Hjelp "voksen" tenåring i hus

[Anonym bruker]

På grunn av en tragisk hendelse ser det ut til at vi ender opp med å få en nesten voksen tenåring i huset. Vi hjennert ikke vedkommende spessilt godt og har ikke så store barn selv. Hva er vanlig oppførsel og husregler for 18-20 åringer som bor hjemme og går på skolen? Hvis noen vil gi noen tips til en mor som plutselig og uforutsett ser ut til å få et ekstra "barn" på en ukes varsel er jeg veldig taknemlig. Hjelp!

 

Anonym poster: 94cefd36f46d1343152e84f4540ee708

[Anonym bruker]

18-20 år er myndig og voksen, følger vanlige husregler og bestemmer ellers alt selv

 

Anonym poster: f03b0777081e9c445dae0346cedaaa90

[Jettanicole]

Siden alderen er 18-20 år så er den personen helt sikkert voksen i hodet får vi da håpe, og følger nok reglene deres. Vanlige husregler og oppgaver gjelder jo.

Synes det er tøft av dere å ta inn en, er nok ikke bare bare det heller siden personen har opplevd noe grusomt.

[Anonym bruker]

18-20 år er myndig og voksen, følger vanlige husregler og bestemmer ellers alt selv

 

Anonym poster: f03b0777081e9c445dae0346cedaaa90

Jeg tenkte på ting som å gi beskjed om når man kommer hjem og hvor man er, hva forventes av husarbeid osv. Ettersom vi selv ikke har så store barn har vi heller ikke konkrete regler for så veldig mye. Hvordan er det vanlig at ting fungerer i hus med "voksne" barn? HI

 

Anonym poster: 9674985a2cbd05e99c00290f6c813983

[Anonym bruker]

18-20 år er myndig og voksen, følger vanlige husregler og bestemmer ellers alt selv

 

Anonym poster: f03b0777081e9c445dae0346cedaaa90

Jeg tenkte på ting som å gi beskjed om når man kommer hjem og hvor man er, hva forventes av husarbeid osv. Ettersom vi selv ikke har så store barn har vi heller ikke konkrete regler for så veldig mye. Hvordan er det vanlig at ting fungerer i hus med "voksne" barn? HI

 

Anonym poster: 9674985a2cbd05e99c00290f6c813983

 

Er du så gammel at du ikke husker hvordan det var å være 18 år, hvilke regler som gjaldt og hva du bidro med?

 

En voksen person kan fint følge reglene de andre voksne i huset har. Gi beskjed om når man kommer hjem, hvor man er og så bidrar man på lik linje med de andre i huset

 

Anonym poster: f03b0777081e9c445dae0346cedaaa90

[Superdolly]

Jeg er mor til en 19-åring. Mitt barn bor ikke lenger hjemme pga studier, men er av og til hjemme i helger og i nesten alle ferier.

 

Hos oss er det en selvfølge at man sier fra når man drar bort, hvor man skal og omtrent når man kan ventes hjem igjen. Dette handler bl.a. om at vi skal mulighet til å planlegge måltider.

 

Alle hjelper til med husarbeid. Min tenåring ser hva som må gjøres og gjør mye på eget initiativ, og vi har ikke faste oppgaver ettersom h*n ikke bor hjemme. Men ting som å sette på oppvaskmaskinen, sette på en klesvask, rydde ut av oppvaskmaskin og vaskemaskin og bære ved er greit. Innimellom lager h*n middag også. Og passer småsøsken når det er behov for det.

 

Jeg foreslår at dere snakker med tenåringen. Et minstekrav er å holde orden på egne ting, sette inn i oppvaskmaskinen etter at man har spist, legge skittentøy til vask. Tenker jeg. Så får dere jo se etterhvert om det er behov for faste oppgaver, innetider og beskjeder. Det kommer jo litt an på hvordan han/hun fungerer i familien også.

[Anonym bruker]

18-20 år er myndig og voksen, følger vanlige husregler og bestemmer ellers alt selv

 

Anonym poster: f03b0777081e9c445dae0346cedaaa90

Jeg tenkte på ting som å gi beskjed om når man kommer hjem og hvor man er, hva forventes av husarbeid osv. Ettersom vi selv ikke har så store barn har vi heller ikke konkrete regler for så veldig mye. Hvordan er det vanlig at ting fungerer i hus med "voksne" barn? HI

 

Anonym poster: 9674985a2cbd05e99c00290f6c813983

 

Er du så gammel at du ikke husker hvordan det var å være 18 år, hvilke regler som gjaldt og hva du bidro med?

 

En voksen person kan fint følge reglene de andre voksne i huset har. Gi beskjed om når man kommer hjem, hvor man er og så bidrar man på lik linje med de andre i huset

 

Anonym poster: f03b0777081e9c445dae0346cedaaa90

Ja, så gammel er jeg. Jeg husker faktisk ikke forskjellen i regler fra jeg var 15 til jeg var 19. Ikke tror jeg min familie var helt vanlig heller. Derfor er det greit å høre litt om hvordan andre har det. HI

 

Anonym poster: 9674985a2cbd05e99c00290f6c813983

[Wopi]

Jeg har ikke så store barn enda, men når jeg bodde hjemme og var myndig måtte jeg si fra hvor jeg var og ca når jeg kom hjem. Men jeg var ikke så mye hjemme, så hadde ikke faste oppgaver utover å bidra når jeg var der. Brette en klesvask, tømme oppvaskmaskin, dekke bordet, ta inn posten o.s.v.

[Anonym bruker]

Jeg er mor til en 19-åring. Mitt barn bor ikke lenger hjemme pga studier, men er av og til hjemme i helger og i nesten alle ferier.

 

Hos oss er det en selvfølge at man sier fra når man drar bort, hvor man skal og omtrent når man kan ventes hjem igjen. Dette handler bl.a. om at vi skal mulighet til å planlegge måltider.

 

Alle hjelper til med husarbeid. Min tenåring ser hva som må gjøres og gjør mye på eget initiativ, og vi har ikke faste oppgaver ettersom h*n ikke bor hjemme. Men ting som å sette på oppvaskmaskinen, sette på en klesvask, rydde ut av oppvaskmaskin og vaskemaskin og bære ved er greit. Innimellom lager h*n middag også. Og passer småsøsken når det er behov for det.

 

Jeg foreslår at dere snakker med tenåringen. Et minstekrav er å holde orden på egne ting, sette inn i oppvaskmaskinen etter at man har spist, legge skittentøy til vask. Tenker jeg. Så får dere jo se etterhvert om det er behov for faste oppgaver, innetider og beskjeder. Det kommer jo litt an på hvordan han/hun fungerer i familien også.

Klart vi må snakke sammen om dette og mye annet, men det kan være greit å vite hvordan ting fungerer andre steder. Jeg ser uansett for meg at vi kan komme til å gjøre en del grove brølere

 

Anonym poster: 9674985a2cbd05e99c00290f6c813983

[Lykke~liten]

jeg kan gi deg noen råd. ikke basert på personlig erfaring, men på det at det ikke er lenge siden jeg selv var i den alderen. det jeg tror er viktig når h*n kommer i hus, er at dere alle sammen har en åpen kommunikasjon. der du er helt ærlig om at dette er en helt ny situasjon for deg også, men at dette skal gå bra! ikke virke usikker, da blir bare denne personen utrygg. fortell h*n at dette skal dere klare sammen. at h*n kan fortelle alt til dere uansett hva det måtte være. at h*n skal føle seg som hjemme. at det er lov å føle at dette ikke er hjemme med en gang, at det tar tid. at du er klar over at dette må kjennes utrolig vondt. at du er klar over at du ikke er moren, men at du nå vil være der for denne personen som en mor uansett hva som skjer. h*n kommer ikke til å miste dere, og dere kommer ikke til å gi h*n opp. ikke behandle denne tenåringen annerledes enn dine egne barn. sett krav til tenåringen har plikter hjemme... spørr om h*n kan gå i butikken for deg osv. la h*n være med å lage middag. og husk for all del å ha alene tid med gjevne mellomrom der du spørr rett ut (ikke gå rundt grøten) hvordan tenåringen har det! si at det er helt OK at h*n har det vondt! det er forståelig. lytt til h*n, og gi råd. ikke la være å snakke om det vonde som har skjedd, men vær åpen om det. ikke la tenåringen sitte inne med det. ta ansvar for at følelsene får utløp. dette er bare ting jeg kan tenke meg, og det er for all del ikke sikkert at dette er behovene til denne tenåringen.... men jeg tror disse tingene hadde hjulpet meg litt på vei.. masse masse lykke til med en ny livssituasjon. forstår det er noe tragisk som har skjedd, håper det går greit med dere...

[Anonym bruker]

Min 18 åring kan komme og gå når hun vil, men syns det er greit å få beskjed hvor hun skal og når hun kommer tilbake. Siden hun er 18 så har hun ikke innetider som f.eks min 15 åring har.

Hun har faste oppgaver som hun må gjøre- vaske gulv en gang i uken, lage middag en gang i uken og rydde opp etter middagen den dagen hun lager middag.

Jeg syns at så lenge de bor hjemme så kan de hjelpe til, men det er jo ulikt fra familie til familie hva eksakt som blir gjort.

Når du plutselig får en så stor ungdom i hus så er h*n jo gammel nok til å komunisere med deg og i felleskap komme fram til noe dere begge kan leve med.

Lykke til ihvertfall

 

Anonym poster: c02067d15e6a8d012ea886f9aa16e25c