"Kresenhet er innlært" mener ei på barselgruppa.

[Anonym bruker]

Har diskutert (eller, det nytter ikke, hun gir har rett uansett) dette med henne. Hun mener at alle barn er kresne fordi de får lov til å være det av foreldrene sine. Alle hennes barn er altspisende.

 

Anonym poster: a86ffa358cc6e796971fb572b761bcc9

[<3 2G <3]

Stemmer nok til en viss grad, unger som aldri må prøve nytt vet jo ikke om de liker det eller ikke. At noen har ting de ikke liker er helt greit, så lenge de smaker først mener jeg. Og smaker igjen senere igjen i livet.

[Bananahammock]

Hva lurer du på?

[Sølvpanter]

Hater slike mennesker! Har selv 4 barn og kan bekrefte at hun tar feil. Til en viss grad har hun så klart rett. Barn som ikke blir introdusert for nye smaker og stadig har foreldre og/eller som gir etter serverer dem spesialmat hele tiden kan nok forsterke at barna blir kresne, men ellers så er det nok mer medfødt.

 

F.eks så liker barn 1, 3 og 4 egg hos oss. Ikke bare liker, men de elsker det i alle former og varianter. Barn 2 hater egg, han får det ikke ned i det hele tatt. Barn 1,2 og 4 liker poteter, mens barn 3 ikke kan fordra det. Osv, kunne laget en lang liste her. De er eksponert for samme mat, alle sammen, men liker rett og slett ulike ting.

[Gjest Antarctica]

Hun har til dels rett - hvis det dreier seg om barn som bare spiser nugatti og drikker saft. Det er totalt innlært.

 

Men til dags dato har min altetende 14-åring ikke greid å få ned rå tomater. Min altetende 7-åring vil ingenlunde spise majones. Men det er noe annet enn å koke 3 ulike middager fordi noen barn har fått det for seg at de liker ikke fiskeboller, det må være fiskekaker osv.

[Anonym bruker]

Poenget mitt er at jeg er totalt uenig. Blant annet har jeg et likt forhold til egg, jeg kan ikke spis det. Egget vokser i munnen min og jeg brekker meg. Sånn har det alltid vært. Begge mine barn har blitt eksponert for samme mat. Den ene spiser alt, den andre er mer kresen. Jeg har forsøkt å overbevise dem om å spise alt de får servert, men til slutt er man nødt til å gi dem et annet alternativ. Jeg kan ikke sitte og se å at min datter som allerede ikke har noe å gå på, brekker seg fordi jeg tvinger i henne mat. Det er ikke fordi jeg har skapt henne kresen, men det ligger så mye mer bak det.

 

Hun mener at alle barn liker alt, men det er foreldrene som tillater dem å alltid velge det de liker best. Jeg er totalt uenig. Hun mener allikevel at jeg har skapt et kresent barn.

 

HI

 

Anonym poster: 604f232fd368035c00b72666b56c2b6d

[Anonym bruker]

Hun mener at det ikke er noe som heter "jeg liker ikke", og at alle mennesker kan spise all mat. Barn som ikke spiser alt, gjør det ikke fordi foreldrene har tillatt det.

 

HI

 

Anonym poster: 604f232fd368035c00b72666b56c2b6d

[Anonym bruker]

I utgangspunktet tror jeg hun har rett. Du ser blant annet at de fleste barn liker bedre den maten som er vanlig i deres egen kultur enn fremmed mat.Det er noen aversjoner som er vansklige og forklare og andre som kommer av klare enkelthendelser (som at jeg ikke fikser kjøttpudding etter å ha spist sur kjøttpudding og blitt skikklig syk da jeg var liten), men de fleste lærer å like det meste hvis de blir introdusert for det på en fornuftig måte, noen raskere enn andre.

 

Anonym poster: 60c1f26fd5ffc8ba0c6cd247868ada09

[Gjest Morn du]

Det er klart at et barn kan bli kresen på mat hvis det ser at mor eller far er det, eller at det ikke trenger å smake på det barnet ikke vil. Men at alle former for kresenhet er innlært, det går jeg ikke med på.

[Mamma4livet]

Ja, jeg er i utgangspunktet enig med henne. Når et barn ikke "liker noen ting" så har de fått lov til å unnlate å smake på nye matvarer og fått lov til å spise mat de liker.

 

Vi har alltid sagt til våre barn at de ikke får lov til å si at de ikke liker mat. De skal prøve alt som er nytt, men dersom de ikke liker det så slipper de å spise mer. Neste gang de får servert det samme så må de prøve litt før de velger å spise noe annet. Jeg har lest en plass at man må smake en ny matvare 5 - 6 ganger før man venner seg til smaken.

 

En annen ting er at man snakker positivt om mat, lar barna delta i matlaging og at man som foreldre ikke viser barna sine egen kresenhet. Jeg har selv hørt foreldre si, i påhør av sine barn, at de ikke liker/ikke kan fordra visse matvarer. Ikke rart at disse barna også blir sær i matveien.

Endret 25. mars 2013 av Mamma4livet

[Anonym bruker]

Hun mener at det ikke er noe som heter "jeg liker ikke", og at alle mennesker kan spise all mat. Barn som ikke spiser alt, gjør det ikke fordi foreldrene har tillatt det.

 

HI

 

Anonym poster: 604f232fd368035c00b72666b56c2b6d

Det er klart det er mat enkelte barn faktisk ikke liker, men likevell bør vi huske at "liker ikke" veldig ofte egentlig betyr "det er ikke det jeg har aller mest lyst på akkurat nå, og om jeg protesterer får jeg nok det jeg egentlig helst vil ha".

 

Anonym poster: 60c1f26fd5ffc8ba0c6cd247868ada09

[Anonym bruker]

Hun mener at det ikke er noe som heter "jeg liker ikke", og at alle mennesker kan spise all mat. Barn som ikke spiser alt, gjør det ikke fordi foreldrene har tillatt det.

 

HI

 

Anonym poster: 604f232fd368035c00b72666b56c2b6d

 

Vel, da er det hun som er stokk dum, og du bør rett og slett la det ligge og bare småsmile litt irriterende overlegent til henne når hun forsøker å rakke ned på deg og ikke svare henne. Finnes ikke noe mer provoserende enn det, og så gir hun seg kanskje også.

 

Anonym poster: df6bf4f864cc88fa01b3093821ba3c3f

[Gjest Antarctica]

Hun mener at det ikke er noe som heter "jeg liker ikke", og at alle mennesker kan spise all mat. Barn som ikke spiser alt, gjør det ikke fordi foreldrene har tillatt det.

 

HI

 

Anonym poster: 604f232fd368035c00b72666b56c2b6d

 

Jeg er nok veldig streng med mine barn på den måten, for jeg aksepterer ikke at man sier "liker ikke" eller "æsj" ved bordet. Og jeg forlanger at de gjør nye forsøk på å like ting etterhvert, dvs at de smaker på noe en gang i året i alle fall. Så han eldste ga tomaten en sjanse i vinter, men måtte konkludere med at det likevel ikke var godt. Den yngste på 5 lærte seg å like reker ved å prøve igjen og igjen i løpet av et års tid. Så jeg godtar ikke umiddelbart "liker ikke".

 

De yngste tror faktisk at når de blir voksne kommer de til å like alt og det håper jeg jo også. Men det viktigste er jo å ha matglede, å våge å prøve nye ting, å takke og skryte til den som har laget maten og i det hele tatt å dyrke måltidet som samværsform og fellesskap.

[Von Hertelhofen]

Det KAN være innlært ja. Min teori er at de fleste barn går gjennom en kresenperiode. Da har de funnet ut at de kan si nei til mat, og kanskje da oppnå å få en slags makt over foreldrene. Eller at de endelig oppdager noe som de kan bestemme over selv, nemlig hva som puttes inni munnen.

 

Men alle barn har vel noe typer mat de ikke liker, akkurat som voksne. Det er bare det at vi voksne ofte har manerer til å ikke offentligjøre dette høyt i andres påsyn!?

[Jettanicole]

Hun har delvis riktig. Kommer jo litt an på om foreldrene om de introduserer barna sine for alt eller ikke. Vi ber dattera vår smake på alt, liker hun det ikke kan hun spytte det ut igjen. Men er en ting hun nekter å spise og det er pølser. Både mannen min og meg er veldig glad i det, men hun hater pølser igjen.

[Anonym bruker]

Så når min 4 mnd gamle sønn rynka på nesen fra første skje og videre spytta ut alt av grøt(og det meste av annen fast føde) så var det innlært?

Han har forvrig fortsatt med å være kresen, 4 år nå.

 

Blir litt oppgitt over hvor sneversynte enkelte får seg til å være.

 

Anonym poster: 3878acb921b4f6bd7916b4ea47015abe

[Gjest Antarctica]

Så når min 4 mnd gamle sønn rynka på nesen fra første skje og videre spytta ut alt av grøt(og det meste av annen fast føde) så var det innlært?

Han har forvrig fortsatt med å være kresen, 4 år nå.

 

Blir litt oppgitt over hvor sneversynte enkelte får seg til å være.

 

Anonym poster: 3878acb921b4f6bd7916b4ea47015abe

 

Ingen som sier at en 4 mnds unge er kresen. Men hvis du velger å gi ham melk de påfølgende 18 måneder fordi han ikke liker grøt, da kan du jo se for deg hva han vil komme til å "like" på sikt...

 

Poenget er jo at alle barn spytter ut ny mat. Men foreldrene skal jo ikke tro på at det er en tapt sak likevel.

[Håper<3]

Jeg er enig med henne. Å ikke like egg eller tomat ser jeg ikke på som å være kresen, alle har noe de ikke liker. Men unger som sier "jeg liker det ikke" til nesten alt har lært dette ved å få viljen fra foreldrene sine, og det er disse som kan omtales som kresne!

[lillepixie]

Som med så mange andre ting, så tror jeg det er en kombinasjon av arv og miljø

[Anonym bruker]

Så når min 4 mnd gamle sønn rynka på nesen fra første skje og videre spytta ut alt av grøt(og det meste av annen fast føde) så var det innlært?

Han har forvrig fortsatt med å være kresen, 4 år nå.

 

Blir litt oppgitt over hvor sneversynte enkelte får seg til å være.

 

Anonym poster: 3878acb921b4f6bd7916b4ea47015abe

 

Ingen som sier at en 4 mnds unge er kresen. Men hvis du velger å gi ham melk de påfølgende 18 måneder fordi han ikke liker grøt, da kan du jo se for deg hva han vil komme til å "like" på sikt...

 

Poenget er jo at alle barn spytter ut ny mat. Men foreldrene skal jo ikke tro på at det er en tapt sak likevel.

Han fikk tilbud om grøt og annen mat hver dag fra 4 mnd(4 måltider om dagen fra 6 mnd). Men vi kom ingen vei. Og det var ikke noe alternativ å slutte å amme bare fordi han ikke ville ha fast føde.

 

Med sånne som han så hjelper det ikke å nekte mat mellom måltidene slik at han skal spise til neste måltid. Her er det snakk om dager og uker uten mat om han ikke vil ha det som blir servert.

Det sitter nok dessverre dypere enn bare liker ikke.

 

Men som jeg har sett så mange ganger før her inne, dette er umulig å "diskutere" med de som aldri har vært i situasjonen selv.

 

Anonym poster: 3878acb921b4f6bd7916b4ea47015abe

[Gjest Antarctica]

Jeg har også hatt "dårlige spisere" i heimen, som gikk ned i vekt på helsestasjonens kontroll osv. Men den dårligste spiseren er han som nå liker alt unntatt tomater. Så ikke gi opp!

[Anonym bruker]

Det finnes helt sikkert foreldre som lar barna få slippe å smake på ny mat, som bare serverer favorittmaten og lar barna få lov å bli kresne. Men barn er forskjellige og det finnes barn som er veldig mye vanskeligere enn andre, også i matveien.

 

Ett av mine barn er ekstremt kresen. Dette er ikke fordi vi har lært barnet det, eller tillatt det på noe sett og vis. Men hva gjør man? Regelen hos oss er at alle må smake. På to av barn fungerer dette helt fint. Det tredje kniper munnen sammen og nekter. Tvinger vi maten inn brekker barnet seg. Lar vi barnet gå uten mat, sulter det seg. Det vil heller la være å spise enn å smake på maten det ikke liker. Etter åtte år vet jeg nå at sult-taktikken ikke fungerer. Barnet er tynn som en strek, urovekkende tynn faktisk.

 

Det er veldig lett for utenforstående forståsegpåere å synse og mene om hva vi har gjort feil og at det er min skyld. Kanskje må man prøve det selv før man innser at livet ikke er svart-hvitt?

 

Jeg kan fint stå og si at det er foreldrenes skyld dersom barna ikke vil gjøre lekser og leksene er en kamp, for hos oss har det alltid gått som en lek. jeg skjønner likevel at det ikke alltid er sånn. Barn er forskjellige og vi strever med forskjellige ting. Det er litt for lettvint å kritisere andre som ikke får til det man selv får til.

 

Og så lurer jeg litt på hva poenget er med å si slike ting. Det kan neppe være for å hjelpe, for det er absolutt ingen hjelp i å få høre slikt. Så da står jeg igjen med det jeg tror er det mest sannsynlige alternativet, at det er for å fremheve seg selv og sin egen vellykkethet.

 

Anonym poster: cf258c2136f3a5c002eab7afbcdf5944

[Gjest Antarctica]

Poenget mitt er at jeg er totalt uenig. Blant annet har jeg et likt forhold til egg, jeg kan ikke spis det. Egget vokser i munnen min og jeg brekker meg. Sånn har det alltid vært. Begge mine barn har blitt eksponert for samme mat. Den ene spiser alt, den andre er mer kresen. Jeg har forsøkt å overbevise dem om å spise alt de får servert, men til slutt er man nødt til å gi dem et annet alternativ. Jeg kan ikke sitte og se å at min datter som allerede ikke har noe å gå på, brekker seg fordi jeg tvinger i henne mat. Det er ikke fordi jeg har skapt henne kresen, men det ligger så mye mer bak det.

 

Hun mener at alle barn liker alt, men det er foreldrene som tillater dem å alltid velge det de liker best. Jeg er totalt uenig. Hun mener allikevel at jeg har skapt et kresent barn.

 

HI

 

Anonym poster: 604f232fd368035c00b72666b56c2b6d

 

Jeg tror ikke du har skapt et kresent barn. Men det høres ut som om det er konsistensen og ikke smaken som er problemet? Det er jo en "følsomhet" vi alle har fra naturens side, at glatte, geleaktige ting ofte byr oss i mot. Klamme glatte ting er jo gjerne råtne og bør spyttes ut, på samme måte som hvis ting lukter bedervet, byr de oss imot ( jeg sliter med lukta på mange oster av den grunn!)

 

Noen greier ikke pølser eller fiskepudding engang på grunn av konsistensen. Du er vel sånn midt på treet mht egg og noen flere ting, egg er er jo glatt og merkelig når det er kokt. Og noen spiser alt unntatt f eks en ting, som sopp eller lutefisk fordi det kjennes klamt i munnen.

 

[Anonym bruker]

Det er helt feil. Jeg trodde alvorlig talt at alle oppegående mennesker visste at kresenhet hos småbarn ikke er tillært!

 

Anonym poster: 541bee03b66855bd33cc82e5cd2fcfd7

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Det vil alltid være noe man ikke liker, men om man nesten ikke liker noe, da er det en feil et sted.. Tror mange slipper for lett unna med "liker ikke", men man skal heller ikke tvinge i barna mat de ikke takler. Mat skal være glede

 

Venninna mi kommer fra et hjem hvor det kun ble servert " norsk" kost, de prøvde aldri noe nytt og alt ble krydret med salt og pepper. Og skulle de være litt rebeller slo de på stortromma med litt grillkrydder neida, var kanskje ikke såå galt, men utrolig kjedelig i matveien var hele gjengen. De lagde alltid det samme, og prøvde aldri noe nytt. Etter jeg kom inn i bildet, og rett og slett truer venninna mi til å smake på nye ting har ting tatt en helomvending. Nå smaker hun med glede, og blir stadig overrasket over hvor mye god mat det egentlig finnes "der ute"

 

Jeg rett og slett banket inn i hodet hennes at "alt du liker i dag har du smakt for første gang en gang" og nå er hun veldig glad for at jeg tvang henne. Det åpnet seg en ny verden i matveien for henne