Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #1 Skrevet 25. mars 2013 "Når skal du slutte å være i så dårlig form?" Kom fra mannen i sinne. Han er sint fordi jeg er dårlig på grunn av svangerskapet og ikke klarer å gjøre så mye som jeg pleier. Stakkaren må jo faktisk bidra litt med husarbeid! Jeg blir så irritert. Hadde det for opp til meg hadde jeg blitt bedre for flere uker siden! Anonym poster: 79cd3e2d1b0a4da0886a4a0ad4cfa09f
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #2 Skrevet 25. mars 2013 For en sympatisk og empatisk mann du har... be han holde kjeften sin og si til han at det er da for faan ikke ditt valg at du er dårlig! Jeg hadde blitt illsint om min mann hadde sagt noe sånt til meg,hadde skikkelig tømt eder og galle over han! Anonym poster: 9c3138309a862527811c27601ed4e90f
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #3 Skrevet 25. mars 2013 Da hadde jeg bare svart: "Når du gidder å gjøre mer enn din del mens jeg lager barnet ditt ferdig!" Anonym poster: c14b6b382395ad559a15fcc5917ccf38
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #4 Skrevet 25. mars 2013 Den fikk jeg fra sjefen... Tlf med spørsmål om "hvor lenge har du tenkt å være sykmeldt?" Tja... til jeg er frisk igjen? Anonym poster: fc433a3d0e133239630ac59c2c2df16b
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #5 Skrevet 25. mars 2013 Den har jeg fått høre en del ganger.. Da har jeg bare sett dumt på han, hvis han ahr støvsugd så har jeg bare peket der han bommet og sagt; der må du også huske å støvsuge. Ja, han blir mer sint men det kan han godt bli når han er så fullstedig uten noe mellom ørene. Hadde jeg vært frisk og rask, så hadde jeg heller valgt det enn å være sengeliggende med daglige store smerter. Men en eller annen grunn så forstår ikke mannen min det. Anonym poster: 541b7542085f87a36aaec34b80d1eef8
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #6 Skrevet 25. mars 2013 Sier som mannen min: et svangerskap er til for at menn skal herdes.. Hehe.. Be han ta seg i sammen å få fingen ut å hjelpe til.. ;p Anonym poster: 6a8d7baa5b30adb7519f6b379402d35e
♥Nemi♥ Skrevet 25. mars 2013 #7 Skrevet 25. mars 2013 Skuddpremie skulle det vært på gubbene til tider :-p
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #8 Skrevet 25. mars 2013 Har litt samme problemet her i huset. Men hos meg varierer formen veldig, så tror han sliter litt med å skjønne at jeg klarer en del en dag mens jeg neste dag knapt kommer meg opp av sofaen. Og at de dagene han har senvakt og jeg må ha toåringen alene uansett hvilken form jeg er i kan ødelegge neste dag for meg. Men han får bare mene det han vil, jeg har ikke tenkt å ødelegge meg, og prioriterer jenta mi foran husarbeid. Anonym poster: 34172a45e7f838c63f9ffed1d610d692
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #9 Skrevet 25. mars 2013 å herregud,.. jeg hadde blitt forbanna... best han unskylder seg og gir deg en diger bukett med blomster. ikke ta den nær av det. det er han som er en tulling som sier sånn, han er nok klar over det selv også. le av han, og hev deg over det. Anonym poster: 43c13c3f1212b11d09b53323cc44cfcc
C&M&H Skrevet 25. mars 2013 #10 Skrevet 25. mars 2013 Da hadde jeg svart: de neste ni månedene. og så skal jeg amme i et år så det er bare å venne seg til det!!
November-spire-79 Skrevet 25. mars 2013 #11 Skrevet 25. mars 2013 Jeg fikk denne: jeg tror ikke du takler å ha baby jeg. Fordi jeg sa jeg var sliten og rakk ikke å gjøre alt husarbeidet. Jeg er fortsatt sint på han for den kommentaren.
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #12 Skrevet 25. mars 2013 Jeg fikk denne: jeg tror ikke du takler å ha baby jeg. Fordi jeg sa jeg var sliten og rakk ikke å gjøre alt husarbeidet. Jeg er fortsatt sint på han for den kommentaren. Eller som mannen min. Jeg ble sykemeldt med moderat fødselsdepresjon og hadde nesten ikke sovet på et halvt år. Mannen min måtte overta deler av permisjonstida mi da jeg ikke var i stand til å ta meg av baby. Vi skulle ut på gåtur og jeg ble fortvila da babyen som vanlig bare gråt og nektet alt. "Med den innstillingen der kan du bare bli hjemme!!" smalt det fra mannen min... Følte virkelig at noe knuste inni meg, og som aldri kan bli helt igjen. Som om jeg var en trassig tenåring, og ikke hans elskede kone som var dypt deprimert etter et halvår i helvete. Skjønner godt at mange småbarnsforeldre går fra hverandre. Spesielt menn tror jeg lirer av seg så mye egoistisk og usympatisk drit om de selv må ta litt ansvar i hverdagen at det er umulig å gjenvinne den respekten og tilliten som man før hadde. Anonym poster: a2ffcf3ab25e28e760283d04c055fbe6
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #13 Skrevet 25. mars 2013 Det er ikke bare jeg som har en mann som ikke forstår hvilke kommentarer han kan holde for seg selv! På grunn av at jeg er dårlig og er litt mer hormonell enn til vanlig så har mannen også sagt "jeg vet ikke om jeg klarer det her mer altså". Den kommentaren fikk jeg første gang når jeg hadde vært dårlig i en uke. Nå, en måned senere har jeg ikke lenger tall på hvor mange ganger han har sagt det. Det er nesten så jeg lurer på om han går ikk for å gjøre meg sint med kommentarene og klagene sine for tiden. Hi Anonym poster: 79cd3e2d1b0a4da0886a4a0ad4cfa09f
Gjest FinogFjong Skrevet 25. mars 2013 #14 Skrevet 25. mars 2013 ...ja, her var det mange prakt-eksemplarer...
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #15 Skrevet 25. mars 2013 Så får du si til han at han får gå da. Er jo helt opp til han. Enten får han holde kjeft og hjelpe deg eller gjøre alvor av truslene sine Anonym poster: 29abf33c83fe8427925899ab9e32e470
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #16 Skrevet 25. mars 2013 Jeg fikk noe av det samme fra min bror da jeg var høygravid og full av svangerskapsforgiftning. Jeg klagde på alle trappene og ba om å få ta heisen fordi jeg hadde ikke pust til å gå alle trappene. Da ba han meg om å begynne å jogge og tenke mer på helsen. Anonym poster: 08758ff04bdc18cce520aab331ff4550
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #17 Skrevet 25. mars 2013 Jeg fikk denne: jeg tror ikke du takler å ha baby jeg. Fordi jeg sa jeg var sliten og rakk ikke å gjøre alt husarbeidet. Jeg er fortsatt sint på han for den kommentaren. Eller som mannen min. Jeg ble sykemeldt med moderat fødselsdepresjon og hadde nesten ikke sovet på et halvt år. Mannen min måtte overta deler av permisjonstida mi da jeg ikke var i stand til å ta meg av baby. Vi skulle ut på gåtur og jeg ble fortvila da babyen som vanlig bare gråt og nektet alt. "Med den innstillingen der kan du bare bli hjemme!!" smalt det fra mannen min... Følte virkelig at noe knuste inni meg, og som aldri kan bli helt igjen. Som om jeg var en trassig tenåring, og ikke hans elskede kone som var dypt deprimert etter et halvår i helvete. Skjønner godt at mange småbarnsforeldre går fra hverandre. Spesielt menn tror jeg lirer av seg så mye egoistisk og usympatisk drit om de selv må ta litt ansvar i hverdagen at det er umulig å gjenvinne den respekten og tilliten som man før hadde. Anonym poster: a2ffcf3ab25e28e760283d04c055fbe6 Hva var problemet med den kommentaren da? Hvis du var veldig negatv pga depresjonen hadde han vel rett, og slitsomt nok for ham med en skrikende baby om han ikke skal ha med en grinende/klagende kone i tillegg. Har ikke menn lov å bli slitne de? Knuste noe inne deg som aldri kan bli helt igjen, det var da veldig dramatisk, skulle tro han hadde spyttet på deg og kalt deg skitne hore mens du lå og fødte barnet hans... Anonym poster: fc433a3d0e133239630ac59c2c2df16b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå