå, men jeg undrer oppriktig på mange av uttalelsene dine.. Du er veldig bastant i meningene dine, og noen ganger vet du ikke engang hva du uttaler deg om. At babyen er mer knyttet til moren handler om biologi, ikke hva du eller jeg mener.

Arbeidsfordrlingen i de fleste hjem er gjerne at mor har ansvar for hus, barn og jobb mens mannen kanskje jobber mer og bidrar mindre hjemme. På den måten er barna mer knyttet til moren fordi hun kanskje er mer sammen med barna, de er kanskje mer vant til at far er borte enn mor. Og DERFOR er gjerne barnet mer knyttet til mor og hun er "bedre" for barna enn far når de er små..

 

50/50 på et barn på 6 måneder?? Du tuller nå? Sorry altså, men den dama er ikke rett...

 

Anonym poster: 9d0152a1a02d1f39a84bc4c003aef2ce

[Anonym bruker]

Det er den som gir mest og best omsorg for barnet som blir den viktigste personen i ett barns liv fra det er født. Oftes er det mor fordi det er hun som er hjemme med barnet, men i de tilfeller hvor mor er syk, død eller er blitt fra tatt barnet er det den som gir barnet mest omsorg og kjærlighet som blir barnet hovedtilknyttingsperson.

Det er bare på DIB hvor barn blir ødelagte hvis det er noen andre enn mor som tar seg av barnet etter at det er født.

 

Anonym poster: fb4c5bd17972596db7263694e7ff66cb

[Anonym bruker]

det er bare TULL ingenting annet

 

Hvor TAR du det fra, Februargullet?

 

Og jeg må si jeg blir litt overrasket over svaret ditt her hvis du kanskje husker hva du svarte meg i tråden din istad? Jeg spurte om du hadde latt faren få delt omsorg om dere hadde gått fra hverandre nå.. Neeeeei, ikke om babyen bare var noen måneder. Men når det ble et halv år kanskje..

 

Så jeg spør, hvorfor ville du ikke gitt han delt omsorg nå om du mener far har like mye "krav" på barnet og det bare er tull at babyen er mer knyttet til moren? Hva forklarer du svaret ditt med da? Hvorfor ikke dele omsorgen med en gang men vente til babyen blir større? Eller hvorfor ikke la faren få hovedomsorgen?

 

Jeg prøver ikke å være kjekkas nå, men jeg undrer oppriktig på mange av uttalelsene dine.. Du er veldig bastant i meningene dine, og noen ganger vet du ikke engang hva du uttaler deg om. At babyen er mer knyttet til moren handler om biologi, ikke hva du eller jeg mener. Som ei over nevner, det er hovedomsorgspersonen de er mest knyttet til, og som oftest er det moren.

Arbeidsfordelingen i de fleste hjem er gjerne at mor har ansvar for hus, barn og jobb mens mannen kanskje jobber mer og bidrar mindre hjemme. På den måten er barna mer knyttet til moren fordi hun kanskje er mer sammen med barna, de er kanskje mer vant til at far er borte enn mor. Og DERFOR er gjerne barnet mer knyttet til mor og hun er "bedre" for barna enn far når de er små..

Hun kommer alltid med korte bastante meninger men jeg har aldri sett at hun har utdypet noe når folk spør.....

Fint svar av deg forresten.

Hi

 

Anonym poster: dd597c5f5096396ad2f5df03eb68d155

[Anonym bruker]

Det er den som gir mest og best omsorg for barnet som blir den viktigste personen i ett barns liv fra det er født. Oftes er det mor fordi det er hun som er hjemme med barnet, men i de tilfeller hvor mor er syk, død eller er blitt fra tatt barnet er det den som gir barnet mest omsorg og kjærlighet som blir barnet hovedtilknyttingsperson.

Det er bare på DIB hvor barn blir ødelagte hvis det er noen andre enn mor som tar seg av barnet etter at det er født.

 

Anonym poster: fb4c5bd17972596db7263694e7ff66cb

 

Det var et godt svar

Hi

 

Anonym poster: dd597c5f5096396ad2f5df03eb68d155

[Anonym bruker]

Har dere ikke skjønt tegningen med februargullet? Hun gir flust av helt meningsløse svar på ting hun helt åpenbart ikke har greie på, typisk sånn "det er bare tull" eller noe i den duren. Hun sier heller ikke mer, men har helt forlatt alle debatter når seriøse og mer kunnskapsrike personer kommer med korrigeringer eller meningsfulle innspill. Hun fremstår for det meste som mindre begavet ut fra påstander og svar å dømme.

 

 

 

Anonym poster: ee0033bc96e6d70029f36038fb18fbde

[Anonym bruker]

Det behøver jo ikke nødvendigvis å være slik. Når jeg snakket med pappaen (vi er samboere) om hvem som burde ha barna om vi hadde skilt lag, så mente han meg. Jeg forsto ikke hvorfor og ønska forklaring. Han trodde nok det var litt pga tradisjonelt syn, men også fordi han følte at jeg var mer omsorgsfull. Jeg kan ikke si meg helt enig, men jeg ser også at vi reagerer lit ulikt når barna trenger omsorg og trøst, han vet ikke helt hva han skal gjøre, mens "instinktet" mitt tar over. Men ikke sikkert noe er bedre enn det andre.

 

Anonym poster: 30f5b1492b6dbd93b223003d073624d3