Hvordan få min bror ut av mine foreldres hus?

[Anonym bruker]

Har en 30 år gammel bror som etter år med forskjellige jobber og utdannelser nå har valgt å sette seg på ræva og nave. Han flyttet inn til våre foreldre og sitter kun innelåst på rommet eller foran tv'en i stua.

 

Han er ekstremt sur og kjefter på foreldrene våre. Om de hinter frem

på om fremtid, jobb etc. får de bare slengt sure kommentarer tilbake.

 

Dette skaper utrolig dårlig stemning, og jeg synes så synd på foreldrene mine. Det har gått så langt at moren min vurderer å leie seg en hybel og flytte inn dit. Hun orker bare ikke å være i huset.

 

Jeg mener de burde sette hardt mot hardt og kreve at han får seg en jobb og et eget sted å bo. Men de synes synd på han og vil derfor ikke "kaste han ut". Selvfølgelig blir han boende. Får jo servert middag og har det behagelig.

 

Han er sint på alt og alle. Politikerne fordi det er så vanskelig å få seg jobb, leilighet osv. Han nekter å ta en "lavstatusjobb". Han vil helst ha en toppjobb med en gang selv om han ikke er kvalifisert.

 

Jeg lurer sterkt på hva han tenker på, og er faktisk redd for at han skriver på noe manifest eller noe...

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

[Gjest Antarctica]

Au, au.

Men det er nok din mor og far som må "kaste" ham ut, de kan jo ikke bare flytte ut selv!

 

Du kan prøve å snakke fornuft med ham, f eks en gang han til en forandring IKKE er sur og gæren? Og klippe ut stillingsannonser han kan søke på? Han trenger nok realitetsorientering mht at han ikke får toppjobber uten arbeidserfaring.

 

Det du i alle fall har lov til å gjøre, er å gi ham svar på tiltale når han er stor i kjeften med foreldrene dine. Du kan godt si høyt "jøss, sånn ville ikke JEG ha snakket til dem som lager middagen min!" eller "vet du hva, nå blir jeg faktisk forbanna på mors/fars vegne!"

 

Endret 25. mars 2013 av Pashla

[Anonym bruker]

Hei igjen! Fortsatt ikke kommet deg ut? Ikke jeg heller

 

Anonym poster: 600ec84cb5d71463304445c0701500c8

[Gjest FinogFjong]

Du KAN melde bekymring til fastlege og nav.

Fastlegen har plikt til å gripe inn dersom det er bekymring for psykisk helse, og nav kan stille krav til aktivitet. De skal også bidra med bolig, men det er ikke enkelt å få han ut, og ikke foreldrene dine gjør noe selv. Er foreldrene dine tafatte, og konflliktsky, så får han jo "lov" til å bo hjemme. Og så lenge de faktisk yter han hotellservice, opprettholder de selv problemet. (Foreldrene dine bidrar faktisk til at han ikke tar tak i problematikken sin, de må realitetsorienteres like mye som bror faktisk...)

[Anonym bruker]

Au, au.

Men det er nok din mor og far som må "kaste" ham ut, de kan jo ikke bare flytte ut selv!

 

Du kan prøve å snakke fornuft med ham, f eks en gang han til en forandring IKKE er sur og gæren? Og klippe ut stillingsannonser han kan søke på? Han trenger nok realitetsorientering mht at han ikke får toppjobber uten arbeidserfaring.

 

Det du i alle fall har lov til å gjøre, er å gi ham svar på tiltale når han er stor i kjeften med foreldrene dine. Du kan godt si høyt "jøss, sånn ville ikke JEG ha snakket til dem som lager middagen min!" eller "vet du hva, nå blir jeg faktisk forbanna på mors/fars vegne!"

 

Jeg har snakket med han og sendt masse mailer. Sagt min hjertens mening. Hjulpet så mye jeg kan. Prøvd å oppmuntre, bruke peptalk, sende linker til relevante jobbannonser og linker til leiligheter jeg vet han kunne fått om han bare hadde hatt fast jobb. Nå har jeg faktisk gitt opp. Får bare negativitet tilbake.

 

Men takk for svar. :-)

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

[Anonym bruker]

Hei igjen! Fortsatt ikke kommet deg ut? Ikke jeg heller

 

Anonym poster: 600ec84cb5d71463304445c0701500c8

 

Jeg? Joda, er ute jeg.

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

[Anonym bruker]

Manifest? Ha ha!

Du kunne faktisk tjent noen kroner på å skrive slike "Fra-virkeligheten"-noveller for Allers!

 

Anonym poster: 600ec84cb5d71463304445c0701500c8

[Gjest Antarctica]

Han er kanskje sjukere enn det dere kan se ved første øyekast, for en frisk voksen mann vil ønske seg arbeid, inntekt og kjæreste. Han vil ikke gå i stå slik din bror har gjort. Så det lukter litt depresjon eller annen psykisk lidelse.

 

Dine foreldre kan faktisk også stille krav, si at han må dokumentere hva han feiler hvis de skal gå med på å beholde han der. Kanskje kan de få dyttet han avgårde til en lege?

[Anonym bruker]

Det er ikke din jobb, men foreldrene dine setter nok stor pris på at du prøver. Men det er de som må sette foten ned. Slutte å vaske klærne og rommet hans og forlange husleie og at han lager middagen noen faste dager hver uke. At de hjelper ham å sette seg ned og søke på jobber osv. De gjør ham enorme bjørnetjenester.

 

Anonym poster: 0c2d43aa76d62f965bddb1f37849e525

[Anonym bruker]

Du KAN melde bekymring til fastlege og nav.

Fastlegen har plikt til å gripe inn dersom det er bekymring for psykisk helse, og nav kan stille krav til aktivitet. De skal også bidra med bolig, men det er ikke enkelt å få han ut, og ikke foreldrene dine gjør noe selv. Er foreldrene dine tafatte, og konflliktsky, så får han jo "lov" til å bo hjemme. Og så lenge de faktisk yter han hotellservice, opprettholder de selv problemet. (Foreldrene dine bidrar faktisk til at han ikke tar tak i problematikken sin, de må realitetsorienteres like mye som bror faktisk...)

 

Helt enig med deg. De trenger en reality check alle tre. Jeg prøver så godt keg kan, men er ikke enkelt når foreldrene mine er så konfliktsky. De velger heller å lide i stillhet.

 

Hvordan kan jeg melde min bekymring til nav og fastlege da? Skrive brev?

 

Takk for svar til deg og. :-)

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

[Anonym bruker]

Han er kanskje sjukere enn det dere kan se ved første øyekast, for en frisk voksen mann vil ønske seg arbeid, inntekt og kjæreste. Han vil ikke gå i stå slik din bror har gjort. Så det lukter litt depresjon eller annen psykisk lidelse.

 

Dine foreldre kan faktisk også stille krav, si at han må dokumentere hva han feiler hvis de skal gå med på å beholdmes e han der. Kanskje kan de få dyttet han avgårde til en lege?

 

Jeg har også tenkt i de baner. For et par år siden var jeg også med han til legen og fikk skaffet han antidepressiva. Men han nektet jo selvfølgelig å ta dem. Og jeg kan jo ikke lure de i han heller. Han mener bestemt at han ikke er deprimert. Det er ikke han det er noe galt med, det er alle amdre!

 

Jeg føler jeg har prøvd det meste.

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

[Anonym bruker]

Det er ikke din jobb, men foreldrene dine setter nok stor pris på at du prøver. Men det er de som må sette foten ned. Slutte å vaske klærne og rommet hans og forlange husleie og at han lager middagen noen faste dager hver uke. At de hjelper ham å sette seg ned og søke på jobber osv. De gjør ham enorme bjørnetjenester.

 

Anonym poster: 0c2d43aa76d62f965bddb1f37849e525

 

Jeg vet det. De syr puter under armene på han, og det har de alltid gjort. Jeg har sagt det til dem. Men likevel så vil de ikke konfrontere han! Jeg blir så oppgitt!! Slitsomt å stå midt oppi dette uten å klare og hjelpe!

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

[Anonym bruker]

Manifest? Ha ha!

Du kunne faktisk tjent noen kroner på å skrive slike "Fra-virkeligheten"-noveller for Allers!

 

Anonym poster: 600ec84cb5d71463304445c0701500c8

 

Haha. Ja, kanskje det. ;-)

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

[Gjest Trulte med to små]

Selv om det egentlig ikke er din jobb å få han ut av dine foreldres hus, så syns jeg det virker som om du er ei grepa jente/dame og jeg syns det virker som en stor innsats du tross alt har gjort mht å prøve å hjelpe familien din!

Selv om de andre er konfliktsky og lite tak i, så har nok du fått porsjonen for alle sammen

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper dine foreldre og bror får opp øynene og gjør noe med saken, for slik du beskriver situasjonen så taper alle om det ikke blir en forandring.

[Gjest FinogFjong]

Du KAN melde bekymring til fastlege og nav.

Fastlegen har plikt til å gripe inn dersom det er bekymring for psykisk helse, og nav kan stille krav til aktivitet. De skal også bidra med bolig, men det er ikke enkelt å få han ut, og ikke foreldrene dine gjør noe selv. Er foreldrene dine tafatte, og konflliktsky, så får han jo "lov" til å bo hjemme. Og så lenge de faktisk yter han hotellservice, opprettholder de selv problemet. (Foreldrene dine bidrar faktisk til at han ikke tar tak i problematikken sin, de må realitetsorienteres like mye som bror faktisk...)

 

Helt enig med deg. De trenger en reality check alle tre. Jeg prøver så godt keg kan, men er ikke enkelt når foreldrene mine er så konfliktsky. De velger heller å lide i stillhet.

 

Hvordan kan jeg melde min bekymring til nav og fastlege da? Skrive brev?

 

Takk for svar til deg og. :-)

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

 

Du kan ringe og be om et møte, da vil de få et mer nyansert bilde av situasjonen enn gjennom en skriftlig melding. Beskriv hva du ser, at han tidligere har slitt med depresjoner etc.

Egentlig synd foreldrene dine ikke evner å ta tak, men kan hende de kan være med å snakke med nav f.eks. så de kan trygges på at det er LOV å stille krav til voksne...

[Anonym bruker]

Du KAN melde bekymring til fastlege og nav.

Fastlegen har plikt til å gripe inn dersom det er bekymring for psykisk helse, og nav kan stille krav til aktivitet. De skal også bidra med bolig, men det er ikke enkelt å få han ut, og ikke foreldrene dine gjør noe selv. Er foreldrene dine tafatte, og konflliktsky, så får han jo "lov" til å bo hjemme. Og så lenge de faktisk yter han hotellservice, opprettholder de selv problemet. (Foreldrene dine bidrar faktisk til at han ikke tar tak i problematikken sin, de må realitetsorienteres like mye som bror faktisk...)

 

Helt enig med deg. De trenger en reality check alle tre. Jeg prøver så godt keg kan, men er ikke enkelt når foreldrene mine er så konfliktsky. De velger heller å lide i stillhet.

 

Hvordan kan jeg melde min bekymring til nav og fastlege da? Skrive brev?

 

Takk for svar til deg og. :-)

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

 

Du kan ringe og be om et møte, da vil de få et mer nyansert bilde av situasjonen enn gjennom en skriftlig melding. Beskriv hva du ser, at han tidligere har slitt med depresjoner etc.

Egentlig synd foreldrene dine ikke evner å ta tak, men kan hende de kan være med å snakke med nav f.eks. så de kan trygges på at det er LOV å stille krav til voksne...

 

De kommer aldri til å bli med på et sånt møte. De mener det er brudd på privatlivet hans.

 

Vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Er helt rådvill, og sliter sånn med å se foreldrene mine så lei seg og langt nede...

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

[Anonym bruker]

Selv om det egentlig ikke er din jobb å få han ut av dine foreldres hus, så syns jeg det virker som om du er ei grepa jente/dame og jeg syns det virker som en stor innsats du tross alt har gjort mht å prøve å hjelpe familien din!

Selv om de andre er konfliktsky og lite tak i, så har nok du fått porsjonen for alle sammen

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper dine foreldre og bror får opp øynene og gjør noe med saken, for slik du beskriver situasjonen så taper alle om det ikke blir en forandring.

 

Tusen takk. :-)

Ja, jeg er den eneste som tar tak i ting her. Vi har enda et søsken også som ikke gjør stort.

 

Jeg er en jente som lider av snill-pike-syndromet og har alltid hatt denne rollen.

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

[Gjest FinogFjong]

Du KAN melde bekymring til fastlege og nav.

Fastlegen har plikt til å gripe inn dersom det er bekymring for psykisk helse, og nav kan stille krav til aktivitet. De skal også bidra med bolig, men det er ikke enkelt å få han ut, og ikke foreldrene dine gjør noe selv. Er foreldrene dine tafatte, og konflliktsky, så får han jo "lov" til å bo hjemme. Og så lenge de faktisk yter han hotellservice, opprettholder de selv problemet. (Foreldrene dine bidrar faktisk til at han ikke tar tak i problematikken sin, de må realitetsorienteres like mye som bror faktisk...)

 

Helt enig med deg. De trenger en reality check alle tre. Jeg prøver så godt keg kan, men er ikke enkelt når foreldrene mine er så konfliktsky. De velger heller å lide i stillhet.

 

Hvordan kan jeg melde min bekymring til nav og fastlege da? Skrive brev?

 

Takk for svar til deg og. :-)

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

 

Du kan ringe og be om et møte, da vil de få et mer nyansert bilde av situasjonen enn gjennom en skriftlig melding. Beskriv hva du ser, at han tidligere har slitt med depresjoner etc.

Egentlig synd foreldrene dine ikke evner å ta tak, men kan hende de kan være med å snakke med nav f.eks. så de kan trygges på at det er LOV å stille krav til voksne...

 

De kommer aldri til å bli med på et sånt møte. De mener det er brudd på privatlivet hans.

 

Vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Er helt rådvill, og sliter sånn med å se foreldrene mine så lei seg og langt nede...

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

-da vil de egentlig ha det sånn da?

Du får si ifra at du ikke orker å høre noe mer negativt om han da, siden de faktisk ønsker å bo sånn...støtt mora di i at det kanskje er lurt av henne å flytte på hybel, sånn at hus-okkupanten slipper...

huff, mener ikke å være krass, men kjenner jeg blir provosert av foreldrene dine, om de syns det er greit, får de la det være, om ikke må de gjøre noe med det da.

Meld bekymring du, til nav og fastlege, og trekk deg ut.

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde sagt at jeg ikke kom til å komme på besøk om ikke broren kunne oppføre seg. Hadde bedt mine foreldre hjem til meg og det skulle ikke være snakk om den stakkars broren.

 

Jeg har ei venninne som er sammen med en dritt. Den mannen er skikkelig stygg med henne (slår ikke, da...) men kommer med mange gloser hver dag. Hun elsker å klage til meg om hvor fæl han er og spør stadig om råd. Men hun gjør ikke noe med det, samma hvor mange råd jeg kommer med. Har sagt i fra at jeg ikke orker å høre noe med det, fordi hun sier bare ha og ja og så er det hjem til drittmannen. Vi har det så mye bedre nå som han ikke er tema! (de få gangene hun vil treffes nå, da..) Kanskje ikke samme situasjon, men du slipper iallefall å forholde deg til det

 

Anonym poster: a98b0bb277c1a3dda85a4c86000cd8c1

[Anonym bruker]

Selv om det egentlig ikke er din jobb å få han ut av dine foreldres hus, så syns jeg det virker som om du er ei grepa jente/dame og jeg syns det virker som en stor innsats du tross alt har gjort mht å prøve å hjelpe familien din!

Selv om de andre er konfliktsky og lite tak i, så har nok du fått porsjonen for alle sammen

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper dine foreldre og bror får opp øynene og gjør noe med saken, for slik du beskriver situasjonen så taper alle om det ikke blir en forandring.

 

Tusen takk. :-)

Ja, jeg er den eneste som tar tak i ting her. Vi har enda et søsken også som ikke gjør stort.

 

Jeg er en jente som lider av snill-pike-syndromet og har alltid hatt denne rollen.

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

 

Alle som mistenkes for depresjon bør også utredes for stoffskiftesykdom:

 

http://www.sommerfugl.net/index.php?option=com_content&view=article&id=64:jeg-er-bitter&catid=1:siste-nytt&Itemid=57

 

Menn rammes også. Midtseksjonen i artikkelen er litt "alternativ" og symptomlisten veldig snever og upresis, men første og siste del bør leses.

 

Stå på, flinke pike! Men ikke slit deg ut - vet det er lettere sagt enn gjort.

 

Anonym poster: 7800c9440d7a5de22e0e9c2f5b45424d

[Anonym bruker]

Du KAN melde bekymring til fastlege og nav.

Fastlegen har plikt til å gripe inn dersom det er bekymring for psykisk helse, og nav kan stille krav til aktivitet. De skal også bidra med bolig, men det er ikke enkelt å få han ut, og ikke foreldrene dine gjør noe selv. Er foreldrene dine tafatte, og konflliktsky, så får han jo "lov" til å bo hjemme. Og så lenge de faktisk yter han hotellservice, opprettholder de selv problemet. (Foreldrene dine bidrar faktisk til at han ikke tar tak i problematikken sin, de må realitetsorienteres like mye som bror faktisk...)

 

Helt enig med deg. De trenger en reality check alle tre. Jeg prøver så godt keg kan, men er ikke enkelt når foreldrene mine er så konfliktsky. De velger heller å lide i stillhet.

 

Hvordan kan jeg melde min bekymring til nav og fastlege da? Skrive brev?

 

Takk for svar til deg og. :-)

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

 

Du kan ringe og be om et møte, da vil de få et mer nyansert bilde av situasjonen enn gjennom en skriftlig melding. Beskriv hva du ser, at han tidligere har slitt med depresjoner etc.

Egentlig synd foreldrene dine ikke evner å ta tak, men kan hende de kan være med å snakke med nav f.eks. så de kan trygges på at det er LOV å stille krav til voksne...

 

De kommer aldri til å bli med på et sånt møte. De mener det er brudd på privatlivet hans.

 

Vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Er helt rådvill, og sliter sånn med å se foreldrene mine så lei seg og langt nede...

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

-da vil de egentlig ha det sånn da?

Du får si ifra at du ikke orker å høre noe mer negativt om han da, siden de faktisk ønsker å bo sånn...støtt mora di i at det kanskje er lurt av henne å flytte på hybel, sånn at hus-okkupanten slipper...

huff, mener ikke å være krass, men kjenner jeg blir provosert av foreldrene dine, om de syns det er greit, får de la det være, om ikke må de gjøre noe med det da.

Meld bekymring du, til nav og fastlege, og trekk deg ut.

 

Vet du, jeg blir provosert selv jeg altså!! De vil jo ikke ha det sånn, men de vil jo ikke gjøre noe med det heller! Blir helt oppgitt...

 

Vi er på påskeferie her nå, men stemningen er så laber. Og barna mine spør jo etter onkel og lurer på hvorfor han bare er på rommet hele dagen.

 

Han var kun ute av rommet sitt i dag tidlig for litt frokost. Ellers har han vært der inne hele tiden. Han har diabetes og er nødt til å spise regelmessig. Jeg er bekymret for at han ligger der inne i insulinsjokk, noe han har havnet masse i før.

 

Dette tærer skikkelig på meg, og jeg blir psykisk sliten av dette. Føler at det hele kommer til å ende i en eller annen tragedie.

 

Takk for at dere tar dere tid til å svare meg. Setter utrolig pris på det! :-)

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde sagt at jeg ikke kom til å komme på besøk om ikke broren kunne oppføre seg. Hadde bedt mine foreldre hjem til meg og det skulle ikke være snakk om den stakkars broren.

 

Jeg har ei venninne som er sammen med en dritt. Den mannen er skikkelig stygg med henne (slår ikke, da...) men kommer med mange gloser hver dag. Hun elsker å klage til meg om hvor fæl han er og spør stadig om råd. Men hun gjør ikke noe med det, samma hvor mange råd jeg kommer med. Har sagt i fra at jeg ikke orker å høre noe med det, fordi hun sier bare ha og ja og så er det hjem til drittmannen. Vi har det så mye bedre nå som han ikke er tema! (de få gangene hun vil treffes nå, da..) Kanskje ikke samme situasjon, men du slipper iallefall å forholde deg til det

 

Anonym poster: a98b0bb277c1a3dda85a4c86000cd8c1

 

Tror jeg kommer til å gjøre det på den måten, ja!

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

[Anonym bruker]

Selv om det egentlig ikke er din jobb å få han ut av dine foreldres hus, så syns jeg det virker som om du er ei grepa jente/dame og jeg syns det virker som en stor innsats du tross alt har gjort mht å prøve å hjelpe familien din!

Selv om de andre er konfliktsky og lite tak i, så har nok du fått porsjonen for alle sammen

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper dine foreldre og bror får opp øynene og gjør noe med saken, for slik du beskriver situasjonen så taper alle om det ikke blir en forandring.

 

Tusen takk. :-)

Ja, jeg er den eneste som tar tak i ting her. Vi har enda et søsken også som ikke gjør stort.

 

Jeg er en jente som lider av snill-pike-syndromet og har alltid hatt denne rollen.

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

 

Alle som mistenkes for depresjon bør også utredes for stoffskiftesykdom:

 

http://www.sommerfugl.net/index.php?option=com_content&view=article&id=64:jeg-er-bitter&catid=1:siste-nytt&Itemid=57

 

Menn rammes også. Midtseksjonen i artikkelen er litt "alternativ" og symptomlisten veldig snever og upresis, men første og siste del bør leses.

 

Stå på, flinke pike! Men ikke slit deg ut - vet det er lettere sagt enn gjort.

 

Anonym poster: 7800c9440d7a5de22e0e9c2f5b45424d

 

Tusen takk for link! Skal jammen nevne det for broren min og få legen hans til å sjekke dette!! :-)

 

HI

 

Anonym poster: d2b34d182bb04fe6f55544bbcc3cb702

[Anonym bruker]

Få dine foreldre til å selge huset sitt og flytte i mindre leilighet med kun et soverom;)

 

Anonym poster: b20ab6ff87ce5cd23d343ecf037cec0a