Æsj! :-(

[Anonym bruker]

Beklager upresis overskrift. Jeg har en mann som er super med inntak av ca 3-4 ganger hvor han går rett i dass. Blir sur, egoistisk, kjeftende og klarer ikke tenke på andre enn seg selv.

Og så kom denne perioden nå. Begynte så smått torsdag. Og vi som skal på hytta og kose oss som familie :-(

Dessuten går det en stund før jeg blir glad i han igjen når han har disse freaking out-stundene sine.

Jeg har levd med denne mannen i mange år og kjenner mønsteret.

Og ut i fra det jeg kan se så er påsken til en viss grad ødelagt.

Idiot!!!

Hadde det ikke vært for at han var veldig grei og hjelpsom mellom disse slagene så hadde jeg kvelt han for lenge siden.

 

Anonym poster: 2939b59b37d1493be854d2b396073c75

[Anonym bruker]

Hva??

Skjønte ikke hva du prøver å fortelle oss. Hva gjør mannen 3-4 ganger som går i dass??

 

Anonym poster: 6cdb78e311aab9816d5c78128db55251

[Hønemor30]

Er han en idiot fordi han sliter?

Og hva er det som feiler han, jeg skjønner egentlig ingenting av innlegget ditt jeg

[Anonym bruker]

det skulle stå unntak av 3-4 ganger i året.,

Hi

 

Anonym poster: 2939b59b37d1493be854d2b396073c75

[Anonym bruker]

Manisk depressiv/bipolar kanskje? Nå er ikke dette stedet for å sette noen diagnose på noen, men søk det opp

 

Anonym poster: 8e379a5908c15ba0c20fc5a24d93d99f

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, har en helt lik! Min mann er helt fantastisk på alle måter, bortsett fra når han går inn i disse depresjonene sine. Etter 12 år kjenner jeg også mønsteret. Det viser seg at det er plagsomt for han også, så han oppsøkte psykolog for noen år tilbake. Der fikk han hjelp til å sette noen ting på plass, slik at det ikke skjer så ofte nå lenger. Vi har vært i en presset økonomisk situasjon i det siste og jeg ser nå at det ofte er når han føler han mister kontrollen sure-bygene kommer. Når det skjer (husker faktisk ikke sist nå, bank i bordet!)går han inn i seg selv og er helt umulig å få kontakt med Jeg blir så sint at jeg kunne kverket han! Og det tar meg også en stund å bli glad i han igjen. Vet du hva som trigger det? Vil han hå med på å oppsøke hjelp?

 

Anonym poster: 34f570e6c5513581b378395ef02b57b3

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, har en helt lik! Min mann er helt fantastisk på alle måter, bortsett fra når han går inn i disse depresjonene sine. Etter 12 år kjenner jeg også mønsteret. Det viser seg at det er plagsomt for han også, så han oppsøkte psykolog for noen år tilbake. Der fikk han hjelp til å sette noen ting på plass, slik at det ikke skjer så ofte nå lenger. Vi har vært i en presset økonomisk situasjon i det siste og jeg ser nå at det ofte er når han føler han mister kontrollen sure-bygene kommer. Når det skjer (husker faktisk ikke sist nå, bank i bordet!)går han inn i seg selv og er helt umulig å få kontakt med Jeg blir så sint at jeg kunne kverket han! Og det tar meg også en stund å bli glad i han igjen. Vet du hva som trigger det? Vil han hå med på å oppsøke hjelp?

 

Anonym poster: 34f570e6c5513581b378395ef02b57b3

 

Han har en del rot på jobben. Hoper seg opp mye nå. Så det kommer ofte etter mye kjør. Han er vanligvis på grensen til følelsesmessig avstumpet til å takle motgang. Takler ting jeg hadde blitt stresset av. Så det virker som at siden han ikke reagerer som folk flest på stress og utladning så tar han det i disse periodene. Blir helt ape. Raser for ingenting og kjenner ikke fyren igjen.

Høres litt ut som med din ja.

I tilleg har jeg vært syk en uke og det takler han dårlig.

Vi har ennå ikke funnet en løsning på dette. Jeg har prøvd å få han til å søke hjelp. Minuset er at han er helt normal når han har rast fra seg.

Han klarer ikke selv se hva som skjer og kjenne igjen seg selv. Om jeg nå hadde sagt at "nå har du sånne dårlige dager igjen, som vi har snakket om.." så hadde han ikke sagt; å, skal skjerpe meg.

Han hadde i stede sagt at det har du og, kjeftet i vei og synes synd på seg selv fordi jeg sa at han var vanskelig.

Rett og slett håpløst. Får lyst å stange hode i en vegg. For han blir rett og slett så dum.

 

Ps! Lest mye om bipolar. Men legen hans mener han er for høytfungerende mellom slaga.

 

Hi

 

Anonym poster: 2939b59b37d1493be854d2b396073c75

[Anonym bruker]

Jeg som foreslo bipolar her; mener han at han er for høytfungerende mellom slagene? Virkelig? Den maniske perioden er jo ofte nettopp akkurat det! Merkelig lege, jeg tror ikke jeg ville ha gitt meg på muligheten for det der. Og ja, den depressive perioden kan selvfølgelig trigges av vanskelige situasjoner på jobb, det at du er syk osv, så jeg ville absolutt ha forhørt meg mer angående dette. Håper virkelig det ordner seg, og at du kan fortelle ham i en god periode at terapi virkelig ikke er så dumt. Regner med han er enklere å snakke om om dette i gode perioder enn i periodene absolutt alt handler om ham..

 

Anonym poster: 8e379a5908c15ba0c20fc5a24d93d99f

[kjærestenogmæ]

Jeg skjønner hva du mener, har en helt lik! Min mann er helt fantastisk på alle måter, bortsett fra når han går inn i disse depresjonene sine. Etter 12 år kjenner jeg også mønsteret. Det viser seg at det er plagsomt for han også, så han oppsøkte psykolog for noen år tilbake. Der fikk han hjelp til å sette noen ting på plass, slik at det ikke skjer så ofte nå lenger. Vi har vært i en presset økonomisk situasjon i det siste og jeg ser nå at det ofte er når han føler han mister kontrollen sure-bygene kommer. Når det skjer (husker faktisk ikke sist nå, bank i bordet!)går han inn i seg selv og er helt umulig å få kontakt med Jeg blir så sint at jeg kunne kverket han! Og det tar meg også en stund å bli glad i han igjen. Vet du hva som trigger det? Vil han hå med på å oppsøke hjelp?

 

Anonym poster: 34f570e6c5513581b378395ef02b57b3

 

Han har en del rot på jobben. Hoper seg opp mye nå. Så det kommer ofte etter mye kjør. Han er vanligvis på grensen til følelsesmessig avstumpet til å takle motgang. Takler ting jeg hadde blitt stresset av. Så det virker som at siden han ikke reagerer som folk flest på stress og utladning så tar han det i disse periodene. Blir helt ape. Raser for ingenting og kjenner ikke fyren igjen.

Høres litt ut som med din ja.

I tilleg har jeg vært syk en uke og det takler han dårlig.

Vi har ennå ikke funnet en løsning på dette. Jeg har prøvd å få han til å søke hjelp. Minuset er at han er helt normal når han har rast fra seg.

Han klarer ikke selv se hva som skjer og kjenne igjen seg selv. Om jeg nå hadde sagt at "nå har du sånne dårlige dager igjen, som vi har snakket om.." så hadde han ikke sagt; å, skal skjerpe meg.

Han hadde i stede sagt at det har du og, kjeftet i vei og synes synd på seg selv fordi jeg sa at han var vanskelig.

Rett og slett håpløst. Får lyst å stange hode i en vegg. For han blir rett og slett så dum.

 

Ps! Lest mye om bipolar. Men legen hans mener han er for høytfungerende mellom slaga.

 

Hi

 

Anonym poster: 2939b59b37d1493be854d2b396073c75

Tøys av legen. Jeg er også veldig velfungerende mellom "slagene", både oppturer og nedturer. Har høy utdannelse og er dyktig på det jeg gjør, med enkelte perioder av unntakstilstand. Allikevel er det ingen tvil om at jeg har en bipolar lidelse. Gå til legen på nytt og krev henvisning videre hvis dere mistenker at han har noe lignende.

Ellers så får jeg bare ønske deg god påske og håper at den kanskje blir litt bedre enn du tror

[Anonym bruker]

Enig med de som mener dette er en bipolar lidelse. Jeg har det selv, og kjenner meg altfor godt igjen i hvordan du beskriver mannen din (dessverre). Jeg fikk diagnose for et år siden, men har slitt lenge hvor jeg også har vært i kontakt med forskjellige psyiatere, psykologer, leger.... Hvor alle mente det bare var "meg", sosial angst og ellers bare nervesvak og sint av meg i periode, og også deprimert.

Jeg fikk da altså diagnosen, og har vært i kontakt med en psykiatrisk sykepleier som har hjulpet meg fantastisk mye til å forstå når og hvordan og hva som skjer. Hva som trigger det, hva som kan hjelpe for å unngå "anfall" (for det er det det er!)... Det finnes også medisiner, men jeg har takket nei til det foreløpig da jeg først og fremst føler jeg takler lidelsen mye bedre nå som jeg har lært meg å kjenne igjen mine egne handlinger når et anfall er i anmarsj. Jeg har lært meg å styre unna de verste periodene, for det meste.

 

Så.... Få en diagnose på fyren, det virker veldig sannsynlig i mine øyne at han har en.

 

Anonym poster: 774830f7ae5205cf99e6983be3918a61

[Anonym bruker]

Jøss, så merkelig sagt av legen...

 

Har en bipolar pappa jeg og selvfølgelig er han høytfungerende mellom slagene, han er jo ikke psykisk utviklingshemmet eller noe sånt.

 

Men de depressive periodene tar jo knekken på alle om han ikke er medisinert.

 

Anonym poster: 5e234299ca053b0164c76526dcea6fbe

[Anonym bruker]

D

 

Anonym poster: 21525734cc381a5500ba8e96b4aee1d3