er du fornøyd med livet ?

[Anonym bruker]

Helt ærlig... Så er jeg vel det. Har to vakkre små barn å er sammen med barnefar, men kunne noen ganger ønske at ting var mer som før. Mindre komplisert..

 

 

 

Anonym poster: c3f043c5acb5ca2b9998c8d1728ea4ce

[Anonym bruker]

Faktisk no har jeg det godt klarer meg bra har en mann som er snill.Faktisk so po tide har ikke hatt noe bra i mange or.

 

Anonym poster: ac2682a8104d264d794a71a31293e3c1

[<3 2G <3]

I det store bildet, ja. Småting som kan bli bedre tror jeg de har.

[Anonym bruker]

Nei. For jeg vantrives sånn på jobben. Leter og leter etter noe annet å gjør, men dessverre vokser ikke jobbene på trær:-((((((

 

Å grine fordi man gruer seg til jobb er i lengden ikke bra. Blir ikke bedre av at man føler seg presset til å gå på jobb når man er sykmeldt heller.

 

Er helt uttafor. Sykmeldingen har ingen sammenheng med min vantrivsel, men den gjorde det enklere å ta imot sm ja... Ikke svangerskapsrelaterte plager nei.

 

Anonym poster: 7614f0bd85bf62bdee39a8bac00c9ab7

[Anonym bruker]

Det var for 6 mnd siden heilt topp. nå aner jeg ikke hvor det skulle bære med oss.. :-(

 

Anonym poster: ea9a3af4bd6f35a15b94dd169379d7cb

[Gjest AnneS]

Ja! Flotte barn og mann og har det vi trenger. Jeg skulle ønske meg litt mer penger så vi kunne dratt på ferie i utlandet og at jeg og mannen kunne gjort mer som kjærester, f.eks. hotellweekender, kino, middager osv, men vi har så vi lever greit Så i grunn er det bare en bagatell i det store bildet

[Anonym bruker]

Nei.. Samlivsbrudd og alenemor med små barn.

 

Lurer på økonomien vår, fremtiden som alenemor, fremtiden med evt ny partner, forholdet til barnefar, jobb.. Føler at ikke noe er trygt lenger. For kort tid siden føltes ALT trygt og har ikke noe igjen av den følelsen.

 

Anonym poster: e7565647543556611704aa9ff0e3a5e7

[Anonym bruker]

Ja har det egentlig ganske bra. Men klarer vri ting om til negativt. Ganske ødeleggende for både meg selv og mitt forhold. Vet ikke om jeg har en diagnose.. som depresjon... ikke blitt utredet. Jeg ser det nydelige jeg har i livet, men det er et slør forran øynene mine som jeg ikke får vekk.

 

Anonym poster: a4ea53a8ac6bbb436fc3e0fcea535fd4

[Anonym bruker]

Nei. Jeg hater livet mitt. Skulle gitt mye for å gå tilbake 12-13 år og ikke bli sammen med han jeg har tre barn og er stuck med.

 

Anonym poster: f4ea4b9d507c85e3da6b44f4614fecb0

[Anonym bruker]

Jeg er lykkelig gift, har to barn og venter nr tre. I utgangspunktet er jeg storfornøyd med livet, MEN jeg har dessverre en jobb som har ødelagt meg helt og som har gjort at livet mitt nå til tross for alt det gode har blitt fryktelig tungt.

 

Anonym poster: 7446f080a843ec26f4ad7061b8726e40

[Rediken]

Ja, i det store og det hele er jeg det.

 

Men de siste ukene har jeg vært mindre fornøyd pga stress. Føler jeg har alt for mye å gjøre som skal kombineres med å være mor. Dette fører til at jeg føler lite mestring som igjen gjør meg trist.

Heldigvis er det ferie nå, skal stresse ned med familien å bli hundre prosent fornøyd igjen

[Anonym bruker]

Overhodet ikke. Har hverken helse, jobb eller mann. Alt er usikkert og det ser ikke ut til å lette med det første.

 

Anonym poster: 04d0eccbe27e65a9306864a68fefa62a

[Mandalas]

Ja, jeg har det veldig bra. Jeg har blitt alenemor, pengene strekker ikke til nå etter jul, men alt i alt syns jeg at jeg har et fint liv. Jeg er glad i jobben min, jeg har det gøy og koselig med barna mine, jeg har gode venner selvom vi ikke treffes for ofte, jeg har hjelpsomme og snille foreldre. Vi har det vi trenger av klær, mat og utstyr.

Så er det selvsagt dager da ting føles tungt, eller små ting i livet som ikke er perfekt. Ting som gjør at jeg føler meg sliten og lei. Men om jeg ser på det store og hele så er jeg fornøyd og lykkelig vil jeg si.

[Gjest yrild]

Ja :-) Alle har jo dårlige dager, men jeg er grunnleggende utrolig fornøyd :-)

 

Elsker barna mine, elsker mannen min, elsker jobben min og elsker vennene mine :-)

 

Det eneste jeg mangler i hverdagen er å ha familien min nærmere (jeg bor i utlandet)! Savner mammaen min veldig kjenner jeg...

Endret 22. mars 2013 av yrild

[Elsker livet]

Ja, mangler ingenting. Har det som plommen i egget.

[Berta_78]

Ja! De tingene som ikke funker, endrer jegforløpende. Akkurat nå vil jeg ha ny jobb. Jeg synes livet er fantastisk, og er takknemmelig og lykkelig hver dag.

[Anonym bruker]

Egentlig ja - selvom hverdagen min består i daglig kamp for min adhd-sønns ve og vel i skolehverdagen, usikkerhet fordi min samboer er i medisinutprøving pga bipolar. MEN, allikevel. Jeg har to barn til som er friske, vi er alle friske fysisk, vi er glade i hverandre tross problemene vi sliter med, vi har det helt greit økonomisk uten overflod, har et personlig og hjemmekoselig hjem. 2012 var et helvetesår her i huset med en solid kræsj økonomisk pga ytre omstendigheter, krangel med nav pga sambos sykdom, krangling med skole pga sønn, en MA oppi dette. Ser ut som om 2013 blir bedre og vi er iallefall lykkelige og ja - jeg er fornøyd med livet tross sekken med problemer vi drar med oss. Vi er elsket!!!

 

Anonym poster: 79a45c52d3725a4d47aec296d5c8116b

[Anonym bruker]

jeg er alenemor uten jobb og ingen kjæreste i sikte, men jo jeg har det bra med livet mitt nå, har lært meg å sette pris på det jeg har ,istedet for å tenke på alt jeg ikke har. Noe er selvsagt mer utfordrende på den økonomiske siden og med aleneansvar, men vi klarer oss.

Tror faktisk jeg aldri har vært så fornøyd som nå, for før var jeg alltid på jakt etter en mann eller mer penger eller bil osv osv ting var liksom aldri bra nok og jeg så mer problemer enn løsninger. Nå er jeg mer bevisst og rolig, og synes det å stå ute og høre fuglesang er helt fantastisk, og tenker at jeg har utfordringer og ikke problemer, for utfordringer er enklere å ta fatt på

 

Anonym poster: d54791d4c75fcffa4a7b0de8ed0c0e8c

[stearin]

Ting går ikke så fort jeg ønsker de skal gå, jeg vil bli ferdig med utdannelse eller ihvertfall få startet på den. Akkurat nå er jeg nok ikke helt tilpass, har nylig sluttet i jobben også. Livet føles ikke særlig stabilt akkurat nå, men jeg ser frem til høsten. Da tror jeg ting roer seg litt, og livet blir mer stabilt.

[MammantilNurket]

Ja, det er jeg

Jeg et uforskammet, kvalmt lykkelig!

Jeg har en sunn og frisk guttebaby i magen, en fantastisk kjæreste, enestående familie/svigerfamilie, gode venner, en jobb jeg trives i, trygg økonomi og om to uker flytter vi inn i et lekkert rekkehus i Suburbia ... og i morgen reiser vi på påskeferie med HELE familien. Ja - kvalmende, stinkende, ekkelt lykkelig.

*kastet litt opp i munnen min nå*

[Fire gullunger(">)]

Ja, jeg er vel egentlig det.Har fått fire velskapte, friske barn og en flott mann. Hus, bil og en jobb jeg trives i, frisk er vi også. Kan man være annet enn fornøyd da??

[Anonym bruker]

Ja, det må jeg si Flytter snart inn i eget hus med den beliggenheten jeg vil ha (er kresen der), har en toåring på full vei inn i trassalderen, mann jeg ofte blir oppgitt over og et ganske tungt svangerskap jeg har to måneder igjen av. Det er ganske sånn som jeg hadde sett for meg at livet skulle bli og jeg er veldig fornøyd med at det ble sånn

 

Eneste er jobben, er ikke helt fornøyd der, men er sykemeldt og har store planer om å se meg om etter ny jobb i permisjonen, så satser på at jeg blir enda mer fornøyd etter hvert

 

Anonym poster: 4010bacbf45e7a4c6096dca2ad7a267f

[moota m storebror&lillebror]

Jeg er veldig lykkelig på tross av dårlig helse. Jeg og samboeren har 2 herlige barn, et flott hus, gifter oss til sommeren og har det vi trenger. Vi er veldig glad i hverandre og barna. Ting kunne vel vært anderledes, kanskje bedre, men jeg er mer enn fornøyd

Det hjelper også på at jeg føler de andre i huset og er fornøyde