3 åring med null respekt...hjelp (langt)

[tuppelure82]

Blir gal av 3-åringen vår. Hun eier ikke respekt.

I dag klikka hun totalt. Hun og pappaen satt og perlet, og plutselig bestemmer hun seg får å kaste alle perlene veggimellom.

Hun får klar beskjed om å gi seg, men fortsetter. Da hun skulle ned fra tripp-trapp stolen sin så glir hun. Da bruker hun det til å fortsette hylgriningen og tar helt av. Hun kaster rundt seg alt hun finner og ødelegger påskepynt hun har laget i barnehagen. Hun biter og sparker mannen min. Hun hyler og kaster seg rundt. I sånne situasjoner er det umulig å snakke til henne.

Hun blir sendt til rommet sitt i håp om å roe seg ned, men i stedet så raserer hun det. Alle leker ble kastet utover. Så begynner hun å mase om smokk, men får klar beskjed om at den får hun ikke før hun legger seg, sånn er regelen. Så da ble det senga. Kl var 16.45. Hun gjorde ikke motstand når pappaen tok på pysj...merkelig nok. Man kan godt tenke at hun reagerte sånn fordi hun var sliten, men ikke i dette tilfellet.

Å ordlegge meg slik at du kan forstå hvor mye hun tok av i dag er vanskelig, men det var ille. Hun blir helt svart i øynene.

Vi har ganske mange slike episoder for tida. Vet jo at det ofte er sånn 3 åringer er, men jeg sliter med å få henne til å respektere det vi sier til henne. Det fungerer ikke å true med konsekvenser. F.eks at hun ikke får lørdagsgodt osv. Hun bryr seg ikke. Hun går inn for å ødelegge ting. Bryr seg ikke om hvem som eier det. Om vi ber henne pent om å slutte med noe bare fortsetter hun. Jeg har liksom ikke lyst til å gjøre soverommet hennes til et sted for straff. Skjønner ikke hvordan vi skal gå frem. Føler at vi kjefter på henne hele tida, men hun går inn for å provosere.

Dette er hakket over 3 års trass!

Ble mye dette, men om noen vil dele egne erfaringer eller har tips på hvordan håndtere dette, er jeg veldig takknemlig! c",)

[mamman til to gutter]

Min eldste fikk ekstreme trassanfall av og til. Når han fikk det, tok jeg med han bort fra det han holdt på med og tok han med på et annet rom hvor jeg satt sammen med han. Hvis han forsøkte å kaste ting, så satte jeg han på fanget mitt og sørget for at han ble der. Slo han, så tok jeg bort hendene hans. Først når han roet seg ned, så fikk han lov til å gå tilbake der han var når anfallet kom. Oftest tok det forholdsvis kort tid før det ga seg, men på det verste holdt han på i over 1 time. Jeg har ingen tro på stenge barn inne på rom alene hvis de skal roe seg ned, man må heller sette seg sammen med dem og vente.

 

Dette fungerer selvfølgelig ikke de gangene man har dårlig tid, men da må man bare forklare at det ikke er greit å oppføre seg sånn og bære dem ut i bilen (eller hva man skal) mens de hyler.

[Underveis -->]

Overhode ikke hakket over 3-årstrass. Dette ER 3-årstrassen! Vi hadde det slik nesten daglig i ett år og det har nettopp gitt seg. Han har akkurat blitt 4.

 

Jeg synes feilen dere gjør er å ikke la henne rydde opp etter seg, og at dere bruker senga som straff. Her fungerte heller aldri straff frem i tid, som å true med å ikke få lørdagsgodt. Det vil si: vi forsøkte aldri for vi visste det ikke kom til å fungere. Det må umiddelbar konsekvens til. Her ble det time out på trappa. Som hos dere var det kloring, sparking, biting og skriking. Vi ga advarsel EN gang og så bar det på trappa. Satt han ikke lempet vi ham tilbake. Gang på gang. Det nyttet ikke å forklare ham det, så før han roet seg så snakket vi ikke til ham. Vi var svært konsekvente på dette, og svært strenge, selv med gjester til stede!

 

Når han roet seg forklarte vi hvorfor han ble satt på trappa og han måtte si unnskyld.

 

Nå ser det ut til å ha roet seg. Nå blir han sjelden så sint at en advarsel ikke hjelper. En utrolig lettelse! Nå går det faktisk an å få ham til å forstå, og vi er ikke like redd for at han plutselig skal eksplodere ;-)

 

Vær konsekvent og kjør de samme reglene hele tiden, da blir det mye bedre når de til slutt gir seg!

 

PS! Jeg har brukt en time på å få ham til å rydde opp etter seg. Han slapp ikke ut av kjøkkenet før alle brikkene var ryddet opp i esken. Trengte ikke kjefte. Jeg bare stod på mitt ;-)

 

Les forøvrig mitt innlegg "grusomme trass!" på småtroll 3-6 år ;-)

[tuppelure82]

Overhode ikke hakket over 3-årstrass. Dette ER 3-årstrassen! Vi hadde det slik nesten daglig i ett år og det har nettopp gitt seg. Han har akkurat blitt 4.

 

Jeg synes feilen dere gjør er å ikke la henne rydde opp etter seg, og at dere bruker senga som straff. Her fungerte heller aldri straff frem i tid, som å true med å ikke få lørdagsgodt. Det vil si: vi forsøkte aldri for vi visste det ikke kom til å fungere. Det må umiddelbar konsekvens til. Her ble det time out på trappa. Som hos dere var det kloring, sparking, biting og skriking. Vi ga advarsel EN gang og så bar det på trappa. Satt han ikke lempet vi ham tilbake. Gang på gang. Det nyttet ikke å forklare ham det, så før han roet seg så snakket vi ikke til ham. Vi var svært konsekvente på dette, og svært strenge, selv med gjester til stede!

 

Når han roet seg forklarte vi hvorfor han ble satt på trappa og han måtte si unnskyld.

 

Nå ser det ut til å ha roet seg. Nå blir han sjelden så sint at en advarsel ikke hjelper. En utrolig lettelse! Nå går det faktisk an å få ham til å forstå, og vi er ikke like redd for at han plutselig skal eksplodere ;-)

 

Vær konsekvent og kjør de samme reglene hele tiden, da blir det mye bedre når de til slutt gir seg!

 

PS! Jeg har brukt en time på å få ham til å rydde opp etter seg. Han slapp ikke ut av kjøkkenet før alle brikkene var ryddet opp i esken. Trengte ikke kjefte. Jeg bare stod på mitt ;-)

 

Les forøvrig mitt innlegg "grusomme trass!" på småtroll 3-6 år ;-)

 

Takk for svar. Time-out innføres herved!!! c",)

[Iiiiik]

Tenker du at dette handler om respekt eller ikke respekt? For meg høres det mer ut som om et barn om ikke klarer å komme ut av en vanskelig følelse og som heller ikke får noe hjelp til det. Å se på at et så lite barn ødelegger ting hun egentlig bryr seg om, er ikke greit synes jeg. Hun bør løftes ut av situasjonen i det perlene begynner å fyke av gårde, hun er jo liten nok til at det er fullt mulig. Når man er så sint som du beskriver henne som, er man ikke lenger tilgjengelig for fornuft, alt andre sier vil kun ignoreres eller fyre oppunder. Barn kan ikke selvregulere så sterke følelser, men trenger hjelp sånn at de kan komme ut av situasjonen med æren i behold. Sitt i trappa med henne, hold fast rundt henne i sofaen eller tilsvarende.

[Flutterby]

Viktig å la henne rydde opp etter seg i slike situasjoner etter hun har roet seg, slik at hun får en mulighet til å "gjøre opp for situasjonen" og husker konsekvensen bedre til neste gang enn at perlene osv på magisk vis ryddes av far/mor mens hun raser et annet sted.

 

Det kan ende med enda et raserianfall, men da er det ut igjen, helt til alt er ryddet opp og minsker sjansen for flere lignende episoder.

 

Har pleid å ta rasende unger på fanget når de kan være til skade for seg selv og andre og sagt "Når du kan sitte pent og ikke rope slipper jeg deg ned" og venter. Eventuelt "Hør på meg (navn), hva VIL du?" Ofte er svaret "jeg vil ned fra fanget/leke videre/osv" og da svarer jeg "Ja, da må du roe deg ned, så går vi og rydder lekene/melken/sier unnskyld til nabogutten som fikk en spade i hodet osv". Så er det igjen bare å vente:0)

 

Lykke til

[tuppelure82]

Takk for gode tilbakemeldinger alle sammen. Ikke alltid lett å tenke fornuftig i alle situasjoner. Blir gjerne til at man tenker at man kunne gjort og sagt ting annerledes i etterkant. Synes også det kan være en utfordring å forstå hvorfor hun klikker. Men det er vel kanskje ikke alltid en forklaring på det. 3 åringer er ikke veldig logiske. Tar med meg alle rådene deres.

 

Takk c",)

[SiljeBra]

woow.. jeg kjenner meg lkitt igjen i denne.. min er litt yngre, men noen ganger så svartner det for henne.

 

Dette gjør jeg :

 

Tar tak i hendene hennes, og setter meg ned så jeg ser henne i øynene. Forteller henne med rolig sterk stemme at dette er ikke greit. Så spør jeg henne om hun fortstår.

 

Så skal jeg innføre en slags time out i gangen når hun blir større der hun sitter i antall minutter for antall alder.

 

Men har hun feks slått meg, så spør jeg om hun forstår. Så sier jeg at vi kun skal kose og viser henne hvordan også stryker hun på kinnet mitt. Så er vi på en måte okey igjen.

 

Men MAN må ta de med engang.. ikke la de holde på. Ta det med rota altså.

 

Men jeg har hørt at dette er en reaksjon som kommer av frustrasjon..

 

Men hva gjør dere når dere kommer hjem fra bhg ? Vi spiser middag, også går vi ut å leker, og har det super fordi det elsker mini. Også går vi inn spiser kvelds, pusser tenner,medsin osv. Så er hun faktisk helt fantastisk når hun får seg litt luft =)

[Frk Vims]

En viktig ting som du skriver du gjør - "det hjelper ikke å true med konsekvenser". Helt konkret skal du aldri true med konsekvenser, men gi konsekvenser som gjennomføres der og da. Viktig at disse konsekvensene alltid gjennomføres, slik at barnet etterhvert forstår at det du sier mener du. Bruk konsekvenser som ikke er vanskelige å gjennomføre, som du kan stå i selv uten at du angrer deg og gir etter på konsekvensen.

 

Lykke til -jeg har en som likner og vet hvordan jeg i teorien skal takle dette, men ikke like lett i praksis bestandig!

[snøsnø]

Ta ut av situasjonen - la ikke barnet få en scene å spille på. Masse kos.

Etterhvert timeout om det ikke fungerer.

[amelita83]

Trusler fungerer ikke på en 3 åring!

Avledning fungerer supert på 3 åringer, avled med et eller annet, og la hun rydde opp etter seg når hun har roet seg....og det er ikke hakket over 3 årstrassen, det ER 3 årstrassen

[Gjest enlitenfraatilå]

Enig med hun over her, trussler funger ikke på en 3 åring, eller en 5,6,7,8 åring for den saks skyld Skal du "true" er det viktig at det er konsekvenser som du følger opp!

 

 

Mit råd må være å fortsette med å være konsekvent samtidig som dere forklarer ting på hennes nivå. Vis forståelse, som feks. "Jeg ser ser at du ikke liker det vi sier til deg nå, og at du synes dette er vannskelig. Men nå har mamma og pappa bestemt at du må sitte fint eller så rydder vi vekk perlene dine", etterfulgt av at dere følger opp konsekvensen med at feks perlene blir ryddet bort.

 

Jeg brukte myyyyye tid med min nå 7 åring når han var yngre med de tingene du illusterer, det eneste som hjalp her var å være konsekvent, forklare hvorfor, gjenomføring av "trussler" og i siste instans; avledning!

 

Du kan trøste deg med at det blir bedre med tiden, en 3/4 åring er mye "vanskligere" å takle enn en 7/8 åring, for eldre barn kan man resonere med og ikke minst kan man "fri til fornuften" deres

[Søskendrøm<3]

Jeg ville nok latt barnet mitt fått både smokk og ett fang i en slik situasjon. Og spurt om råd fra helsesøster evt PPT.

[Gjest enlitenfraatilå]

Jeg ville nok latt barnet mitt fått både smokk og ett fang i en slik situasjon. Og spurt om råd fra helsesøster evt PPT.

 

Ja, for å gi etter til en 3 åring det er lurt?! Beklager men er så grunnleggende uenig med deg

Å være konsekvent i slike situasjoner tror jeg er viktig, eller så gjør man seg selv en bjørnetjeneste!