Dere som ikke er sammen med barnefar

[Anonym bruker]

Hvorfor ble det slutt?

Hvordan har det gått i ettertid?

Hvor gamle var barna og hvordan taklet de det?

 

Jeg tror jeg er sammen med barnefar bare Pga ungene nå... Klarer ikke gå Pga jeg vil føle meg stygg mot mann og barn. Har ikke et bra forhold, mye følelser er borte, og han drar meg sakte men sikkert ned psykisk..

 

Anonym poster: fdfe44f1b7cc3f15820ef570e247f05d

[Gjest Sekretøsa]

Han er psykopat. Jeg gikk når barnet var 1.5 år, det gikk dårlig. Har også gått dårlig i alle år etterpå. Vi kommer aldri til å få til et godt samarbeid.

[Anonym bruker]

han var utro, gikk fra hverandre under graviditeten.

 

Han ser barnet minimalt og barnet vet ikke noe annet.

 

BF gjør det absolutte minimum, har kun kontakt for han har dårlig samvittighet spesielt siden han har ett barn til han bor sammen med.

 

Jeg ønsker minst mulig kontakt da de sammenligner og forskjellsbehandler barna.

 

Anonym poster: 3d0314d4d99effe47576f72791311037

[Anonym bruker]

Jeg gikk da far ble aggressiv mot ene barnet vårt, etter noen år med dårlig forhold og problemer der han har slitt med sinne men første gang han var fysisk mot noen av oss og det var vår lille 1,5 åring. Det vil si far gikk da jeg ga han beskjed om å flytte.

Det er nå 5 år siden og barna han har vært på besøk 5-6 ganger på den tiden (han får de ikke alene pga hva som hendte og har godtatt det uten problem heldigvis) og han har ikke kontakt mellom besøkene.

Jeg har full foreldreansvar (far skrev over på meg frivillig) og barna er vant til at pappa er en person som bare dukker opp nå og da på kort besøk de har ingen forhold til han men vet han er pappa.

Det skal sies jeg har aldri nektet besøk eller kontakt, den dårlige kontakten er kun hans ønske og valg

 

Anonym poster: 75122544f93692c7f05a931dd2cfd1a7

[Anonym bruker]

Hvordan ble fordelingen av barnet/barna?

 

 

Anonym poster: 5d85b3cc6d5f6f0a3789e0a47367f4ac

[Anonym bruker]

Vi gikk fra hverandre fordi han ikke klarte å være ærlig mot meg eller holde seg til bare meg. Så etter 2 år(!) med å "prøve å redde det" for datteren sin del ble det endelig slutt.

 

Ja det er tøft, var forferdelig å si ha det til jenta mi før påske (han skal til familie i et annet land)

 

Vi har henne 50/50 foreløpig, bare gjort det i 1 mnd og det virker som at det går bra. Litt styr, men jeg jobber jo kveld annenhver uke uansett- og vi vil se henne like mye begge to. Han er flink med henne, det er meg han har vært skikkelig dårlig med.

 

Datteren er 2. Hun trasser litt mer nå, men det kan like gjerne være alderen. Hun gleder seg til å dra til pappaen sin og hun gleder seg når hun skal til meg Jeg er hvertfall VELDIG fornøyd med å være uten han. Bare leit at jeg må forholde meg til han resten av livet...

 

Anonym poster: 707f464c647e26334ca0ebff25e257ea

[Anonym bruker]

etter to år med bare krangling fant han ei ny dame og gikk... vi fungerte ikke som kjærester, ville forskjellige ting samt at mye skjedde rundt oss i form av sykdom og dødsfall. I dag fungerer vi godt som venner.

Vi hadde ett barn som var 2 da vi flyttet fra hverandre, barnet slet endel med søvnproblemer i tiden før vi skilte lag og det tok litt tid for at det gikk seg til, men etter at jeg og faren greide å legge kranglingen bak oss så gikk alt seg til. I dag er barnet 4 bor fast hos meg og savner selvsagt pappan innimellom, men siden vi har bra samarbeid og fin tone oss i mellom, virker det ikke som om det påvirker barnet alt for mye at vi ikke bor sammen, barnet var uansett ikke vant til at pappan var der hele tiden før han flyttet heller. Hadde vi fortsatt kranglet hadde kanskje historien vært en annen.

 

Anonym poster: fb5027b0bb8dc779947acb5d6cb6467b

[Gjest Antarctica]

Han gikk fordi han ville ha en annen dame.

 

Samarbeidet er bra i dag. Jeg føler null skyld for forholdets havari, noen er uforbederlige casanovaer.

[Anonym bruker]

Jeg avsluttet forholdet etter flere år med problemer. Han visste ikke hva han ville med livet sitt (nesten 30 år) og jeg ble etter 4 år, lei av å vente på at han skulle ta en avgjørelse angående vår fremtid. Hjalp heller ikke at han ikke bidro noe hverken med barneoppdragelse eller husarbeid. Ble rett og slett møkklei av å være tobarnsmor, hvorav det ene "barnet" var direkte usjarmerende! Skilte oss da barnet var 6 år.

 

Samarbeidet går i bølgedaler, barnefar har ny samboer og nytt barn. Han prioriterer sin nye familie langt mer enn sin sønn som han har 50% av tiden, også når vårt barn er hos dem. Barnet vårt merker dette og er veldig lei seg/skuffet over far. Barnet og jeg har ofte lange samtaler (initiert av barnet) hvor jeg gjør mitt beste for å dekke over fars utilstrekkelighet. Veldig sårt og vanskelig.

 

Har prøvd å ta opp med far i flere år hvordan hans oppførsel påvirker barnet, og tror han skjønner det, for det blir en forbedring i en 2 ukers tid, før vi er tilbake i den gamle tralten igjen. Kan jo ikke akkurat ta opp alt heller, for da kan jeg fort bli stemplet som gal ekskone som prøver å forsure tilværelsen for far og stemor....Må velge mine kampsaker!

 

Barnet vil nå bo mest hos meg, og det tror jeg blir mye bedre for alle parter, inkludert far som åpenbart ikke har kapasitet til å ta seg av sine to barn!

Må legge til at min eksmann har funnet seg en flott jente, som er en meget grei stemor til vårt barn

 

Om jeg var deg, ville jeg begynt med å gå i terapi, både alene og sammen. Man finner ut mye gjennom slike samtaler. Håper det ordner seg for deg, på den ene eller andre måten og ønsker deg masse lykke til HI

 

Anonym poster: 824e6d2e317548cde17952b236d0f3e5

[Anonym bruker]

Han gikk når barnet var 1 år. Var ikke klar for familielivet. Det er 5 år siden nå og vi savner han enda begge to selvom det er gått så lang tid og det er en ny mann i livet vårt.

Samarbeidet går dårlig fordi han prioriterer andre ting fremfor datteren vår. Det sammen med savnet gjør alt veldig vanskelig. Jeg må enda trøste datteren vår ofte fordi hun savner pappan sin. Jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke har blitt vant til at hun ser han sjelden, men jeg prøver og gjøre det beste av det og trøster det beste jeg kan.

 

Anonym poster: 9fee57ee8c4efb24ed1a379314c60024