Langt fra perfekt....

[Anonym bruker]

Men jeg stortrives og det samme gjør barnet mitt.

 

Litt inspirert av forskjellige innlegg gjennom tiden her på bim/dib.

 

Jeg var for ca 1,5 år siden arb.ledig men sønnen min gikk i bhg hver dag. Når han var i bhg brukte jeg tiden til å vaske hjemme, jeg søkte nye jobber, gjorde unna alle ærend og de dagene samboeren hadde fri så brukte vi de til å pleie forholdet litt med en cafetur også gjorde vi unna litt ærend som vi vanligvis ikke får gjort sammen.

Mens han var i bhg fikk jeg også tatt lappen, fortsatt arb.ledig.

 

I sommer kom jeg inn på skole og selv om jeg noen dager har fri fra skolen så er barnet i bhg. De dagene bruker jeg til å gjøre ærend, gjøre lekser osv. Men da har han kortere dager enn til vanlig.

 

Når vi er på bytur sammen, så får han is og bolle.

Han kan få saft i ukedagene, men han elsker vann.

Han ser på tv, han spiller på IPaden men han storkoser seg også med en bok.

vi spiser junk food av og til, men favorittmaten hans er fisk og brokkoli.

Vi er ikke ute hver dag, bor på en plass hvor det kan være veldig kaldt og luftkvaliteten er dårlig så må sjekke den før vi kan gå ut grunnet astma.

 

Vi stortrives i hverandres selskap, men vi trenger fri fra hverandre også.

 

Her er han alltid prioritert, han er elsket og han føler seg trygg.

Av og til velger han å gå i bhg, selv om vi voksne har fri.

 

Men selv om dette passer oss, så betyr ikke det at det er det som rett for alle og da legger jeg meg ikke borti hvordan andre gjør det. Skjønner ikke hvorfor noen tror at pga noe passer for de, må det passe alle.

Jeg vet at alle har forskjellige livssituasjoner og da må de få leve sitt liv på sin måte uten at noen "bedrevitere" skal komme og so at deres oppskrift på livet er så mye bedre og rettere.

 

Anonym poster: 0d51ad8ad12d53fcdf4c08ddb64ff492