Jeg har det ikke bra, men er så feig.

[Anonym bruker]

Jeg har fortalt mannen min at jeg vil skilles. Dette er to måneder siden (men det kom absolutt ikke som lyn fra klar himmel, jeg har nevnt det mange ganger før at jeg var usikker). Det har vært løgner, trolig utroskap (han nekter på tross av bevis), krangling, nedsettende kommentarer, sinne, manipulering osv. Etter å ha lest en del om psykisk mishandling kjenner jeg meg også godt igjen i det..

 

Først pratet vi om det, men han nektet at alle samværsordninger jeg foreslo kunne fungere (vi har barn). Jeg var veldig fleksibel, men alt jeg foreslo ble nedstemt, mens han hadde ingen forslag, utenom at vi skulle fortsette å bo sammen. Han sa vi ikke kom til å finne en løsning uansett.

 

Vi var til mekling, der satt han og var så perfekt, vi skulle selvfølgelig finne en løsning som var best for alle, vi hadde bare ikke kommet dit ennå, vi fikk så en ny time, en måned senere, som er nå til uken..

 

Etter forrige mekling har jeg prøvd å ta opp ting, han har nektet å prate, så har han bare latet som ingenting, og dum som jeg er har jeg gitt opp å snakke. Nå skal vi altså dit igjen, men han later som om vi er det perfekte par, er falskt hyggelig og vil diskutere oppussing og ferier..

 

Jeg vet jeg må ta det opp med han (føler vi må snakke før neste mekling), men jeg vet også at jeg uansett aldri kommer noe sted (vi har aldri noensinne kommet fram til en løsning når vi har diskutert noe, han kan love meg en løsning, men han holder ikke sin del av avtalen).. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal forklare det, for jeg har aldri vært redd for å ta opp ting med noen andre enn han. Han har bare en måte å "halshugge" meg, og har en måte å vri alt over til at det er min skyld. Skal også sies at han ikke egentlig ser problemene vi har hatt, han mener at de tingene jeg ser på som problemer bare eksisterer fordi jeg ser på han på en negativ måte og tolker han negativt (for eks: han var da ikke sint på meg, jeg bare tolker han feil, den utrolig frekke spøken som egentlig ikke var en spøk, men en måte å trykke meg ned på var bare en spøk, og jeg har ikke humor..)

 

Uff, dette ble rotete, jeg måtte bare skrive det av meg. Jeg går rundt med konstant vondt i magen fordi jeg vet at jeg MÅ ta det opp med han, og han later som ingenting og kommer bare til å si at han trodde alt var bra igjen og kjefte på meg for å lage problemer..

 

Noen råd?

 

Anonym poster: ba246e2fed2d6f85e2d122fa42186ab9

[Anonym bruker]

Åh, jeg føler SÅ med deg! Det kunne vært meg som skrev dette innlegget. Ingen som ikke har vært borti en slik fyr vet hvordan det er. Alle tror det er så enkelt som å si det er over/ jeg vil skilles/ hiv ham ut osv... Men det er sannelig ikke lett å bli kvitt noen som ikke vil gå, det kan jeg skrive under på! Eneste jeg kan råde deg til er å være hard, bestemt og ikke fire en tomme. Hvis du lar ting skure og gå, og unngår å ta opp ting forsi det er vanskelig, vil du slite i flere år med dette! Sånn som jeg gjorde... Lykke til!

 

Anonym poster: 294213702eff0f23aa0f72e6ea9e9716

[Anonym bruker]

Det virker som om dere fremdeles bor sammen?

I så fall synes jeg du må få fart i det å flytte fra hverandre, for det virker som om han manipulerer deg og omverdenen veldig. Du kommer ingen vei med en slik mann så lenge han får fortsette å manipulere deg.

 

Gjør evt ett forsøk på å prate med ham før den nye meklingen til uken. Kommer du ingen vei med ham da, avslutter du bare, og så tar dere det på meklingen. Da må du også kreve konkrete ting i meklingen, ikke godta at "dere skal komme med en løsning før neste mekling" - han har tydeligvis ingen intensjoner om å gi slipp på deg.

 

Husk at han har akkurat like stort ansvar som deg til å komme frem til en løsning. Det at han velger å ikke snakke om ting eller ikke gjør noe for å bedre forholdet dere imellom sier jo også en del.

 

Tror du her må manne deg opp og bare stå på ditt!

Og ikke fortsett å leve med ham lenger enn absolutt nødvendig!

 

På neste mekling må du gjøre det klart at enten han vil eller ei så kommer dere ikke til å fortsette å bo sammen. Derfor må han også være villig til å komme frem til en ordning. Hvis han fremdeles setter seg på bakbeina, så er det enda viktigere at du kommer deg bort fra ham - for da tvinger det seg frem en ordning, han må diskutere da. Finn ut hvordan du ønsker det fremover, kom med det som et forslag - og ikke vær så fleksibel at han kan fortsette å si nei til alt.... Vær konkret. Hvis han sier at han ikke er enig i noe når dere er på mekling, så ikke kom med et nytt forslag han kan si nei til også. Sier han nei til et forslag, så kaster du det tilbake til ham, spør ham hva han har som forslag til løsning. Tar han da opp at dere skal fortsette å leve sammen sier du klart at det ikke er aktuelt og at han må innse det. Så spør du ham på nytt om han har forslag til samværsordning. Hvis han ikke har det så legger du frem ditt forslag en gang til (det samme som tidligere).

 

Gjør du det på denne måten så kommer han trolig til å "avsløre" seg selv, hvordan han sabotterer samarbeidet fremover.

 

Så prøv å bare være klar og tydelig hele tiden, ikke gå inn i noe forsvarsstilling eller føl at du er vanskelig - det er han som er vanskelig og urimelig som ikke vil diskutere samværsordninger! Det er han som ikke ønsker å innse realiteten i at dere skal skilles.

 

Gjør det helt klart at du vil skilles, at det ikke er noe å diskutere.

Legg frem det forslaget til samværsordning som passer deg best. Hvis han ikke vil godta det så må han komme med et motforslag - hvis ikke viser han sin urimelighet, og det får de som er med på meklingsmøtet med seg...

 

Lykke til!

 

Anonym poster: 81690b5e251ed1d9414482efe84d9687

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Utrolig godt å at at noen forstår meg, for jeg hadde gruet meg for å skrive dette. Føler meg så ekstremt dum som har "blitt med på" å late som ingenting i en periode nå.

 

Jeg vet jeg må være hard, det er bare så fryktelig vanskelig når han prøver å være så "perfekt".

 

Aner liksom ikke hva jeg skal si..

 

Anonym poster: ba246e2fed2d6f85e2d122fa42186ab9

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Utrolig godt å at at noen forstår meg, for jeg hadde gruet meg for å skrive dette. Føler meg så ekstremt dum som har "blitt med på" å late som ingenting i en periode nå.

 

Jeg vet jeg må være hard, det er bare så fryktelig vanskelig når han prøver å være så "perfekt".

 

Aner liksom ikke hva jeg skal si..

 

Anonym poster: ba246e2fed2d6f85e2d122fa42186ab9

 

Hvis du er klar og tydelig og konsekvent i det du sier på meklingsmøtet så vil han raskt avsløre at han ikke er så perfekt som han prøver å gi inntrykk av.

 

Det er derfor du må være så tydelig som jeg skrev over.

1. Dere kommer til å skilles - det er ikke diskuterbart, det er et fakta han må innse.

2. Du legger frem det forslaget til samværsordning som du mener er best.

3. Hvis han ikke er enig i forslaget så må du ikke begynne å diskutere det, da skal du bare si noe slik som "Ok, du er ikke enig i mitt forslag - hva er ditt konkrete forslag?"

Sier han da at han ikke vil skilles, så går du tilbake til nr 1, så repeterer du ditt forslag, og spør ham så igjen hva som er hans forslag.

4. Hvis han fremdeles ikke kommer med noe forslag, så henvender du deg til de som er med på møtet og spør hvordan dere kan komme videre når han ikke er interessert i å diskutere løsninger.

5. Kommer han med et forslag som er urimelig eller du ikke er enig i, så sier du tydelig hvorfor det ikke kan være en ordning, og så spør du ham direkte hvilket kompromiss han er villig til å komme med. Da kan du evt komme med et lite kompromiss selv før du spør ham om hva han er villig til å kompromisse med.

6. Hvis han ikke er villig til å komme med forslag eller til et konkret kompromiss, så henvender du deg igjen til de som er med på møtet og sier at det ser ut som om dere ikke greier å komme til enighet og så spør du dem hva som er veien videre for dere. Da kan du godt spør om du bør skaffe deg en advokat (noe du trolig uansett bør gjøre).

 

Denne mannen er trolig en mester i å manipulere. Men vet du, det er en ting som er så bra med slike menn.... De ikke er vant med reell motstand, og de er i hvert fall ikke vant med å måtte stilles til ansvar for det de sier eller gjør - eller ikke gjør. Og det er dette du nå kan bruke mot ham!!! Det er derfor du må være klar og tydelig og stille ham konkrete spørsmål som han må komme med svar på, eller be ham komme med konkrete forslag til løsninger. Han er ikke vant med at du er på denne måten, og da vil han trolig avsløre seg ganske fort. Dere har tross alt vært på et meklingsmøte allerede hvor du var løsningsorientert. Hvis han fremdeles ikke har noe forslag å komme med, så avslører han seg også. Er han ikke villig til å diskutere kompromiss så avslører han seg også. Da spør du ham bare hvorfor han ikke er villig til det. Sier han da at han ikke vil skilles, så er du tilbake til punkt nr 1.... og så tar du det på nytt.

 

Bestem deg for at du absolutt ikke skal gå inn i en diskusjon ("krangel") med ham. Du har ikke noe å bevise for ham lenger!

 

Les listen over gang på gang på gang og bestem deg for at du skal holde deg til den. Du må for all del IKKE la deg lure til å gå inn i en diskusjon hvor han beskylder deg for noe eller noe lignende. Hold deg til saken. Og saken er:

- dere SKAL skilles.

- dere SKAL komme frem til en samværsordning.

 

Uansett så synes jeg du skal skaffe deg en advokat, HI!

Dette er spesielt viktig når man har med en manipulerende og kontrollerende mann å gjøre. Du trenger noen som kan stå på din side og som kan støtte deg.

 

Igjen, lykke til!

 

# 3

 

Anonym poster: 81690b5e251ed1d9414482efe84d9687

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du tok deg tid til å gi så mange gode råd! Det setter jeg pris på!

 

Flere med innspill?

 

Anonym poster: ba246e2fed2d6f85e2d122fa42186ab9