Bestevenninen til minstejenta mi sliter.....

[Heihånåerdetjuligjen]

Minstejenta mi på 9 har ei veldig god venninne som hun er utrolig glad i. Hun er her veldig mye, og virker glad og fornøyd.

 

Hun har ved et par anledninger sagt at hun ikke liker den nye kjæresten til pappa, men det er jo ikke så uvanlig i en overgang. Hun har også nylig sagt at hun ikke får være hos pappa, for han vil ikke sende henne hjem igjen til mamma. Dette har hun fortalt meg. Jeg har ikke helt visst hva jeg skulle svare, da jeg ikke vet hva som er realiteten. Men jeg har pratet litt med henne angående vanskeligheter for barna når mamma og pappa får nye kjærester. Men at dette ofte går over, og at mamma og pappa er like glade i barna sine fordi om de treffer nye kjærester.

 

Nå kom datteren min hjem og var veldig trist, for venninnen hadde fortalt at hun skulle snakke med en dame angående pappa. Og at hun ikke ville til pappa lenger. Jeg spurte datteren min om hvorfor hun ikke ville det egentlig, og da svarte hun at hun også hadde spurt om det. Og hun hadde svart hun ikke kunne snakke om det, og at hun ikke ville treffe pappa igjen.....

 

Nå vil venninnen gjerne være her litt, og det kan hun jo selvfølgelig. Men jeg vil gjerne vite litt om situasjonen rundt henne, for å være forberedt på hva som kan komme..Men jeg føler ikke jeg kan spørre moren heller, hun er veldig anonym. Jeg vet ikke om moren heller vet om at datteren hennes har ytret dette ønsket om å være hos oss overfor henne.

 

Noen som har vært borit lignende situasjon? Tar mer en gjerne imot tips og råd!

[Anonym bruker]

ikke spør moren om hva som skjer. du kan jo aldri uansett være forberedt...

 

kanskje du kan be jenta til å være hos dere i helgen? evt være med på ferie eller noe i påska? så er det kamuflert, samtidig, som du imøtekommer jenta.. kanskje hun forteller deg noe da.. og da må du være den voksne som hun trenger at du er...

 

at det kommer noe og skal snakke med henne utenfra er jo et godt tegn, for da har ihvertfall noen sagt i fra om ting...

 

bare vær der for henne du... før hun åpner seg, kan du jo uansett ikke få gjort noe...

 

Anonym poster: 72525ac257964b5f6d190a091e0a3e18

[smurfis]

Jeg har ikke så mange råd egentlig, men om bestevenninnen til datter hadde fortalt det samme til meg så ville det vært helt naturlig å snakke med moren.

Om hun virker normalt stabil og oppegående selvsagt. Spiller ingen rolle om hun er anonym, enda en god grunn ti å snakke med henne tenker jeg.

 

Og om jeg var mammaen til denne jenta så ville jeg satt pris på om du, som moren til bestevenninnen til datteren min, hadde snakket med meg.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen gode råd å komme med, men synes det er utrolig flott av deg å bry deg så mye om jenta. Kanskje er dere det eneste trygge holdepunktet hennes akkurat nå, og det betyr nok veldig mye for henne å ha dere der. Håper noen smarte damer kommer med gode råd her inne, lykke til:)

 

Anonym poster: 752230a9115d7f25ddb1b09e583129fd

[Heihånåerdetjuligjen]

Ja, jeg kjenner jo at det er mest naturlig å bringe noe på bane hvis hun skal være her i påska. Men jeg vet ikke hvor mye jeg skal spør...

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner jo at det er mest naturlig å bringe noe på bane hvis hun skal være her i påska. Men jeg vet ikke hvor mye jeg skal spør...

 

hvis det er veldig alvorlige greier, så skal man jo helst ikke ta saken i egne hender, og det er jo på en måte det som blir gjort om du snakker med moren...

 

man skal skynde seg sakte... innhente evt opplysninger...

 

er jo ikke farlig med en samtale med mor, men ikke spørre og grave for mye.. la henne fortelle deg det hun vil liksom...

 

Anonym poster: 72525ac257964b5f6d190a091e0a3e18

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner jo at det er mest naturlig å bringe noe på bane hvis hun skal være her i påska. Men jeg vet ikke hvor mye jeg skal spør...

 

hvis det er veldig alvorlige greier, så skal man jo helst ikke ta saken i egne hender, og det er jo på en måte det som blir gjort om du snakker med moren...

 

man skal skynde seg sakte... innhente evt opplysninger...

 

er jo ikke farlig med en samtale med mor, men ikke spørre og grave for mye.. la henne fortelle deg det hun vil liksom...

 

Anonym poster: 72525ac257964b5f6d190a091e0a3e18

 

Anonym poster: 2ab46f1357dadc01051952bb7735d455

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Tenker at det viktigste er at du er tilstede og at jenta opplever trygghet hjemme hos dere. Historien bak tenker jeg er et familieannliggende som jeg ville valgt å ikke grave noe i. Ønsker de at du skal vite noe så vil de fortelle om det. Jeg vil også vært litt varsom med å utspørre dattere din for mye slik at hun ikke skal oppleve å komme i en lojalitetskonflikt med venninnen.

Jenta er i "systemet" og ting blir tatt tak i. Du og familien din kan, og bør, ikke gjøre mer enn å være tilstede og å være det varme hjemmet dere er

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner jo at det er mest naturlig å bringe noe på bane hvis hun skal være her i påska. Men jeg vet ikke hvor mye jeg skal spør...

 

hvis det er veldig alvorlige greier, så skal man jo helst ikke ta saken i egne hender, og det er jo på en måte det som blir gjort om du snakker med moren...

 

man skal skynde seg sakte... innhente evt opplysninger...

 

er jo ikke farlig med en samtale med mor, men ikke spørre og grave for mye.. la henne fortelle deg det hun vil liksom...

 

Anonym poster: 72525ac257964b5f6d190a091e0a3e18

 

Anonym poster: 2ab46f1357dadc01051952bb7735d455

 

 

Postet litt for raskt her;)

Enig i dette: ikke ta saken fullstendig i egne hender. Syns det blir feil og skal prøve å få mest mulig info ut. Møt moren i en naturlig setting og prøv å ta opp noe av det jenta signaliserer. Er du bekymret utover dette syns jeg du skal ta kontakt med barnevern eller snakk med helsesøster på skolen.

 

Det er flott at du bryr deg, og du/din familie kan være en flott ressurs for jenta.

 

Anonym poster: 2ab46f1357dadc01051952bb7735d455

[Anonym bruker]

jeg ville tatt en telefon til moren. ikke for å spørre og grave, men for å fortelle at jenta har ytret ønske om å få være hos dere og at dere kunne gjerne tenke dere å invitere henne til å komme noen dager i påska.

 

hvis mor er veldig privat/anonym kan det være at hun trenger ett "forhold" før hun kan åpne opp om hva som skjer for datteren sin.

 

som mor ville jeg blitt temmelig.... forvirret, dersom min datter plutselig skulle være hos en vennine i flere dager uten at jeg visste noe om foreldrene til vennina hvis du ser logikken i den setninga? ;-)

 

jeg er også tilbaketrukken og synes nok det er lettest hvis andre tar kontakt med meg først. stor sjangs for at denne moren ønsker det beste for sin datter...

 

Anonym poster: 2c369ff83ea901ac4056025a28901c67

[Heihånåerdetjuligjen]

Takk for tilbakemelding dere. Nå blir det sånn at hun kommer til oss imorgen, og skal i første omgang være noen få dager. Jeg har pratet med moren, men ikke spurt henne om omstendighetene.

 

Mulig hun kommer med noe selv, etter hun har fått tenkt litt på det. Men vi får bare se......Jenta mi gleder seg veldig, og jeg tenker dette kan bli veldig koselig faktisk. Skal gjøre vårt beste for at det blir noen fine dager her sammen med oss.

 

Som sagt, takk for innspill :-)