Hva kan jeg gjøre? (Stebarn)

[Anonym bruker]

Stedatteren min har i dag fått høre noen sannhetens ord om moren for første gang. Hun har fått forklart at moren faktisk ikke alltid er ærlig, og at hun (også) gjør ting som gjør at forholdet mellom far og mor er, mildt sagt, betent. Hun er bare 11 år, er helt knust og har mistet all tiltro til moren sin jeg føler veldig skyld i dette, for det var jeg som forsnakket meg og som gjorde at faren og jeg måtte legge kortene litt mer på bordet enn tidligere. Hun fikk nok mer info enn hun var klar over. Hun er nå redd for konsekvensene fra mor om hun ikke greier å skjule at hun er sint. Det er ikke snakk om mishandling og sånn, men det er en reell fare for at hun ikke får komme hit på en stund. En ting er konsekvensen ifht fremtidig samvær, men hvordan kan vi nå hjelpe datteren til å ikke være så skuffet og sint på moren sin? Vi ønsker jo veldig gjerne at de to skal ha en god relasjon, og ønsker virkelig ikke dette. Ei heller ønsker vi at jenta skal gå og grue seg! Hva tror dere kan hjelpe henne?

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Hva iallverden fikk dere til å bestemme dere for å si noen sannhetens ord om mammaen til en ung jente på 11 år?

 

Voksenproblemer holder man innenfor oss voksne imellom. Man innvolverer ikke barna.

 

Stakkars jente

[Anonym bruker]

Det må være grove beskyldninger dere har kommet med siden hun reagerer såpass!

 

Vet ikke hva der kan gjøre for å bøte på dette, tror dere har ødelagt mye. Både for jenta og for dere selv.

Stakkars jente! Visse ting skal barn skånes for, og jeg syns det er skremmende at du mener du har rett til å ødelegge så masse for andre.

 

Anonym poster: ebd0848bd093ddb957a504fdfd27ec44

[Anonym bruker]

Fordi moren har bestemt at jenta ikke får være med på påskeferie. Jeg trodde hun visste det, og sa at jeg kom til å savne henne i påsken. Jeg skulle egentlig reist på venninnemiddag og ikke sett henne. Hun visste ikke dette, og skjønte med en gang at det var trøbbel på ferde igjen. Hun visste også at moren akkurat hadde løyet henne rett opp i ansiktet.. Vi var nødt til å forklare litt.

 

Når det er sagt prøvde jeg å hente meg inn, men hun gjennomskuet det. Dette har vært en betent konflikt i mange år, så det er jo ikke som at dette er noe nytt for henne. Men hun har aldri opplevd tatt moren i dette før...

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

[Anonym bruker]

Det var nok ikke helt smart av dere.

 

Har selv hatt et mangeårig betent forhold til mitt eldste barns far. Gjorde hva jeg kunne for å skjule det, selvsagt fikk han med seg mye men ikke alt og slettes ikke alltid sannheten. Veldig ofte satt jeg der som den store stygge ulven ut fra usannhetene hans far og daværende stemor fortalte han og alle andre.

Da han var 15 år og vi en dag var ute og kjørte alene uten søsken og stefar kommer det ganske direkte spørsmål om en del stygge episoder hvor jeg ble stemplet som den slemme. Han insisterte på sannheten og den fikk han, en litt innpakket sådann. Han ble sjokkert og konkluderte med at: mamma har alltid vært der samme hva, støttet og beskyttet. Han så også pappa i et litt annet lys. Merker at han er mer kritisk mot faren og den nye stemoren, sluker ikke alt som sies rått lengre. Rett etter at disse spørsmålene han kom valgte han og flytte til meg permanent. Bodde 50/50 før.

 

Sannheten kommer som regel for en dag. Men barnet må være modent nok til å takkle det og det er nok ikke stedatteren din.

 

Anonym poster: ee287385ab4cd1b0235ad46257dd0c69

[Anonym bruker]

Dette er skammelig gjort av dere!

Jeg har selv et betent forhold til mitt barns far, men kommer ALDRI til å fortelle ungen sannheten. Det er ikke nødvendig, for konflikten mellom faren og meg kan hun skjermes for, uansett alder.

 

Anonym poster: 6610cc864461c999474bbf27b2f0a981

[Anonym bruker]

Det må være grove beskyldninger dere har kommet med siden hun reagerer såpass!

 

Vet ikke hva der kan gjøre for å bøte på dette, tror dere har ødelagt mye. Både for jenta og for dere selv.

Stakkars jente! Visse ting skal barn skånes for, og jeg syns det er skremmende at du mener du har rett til å ødelegge så masse for andre.

 

Anonym poster: ebd0848bd093ddb957a504fdfd27ec44

 

Det kan vel tenkes at moren har ødelagt i mange år, og at jeg denne gangen ikke greide å dekke over... Har brukt hele kvelden på å snakke med jenta om at mammaen hennes ikke gjør dette for å være slem, men fordi hun savner jenta si når hun er borte etc.. Men ungen har nok satt 2 og 2 sammen og skjønt at moren faktisk gjør mye for å ødelegge. Jeg tipper hun har mistenkt dette hele tiden, men aldri sett det så tydelig. Det hun sier selv er at hun alltid har lurt, fordi de tingene moren sier ofte ikke høres logisk ut... Men selvsagt vil et barn unnskylde sin mor i det lengste.

 

I stedet for å kritisere og trekke grunnløse konklusjoner hadde det vært fint med noen råd..

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

[Anonym bruker]

Vi har jo ikke fortalt sannheten da.. NOEN SANNHETENS ORD, skrev jeg! Kanskje som å skyte seg selv i foten her inne... Men datteren skjønte altså dette selv, det er ikke vi som har sagt noe! Hva skulle vi gjort? Sagt at ja, du skal være med? Og stått på det? Selv om hun i morgen ville funnet ut at alle 4 i livet har løyet til henne? Er det virkelig bedre?

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Mitt råd: Familievernkotoret.

 

Far og mor må møtes til samtale, UTEN BARN, i et forsøk på å rydde opp i rotet. Dette går utover barna og ingen av dere hjelper til.

Far og mor få få hjelp til dette.

[Anonym bruker]

Dere undervurderer nok dette litt... Saken ligger hos bv, mor nekter å møte i fvk og hovedforhandling om hovedomsorg er rett rundt hjørnet. Psykolograpport har akkurat konkludert med at det anbefales samvær under oppsyn med mor. At barnet holdes upåvirket er helt umulig! Men vi ønsker allikevel ikke dette for henne nå..

 

Det er nemlig ikke alltid far og stemor er det egentlige problemet! Nå har vi ikke greid å skjule dette, og ber om hjelp... Selvsagt skulle ting vært anderledes, men sånn er det ikke

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Dere undervurderer nok dette litt... Saken ligger hos bv, mor nekter å møte i fvk og hovedforhandling om hovedomsorg er rett rundt hjørnet. Psykolograpport har akkurat konkludert med at det anbefales samvær under oppsyn med mor. At barnet holdes upåvirket er helt umulig! Men vi ønsker allikevel ikke dette for henne nå..

 

Det er nemlig ikke alltid far og stemor er det egentlige problemet! Nå har vi ikke greid å skjule dette, og ber om hjelp... Selvsagt skulle ting vært anderledes, men sånn er det ikke

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

 

Men hvorfor sier du ikke noe om dette i hovedinnlegget? Vi er ikke tankelesere, vet du

[Anonym bruker]

Dere undervurderer nok dette litt... Saken ligger hos bv, mor nekter å møte i fvk og hovedforhandling om hovedomsorg er rett rundt hjørnet. Psykolograpport har akkurat konkludert med at det anbefales samvær under oppsyn med mor. At barnet holdes upåvirket er helt umulig! Men vi ønsker allikevel ikke dette for henne nå..

 

Det er nemlig ikke alltid far og stemor er det egentlige problemet! Nå har vi ikke greid å skjule dette, og ber om hjelp... Selvsagt skulle ting vært anderledes, men sånn er det ikke

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

 

Hva er du egentlig ute etter?

 

Du kommer med mer og mer informasjon etter som du får mer og mer kritikk.

Når bv og andre instanser allerede er innblandet vil jeg påstå det er enda verre og la jenta få innsyn i konflikten mellom foreldrene.

 

Anonym poster: ebd0848bd093ddb957a504fdfd27ec44

[Anonym bruker]

Vet ikke hva jeg skal råde deg til jeg, annet enn å prøve å ikke gjøre saken værre enn den allerede er. Ingen er perfekte, ei heller du HI. Men her inne må du nok forvente litt kritikk med et sånt innlegg... Du mente tydeligvis ikke å forsnakke deg. Dette er tydeligvis en sak som går sin gang i bv, og nå må du og barnets far prøve å støtte og ta vare på jenta så godt dere kan. Det fører sjeldent noe godt med seg å snakke negativt om et barns forelder, barn er utrolig lojale, og jenta er nok ufattelig gla i sin mor. Dere har sikkert sagt nok om moren hennes nå, så la det ligge med det. Hun får tidsnok oppleve og kjenne realiteten av situasjonen. Har hun spørsmål, så prøv å svare så godt dere kan, uten å stille moren hennes i et dårlig lys. Jenta trenger masse kjærlighet og omsorg. Lykke til HI

 

Anonym poster: 32fc19fe5450309b7241ee540eaf8046

[Anonym bruker]

Jeg mener egentlig det er irrelevant å diskutere hvorvidt vi burde gjort det vi gjorde, og å måtte blottlegge alle saken fakta for at folk skal være villig til å hjelpe.. Derfor sa jeg ikke noe mer. Som jeg skriver i hovedinnlegget har vi, uten å ønske det, måttet bekrefte for en 11-åring at moren hennes lyver. Reaksjonen hennes er ekstremt sterk, og det har sine grunner. Vi synes dette er forferdelig, så vi ønsker derfor å hjelpe henne med de negative tankene hun har rundt dette. Det er rett og dit jeg vil.

 

Det er åpenbart at dette ikke burde skjedd! Selvsagt! Men at vi har gjort dette med vilje eller for å ødelegge mellom mor og barn er rett og slett grunnløse beskyldninger. Det fremgår vel tydelig av hovedinnlegget at dette ikke er noe jeg er særlig stolt av!

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

[Anonym bruker]

Synes faktisk det var bra sagt av dere. Jenta er såpass stor at hun etterhvert vil forstå hvis moren er egoist på en eller anen måte så hvorfor ikke bar la datteren få vite sannheten selv om det sårer? Barn forstår mer enn vi tror! Synes det virker som alt i alt du bryr deg veldig mye om din stedatter og vil hennes beste.

 

Anonym poster: 7050af55b25f173b60177d56bf18099e

[Anonym bruker]

Vet ikke hva jeg skal råde deg til jeg, annet enn å prøve å ikke gjøre saken værre enn den allerede er. Ingen er perfekte, ei heller du HI. Men her inne må du nok forvente litt kritikk med et sånt innlegg... Du mente tydeligvis ikke å forsnakke deg. Dette er tydeligvis en sak som går sin gang i bv, og nå må du og barnets far prøve å støtte og ta vare på jenta så godt dere kan. Det fører sjeldent noe godt med seg å snakke negativt om et barns forelder, barn er utrolig lojale, og jenta er nok ufattelig gla i sin mor. Dere har sikkert sagt nok om moren hennes nå, så la det ligge med det. Hun får tidsnok oppleve og kjenne realiteten av situasjonen. Har hun spørsmål, så prøv å svare så godt dere kan, uten å stille moren hennes i et dårlig lys. Jenta trenger masse kjærlighet og omsorg. Lykke til HI

 

Anonym poster: 32fc19fe5450309b7241ee540eaf8046

 

Takk for råd! Jenta gråter og er redd for hva mor skal si når hun finner det ut. Vi har prøvd alt! Så jeg føler vi må si noe.. Vi har i grunn ikke sagt så mye, annet enn å forklare at av og til lyver folk. Både voksne og barn, og at oftest lyver man for å skåne, ikke for å såre.. Men jenta er smart! Hun ringte selv moren nå i stad igjen og sa at hun kom til å savne henne ferien. Moren jattet med. Jeg forstår jo at dette er beintøft for en liten jente.....

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

[Anonym bruker]

Dere undervurderer nok dette litt... Saken ligger hos bv, mor nekter å møte i fvk og hovedforhandling om hovedomsorg er rett rundt hjørnet. Psykolograpport har akkurat konkludert med at det anbefales samvær under oppsyn med mor. At barnet holdes upåvirket er helt umulig! Men vi ønsker allikevel ikke dette for henne nå..

 

Det er nemlig ikke alltid far og stemor er det egentlige problemet! Nå har vi ikke greid å skjule dette, og ber om hjelp... Selvsagt skulle ting vært anderledes, men sånn er det ikke

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

 

Hva er du egentlig ute etter?

 

Du kommer med mer og mer informasjon etter som du får mer og mer kritikk.

Når bv og andre instanser allerede er innblandet vil jeg påstå det er enda verre og la jenta få innsyn i konflikten mellom foreldrene.

 

Anonym poster: ebd0848bd093ddb957a504fdfd27ec44

 

Det er jeg enig i! Men hva skulle vi gjort?

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 23:24. Får ikke til å kopiere innlegg, skriver fra mobilen. Det er tydelig at du/dere er fryktelig gla i jenta, hun er heldig som har dere, siden moren tydeligvis ikke er helt til å stole på. Ihvertfall ikke ifølge det du sier. Da er det enda viktigere at dere viser at DERE er til å stole på, og som sagt støtter jenta og viser omsorg og kjærlighet i bøtter og spann. Det er ingenting som er værre for et barn enn å føle seg sviktet av mamma eller pappa. Prøv å ikke si så mye mer, hun har allerede forstått mye og kommer til å oppleve enda mere. Jeg har selv en idiot til eks, og har svelget mange kameler opp igjennom åra for å skåne barna mine. Har heldigvis aldri trengt å fortelle barna mine hvordan faren deres egentlig kan være. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre, inntil den dagen de blir store nok til å eventuelt oppdage det selv. Spør de meg rett ut, kan set hende jeg svarer. Men håper jeg aldri trenger å si noe negativt om faren deres. Det kan umulig være en god følelse. Poenget er, ikke fortell mer nå, enn det som nødvendig er. Ta vare på henne så godt dere kan så lenge hun er hos dere. Det er vel det beste dere kan gjøre nå

 

Anonym poster: 32fc19fe5450309b7241ee540eaf8046

[Anonym bruker]

Oppdatering: Jenta har det mye bedre. Hun valgte å selv snakke med moren sin om at hun var lei seg pga at hun hadde skjønt at hun ikke skulle på ferie, og at mor ikke hadde vært ærlig med henne på dette. Hun lurte også på hvorfor hun ikke fikk være med, når det var tydelig at vi ville ha henne der. (Tidligere er hun tydeligvis blitt fortalt at vi ikke ønsker henne der og at det er derfor ferier blir avlyst i siste liten) Moren viste seg fra en litt mer ydmyk side en normalt og snakket med datteren om at hun ønsket at hun skulle kose seg hos oss i helgen og derfor ikke sa noe. Hun mente også at hun ble veldig overrasket over at pappa plutselig ville ha henne med, og om det er sant skulle hun selvsagt få lov (...). Så da er hun med på ferie i dag

 

Vi prater om det når hun trenger det, men utover dagen i går trengte hun ikke å prate mer. Hun har nå skjønt at moren ikke lyver for å være slem mot henne, men nettopp fordi mamma er glad i henne og ønsker å være mer sammen med henne. I tillegg har hun endelig fått avkreftet noe hun har gnagd på lenge. Nemlig at pappaen og jeg ikke er glad i henne. Hun trengte rett og slett å høre at det moren sier ikke er sant. (Vi har ikke ant at det har vært så ille). Så nå vet hun at hun har 4 foreldre som er glad i henne og vil hennes beste. Kranglingen mellom mamma og pappa er fordi de ikke liker hverandre, ikke fordi hun gjør noe feil..

 

Jeg synes i utgangspunktet at dette er litt vel mye info for en 11-åring, men hun takler det bra foreløpig. Vi vil selvsagt følge nøye med, og hjelpe om det trengs.

 

Moralen i historien, og grunnen til at jeg skriver en oppdatering er følgende: Det er åpenbart at barn bør skjermes fra krangling og sannheter om foreldrene. Men i noen tilfeller er ikke det mulig. Noen ganger skjønner barna selv, og når de ikke får tydelige svar fra foreldrene (som ønsker å skjerme) trekker de egne konklusjoner. De egne konklusjonene er i mange tilfeller mye verre enn sannheten. Spesielt om sannheten kommer i barnevennlig versjon, med fokus på det positive. Alle scenarier er ikke perfekte, og da må man velge den beste løsningen av de ondene som man har tilgjengelig. I vårt tilfelle burde vi vært ærlige med jenta for lenge siden!

 

 

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

[Anonym bruker]

Oppdatering: Jenta har det mye bedre. Hun valgte å selv snakke med moren sin om at hun var lei seg pga at hun hadde skjønt at hun ikke skulle på ferie, og at mor ikke hadde vært ærlig med henne på dette. Hun lurte også på hvorfor hun ikke fikk være med, når det var tydelig at vi ville ha henne der. (Tidligere er hun tydeligvis blitt fortalt at vi ikke ønsker henne der og at det er derfor ferier blir avlyst i siste liten) Moren viste seg fra en litt mer ydmyk side en normalt og snakket med datteren om at hun ønsket at hun skulle kose seg hos oss i helgen og derfor ikke sa noe. Hun mente også at hun ble veldig overrasket over at pappa plutselig ville ha henne med, og om det er sant skulle hun selvsagt få lov (...). Så da er hun med på ferie i dag

 

Vi prater om det når hun trenger det, men utover dagen i går trengte hun ikke å prate mer. Hun har nå skjønt at moren ikke lyver for å være slem mot henne, men nettopp fordi mamma er glad i henne og ønsker å være mer sammen med henne. I tillegg har hun endelig fått avkreftet noe hun har gnagd på lenge. Nemlig at pappaen og jeg ikke er glad i henne. Hun trengte rett og slett å høre at det moren sier ikke er sant. (Vi har ikke ant at det har vært så ille). Så nå vet hun at hun har 4 foreldre som er glad i henne og vil hennes beste. Kranglingen mellom mamma og pappa er fordi de ikke liker hverandre, ikke fordi hun gjør noe feil..

 

Jeg synes i utgangspunktet at dette er litt vel mye info for en 11-åring, men hun takler det bra foreløpig. Vi vil selvsagt følge nøye med, og hjelpe om det trengs.

 

Moralen i historien, og grunnen til at jeg skriver en oppdatering er følgende: Det er åpenbart at barn bør skjermes fra krangling og sannheter om foreldrene. Men i noen tilfeller er ikke det mulig. Noen ganger skjønner barna selv, og når de ikke får tydelige svar fra foreldrene (som ønsker å skjerme) trekker de egne konklusjoner. De egne konklusjonene er i mange tilfeller mye verre enn sannheten. Spesielt om sannheten kommer i barnevennlig versjon, med fokus på det positive. Alle scenarier er ikke perfekte, og da må man velge den beste løsningen av de ondene som man har tilgjengelig. I vårt tilfelle burde vi vært ærlige med jenta for lenge siden!

 

 

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

 

Ingenting her henger på greip!

 

Du skriver lengre opp: "Saken ligger hos bv, mor nekter å møte i fvk og hovedforhandling om hovedomsorg er rett rundt hjørnet. Psykolograpport har akkurat konkludert med at det anbefales samvær under oppsyn med mor"

 

Men nå er plutselig alt greit, mor er glad i barnet og alle er happy happy.

 

Ehh.....

 

Anonym poster: da07bd8dd885febb91c9332dc91a2153

[Anonym bruker]

Oppdatering: Jenta har det mye bedre. Hun valgte å selv snakke med moren sin om at hun var lei seg pga at hun hadde skjønt at hun ikke skulle på ferie, og at mor ikke hadde vært ærlig med henne på dette. Hun lurte også på hvorfor hun ikke fikk være med, når det var tydelig at vi ville ha henne der. (Tidligere er hun tydeligvis blitt fortalt at vi ikke ønsker henne der og at det er derfor ferier blir avlyst i siste liten) Moren viste seg fra en litt mer ydmyk side en normalt og snakket med datteren om at hun ønsket at hun skulle kose seg hos oss i helgen og derfor ikke sa noe. Hun mente også at hun ble veldig overrasket over at pappa plutselig ville ha henne med, og om det er sant skulle hun selvsagt få lov (...). Så da er hun med på ferie i dag

 

Vi prater om det når hun trenger det, men utover dagen i går trengte hun ikke å prate mer. Hun har nå skjønt at moren ikke lyver for å være slem mot henne, men nettopp fordi mamma er glad i henne og ønsker å være mer sammen med henne. I tillegg har hun endelig fått avkreftet noe hun har gnagd på lenge. Nemlig at pappaen og jeg ikke er glad i henne. Hun trengte rett og slett å høre at det moren sier ikke er sant. (Vi har ikke ant at det har vært så ille). Så nå vet hun at hun har 4 foreldre som er glad i henne og vil hennes beste. Kranglingen mellom mamma og pappa er fordi de ikke liker hverandre, ikke fordi hun gjør noe feil..

 

Jeg synes i utgangspunktet at dette er litt vel mye info for en 11-åring, men hun takler det bra foreløpig. Vi vil selvsagt følge nøye med, og hjelpe om det trengs.

 

Moralen i historien, og grunnen til at jeg skriver en oppdatering er følgende: Det er åpenbart at barn bør skjermes fra krangling og sannheter om foreldrene. Men i noen tilfeller er ikke det mulig. Noen ganger skjønner barna selv, og når de ikke får tydelige svar fra foreldrene (som ønsker å skjerme) trekker de egne konklusjoner. De egne konklusjonene er i mange tilfeller mye verre enn sannheten. Spesielt om sannheten kommer i barnevennlig versjon, med fokus på det positive. Alle scenarier er ikke perfekte, og da må man velge den beste løsningen av de ondene som man har tilgjengelig. I vårt tilfelle burde vi vært ærlige med jenta for lenge siden!

 

 

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

 

Ingenting her henger på greip!

 

Du skriver lengre opp: "Saken ligger hos bv, mor nekter å møte i fvk og hovedforhandling om hovedomsorg er rett rundt hjørnet. Psykolograpport har akkurat konkludert med at det anbefales samvær under oppsyn med mor"

 

Men nå er plutselig alt greit, mor er glad i barnet og alle er happy happy.

 

Ehh.....

 

Anonym poster: da07bd8dd885febb91c9332dc91a2153

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

[Anonym bruker]

Oppdatering: Jenta har det mye bedre. Hun valgte å selv snakke med moren sin om at hun var lei seg pga at hun hadde skjønt at hun ikke skulle på ferie, og at mor ikke hadde vært ærlig med henne på dette. Hun lurte også på hvorfor hun ikke fikk være med, når det var tydelig at vi ville ha henne der. (Tidligere er hun tydeligvis blitt fortalt at vi ikke ønsker henne der og at det er derfor ferier blir avlyst i siste liten) Moren viste seg fra en litt mer ydmyk side en normalt og snakket med datteren om at hun ønsket at hun skulle kose seg hos oss i helgen og derfor ikke sa noe. Hun mente også at hun ble veldig overrasket over at pappa plutselig ville ha henne med, og om det er sant skulle hun selvsagt få lov (...). Så da er hun med på ferie i dag

 

Vi prater om det når hun trenger det, men utover dagen i går trengte hun ikke å prate mer. Hun har nå skjønt at moren ikke lyver for å være slem mot henne, men nettopp fordi mamma er glad i henne og ønsker å være mer sammen med henne. I tillegg har hun endelig fått avkreftet noe hun har gnagd på lenge. Nemlig at pappaen og jeg ikke er glad i henne. Hun trengte rett og slett å høre at det moren sier ikke er sant. (Vi har ikke ant at det har vært så ille). Så nå vet hun at hun har 4 foreldre som er glad i henne og vil hennes beste. Kranglingen mellom mamma og pappa er fordi de ikke liker hverandre, ikke fordi hun gjør noe feil..

 

Jeg synes i utgangspunktet at dette er litt vel mye info for en 11-åring, men hun takler det bra foreløpig. Vi vil selvsagt følge nøye med, og hjelpe om det trengs.

 

Moralen i historien, og grunnen til at jeg skriver en oppdatering er følgende: Det er åpenbart at barn bør skjermes fra krangling og sannheter om foreldrene. Men i noen tilfeller er ikke det mulig. Noen ganger skjønner barna selv, og når de ikke får tydelige svar fra foreldrene (som ønsker å skjerme) trekker de egne konklusjoner. De egne konklusjonene er i mange tilfeller mye verre enn sannheten. Spesielt om sannheten kommer i barnevennlig versjon, med fokus på det positive. Alle scenarier er ikke perfekte, og da må man velge den beste løsningen av de ondene som man har tilgjengelig. I vårt tilfelle burde vi vært ærlige med jenta for lenge siden!

 

 

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

 

Ingenting her henger på greip!

 

Du skriver lengre opp: "Saken ligger hos bv, mor nekter å møte i fvk og hovedforhandling om hovedomsorg er rett rundt hjørnet. Psykolograpport har akkurat konkludert med at det anbefales samvær under oppsyn med mor"

 

Men nå er plutselig alt greit, mor er glad i barnet og alle er happy happy.

 

Ehh.....

 

Anonym poster: da07bd8dd885febb91c9332dc91a2153

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

 

Ok - jeg må tydeligvis forklare dette med teskje..... Alt er langtfra happy! Det er helvete uten sidestykke for oss voksne. Denne oppdateringen var ut fra barnet. Å skrive side opp og side ned om hvor jævelig dette er har ingen hensikt. Som jeg sa, ønsket jeg å forklare at det å gi litt sannhet til barn ikke alltid er så dumt, om alternative å skjerme ikke er der. Men nå har jenta det bra. Hun er ikke sint på moren sin, og er i grunn bare lettet over de svarene hun fikk lørdag. At vi voksne vet mer enn hun vet nå er da vitterlig ubetydelig!

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

[Anonym bruker]

Oppdatering: Jenta har det mye bedre. Hun valgte å selv snakke med moren sin om at hun var lei seg pga at hun hadde skjønt at hun ikke skulle på ferie, og at mor ikke hadde vært ærlig med henne på dette. Hun lurte også på hvorfor hun ikke fikk være med, når det var tydelig at vi ville ha henne der. (Tidligere er hun tydeligvis blitt fortalt at vi ikke ønsker henne der og at det er derfor ferier blir avlyst i siste liten) Moren viste seg fra en litt mer ydmyk side en normalt og snakket med datteren om at hun ønsket at hun skulle kose seg hos oss i helgen og derfor ikke sa noe. Hun mente også at hun ble veldig overrasket over at pappa plutselig ville ha henne med, og om det er sant skulle hun selvsagt få lov (...). Så da er hun med på ferie i dag

 

Vi prater om det når hun trenger det, men utover dagen i går trengte hun ikke å prate mer. Hun har nå skjønt at moren ikke lyver for å være slem mot henne, men nettopp fordi mamma er glad i henne og ønsker å være mer sammen med henne. I tillegg har hun endelig fått avkreftet noe hun har gnagd på lenge. Nemlig at pappaen og jeg ikke er glad i henne. Hun trengte rett og slett å høre at det moren sier ikke er sant. (Vi har ikke ant at det har vært så ille). Så nå vet hun at hun har 4 foreldre som er glad i henne og vil hennes beste. Kranglingen mellom mamma og pappa er fordi de ikke liker hverandre, ikke fordi hun gjør noe feil..

 

Jeg synes i utgangspunktet at dette er litt vel mye info for en 11-åring, men hun takler det bra foreløpig. Vi vil selvsagt følge nøye med, og hjelpe om det trengs.

 

Moralen i historien, og grunnen til at jeg skriver en oppdatering er følgende: Det er åpenbart at barn bør skjermes fra krangling og sannheter om foreldrene. Men i noen tilfeller er ikke det mulig. Noen ganger skjønner barna selv, og når de ikke får tydelige svar fra foreldrene (som ønsker å skjerme) trekker de egne konklusjoner. De egne konklusjonene er i mange tilfeller mye verre enn sannheten. Spesielt om sannheten kommer i barnevennlig versjon, med fokus på det positive. Alle scenarier er ikke perfekte, og da må man velge den beste løsningen av de ondene som man har tilgjengelig. I vårt tilfelle burde vi vært ærlige med jenta for lenge siden!

 

 

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

 

Ingenting her henger på greip!

 

Du skriver lengre opp: "Saken ligger hos bv, mor nekter å møte i fvk og hovedforhandling om hovedomsorg er rett rundt hjørnet. Psykolograpport har akkurat konkludert med at det anbefales samvær under oppsyn med mor"

 

Men nå er plutselig alt greit, mor er glad i barnet og alle er happy happy.

 

Ehh.....

 

Anonym poster: da07bd8dd885febb91c9332dc91a2153

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

 

Ok - jeg må tydeligvis forklare dette med teskje..... Alt er langtfra happy! Det er helvete uten sidestykke for oss voksne. Denne oppdateringen var ut fra barnet. Å skrive side opp og side ned om hvor jævelig dette er har ingen hensikt. Som jeg sa, ønsket jeg å forklare at det å gi litt sannhet til barn ikke alltid er så dumt, om alternative å skjerme ikke er der. Men nå har jenta det bra. Hun er ikke sint på moren sin, og er i grunn bare lettet over de svarene hun fikk lørdag. At vi voksne vet mer enn hun vet nå er da vitterlig ubetydelig!

 

Anonym poster: 4504a2778c6704dfb5c49745724ef0cd

 

Ok, trollemor

 

Anonym poster: da07bd8dd885febb91c9332dc91a2153

[mamma_til_gutt]

Trollemor? Seriøst? Hva i alle dager er det som får deg til å si det? Det kan faktisk tenkes at det finnes situasjoner i verden, hvor DIB-fasiten ikke fungerer! Jeg blir faktisk ekstremt provosert over alle beskyldningene som kom i denne tråden, kun fordi jeg er stemor og derfor på automatikk ikke er glad i denne jenta. At det viser seg at jeg faktisk ikke var drittkjerring, og ondskapen min faktisk endte godt er kanskje et sjokk, men det betyr ikke at jeg troller. For å understreke dette signerer jeg med nick!

[Anonym bruker]

Jeg mener vi skal være ærlige med barna, så når eksen min sa han ikke kunne ha barna sa jeg til dem hva far sa til meg.

 

Stemor og far bør si til jenta når mor nekter henne og være med på ferie, for hvem vil vel ha skylda for noe en ikke er skyld i, og når mor sier noe må jo far og stemor få forsvare seg.

 

Anonym poster: f349d7653c710ff4943b53c5eca4baf1