må bare skrible skrable ut mine tanker litt....

[Anonym bruker]

Jeg ser at jeg ikke brukte lang nokk tid selv, hoppet litt fort i det å trodde jeg skulle overvinne alle kamper og komme meg videre sterkere. Alt var godt. helt til vi flyttet sammen. nå i 6 mnd har jeg vert som matmor, ryddehjelp og you name it hvilke ofringer jeg har gjort økonomisk og risikofarlige ting for å få hverdaen til og fungere, men det går så knapt tilbke. lover å lover å så havner jeg i en knipe fordi han ikke holder det han avtaler og bryr seg ikke om mine konsekvenser av at han ikke holder sine promises. Jeg ser jo han er litt gla i meg. men føles mer som et fornuftighetsforhold for meg nå.. :-( men på denne veien blir jeg dratt så langt ned psykisk og økonomisk at jeg må flytte fra han og selv å gla jeg er i samboer så trenger jeg mer deltagelse enn en dag i uka. å se han spille pc spill eller henge med kompiser og være frekk å spydig isteden for med oss og leke. nei det er et jævla ork av å til. han smiler å er så lykkelig å gla. med min hjelp har han blitt gjeldfri. fått jobb i stort firma og likevel. fokuserer han på bare seg selv. han tror jeg vil tørre å bo med han når han nå konstant viser hver mnd att jeg og barnet er et grusomt pengesluk og jadda dagen etterpå skal han ta så vare på oss at jadda. :-\ blir forvirret. lei meg. redd og huff. mye godt i han. egentlig alt. men sammen med meg. i vårt hus er han oftest bare en dritt eller så ser vi han er der. men likevel er han ikke tilstede fordi han er pcgamer helt til barnet sovner. da vil han kose med meg. føler av å til hersketeknikker han bruker for å få meg på gli. dumme meg. dumme dumme dumme meg. men sitter nå å pønsker ut hvordan jeg nå skal klare å reversere dette best mulig. eller er jeg bare jeg som er redd for og inn i et forhold . det er iallefall han. Jeg aner ikke hvor jeg vil med dette. men jeg synes det er godt å føle jeg har fått dele det med noen. jeg kan klare meg alene. da må jeg flytte. etter studiene eller jobb. men har bv som sier nei til det. så da ser det likevel ut som at jeg blir barnløs fordi jeg ikke kan ta barnet i ny barnehage. Nei. da får jeg bli litt i denne situasjonen å tro å håpe det vil dukke opp flere muligheter etterhvert. hva gjør man når man ikke kan gjøre noe annet enn å bite i meg at dette ble en dårlig innflytter i mitt hjert. hvorfor snur det seg alltid ? Hvorfor føles det som om han vil forsvinne fra meg når han er bedre stelt? Jo fordi han viser det jo. men de alle andre gode tingene. er det nlkk? Nææææhhh. huff for en livsituasjon. stakkars barnet i det hele. Håper ungen vil forstå mors feil og føle at barndommen har vert bra den dagen han er tyve år gammel..

 

Anonym poster: 7f5c0fd4b941d6fe92e40043af735794

 

Anonym poster: 99b9e0e25065bdfd265d6e86d896d95e

[Anonym bruker]

Beklager, men uten stor bokstav og avsnitt orker jeg ikke lese mer enn noen få linjer...

 

Anonym poster: 9ebb787a153e782716f99a1cdffcd7bc

[Anonym bruker]

Ø ja. huff. tenkte ikke på det.. bare skreiv jeg..

 

Anonym poster: c4a63bde0071050bb5f9657b6fba89d9

[Anonym bruker]

Jeg levde i et slik forhold.. Du kan gjøre bedre enn det!!

Kom deg bort,du har gjort han en bjørnetjeneste!

 

Tror likevel på sikt at det er lite å hente fra han.

 

Men forsto jeg rett når du sa barna blir tatt fra deg om du flytter for deg selv?

 

Anonym poster: e000e01d9cb4686bbfb7ce12e3aafa4b

[Anonym bruker]

Jeg levde i et slik forhold.. Du kan gjøre bedre enn det!!

Kom deg bort,du har gjort han en bjørnetjeneste!

 

Tror likevel på sikt at det er lite å hente fra han.

 

Men forsto jeg rett når du sa barna blir tatt fra deg om du flytter for deg selv?

 

Anonym poster: e000e01d9cb4686bbfb7ce12e3aafa4b

 

Men det forvirrer meg. slik som på valentinesday. alt jeg ville ha var et kort. jeg fikk dyre hårprodukt, ein fin orkide og eit kort. me måtte vente med kortet til kvelden. jeg har enda ikke fått det. jeg ga han en natt på hotell med velcærepakke å meg. det var for slitsomt men han synes det va fint da. jeg hadde reist uten han også. det kunne blitt nydelig da. men det endte jo med at han plutselig ble sjåfør for ei kjærring som visstnokk la ann på han. hmmmm.. Unskyld men er vel den helga jeg trodde skulle spire kjærlighet for oss som ødla for meg å i det heletatt nå klare dette forholdet mer.. jeg aner ikke egentlig hvor jeg har han!! Det er som om jeg lever i to verdner..

 

Anonym poster: c4a63bde0071050bb5f9657b6fba89d9

[Anonym bruker]

Nei ikke om jeg flytter innen samme kommune. så hvis det ender med forholdet er jeg stuck alene. på hans hjemplass (samboer). Ingen familie eller venner her. bensinstasjon jobb er det eneste her. og jeg kan ikke være avhennig av bil men bor en halv mil uten gåvei fra barnehage og skole. (jeg er student). Jeg har ikke trua på at jeg økonomisk vil klare meg her alene i lengden. jeg beklager men tanker å valg er helt kaos for meg i øyeblikket. aner ikke hvor jeg skal gå. flytte ale? Jobbe videre med forholdet. må si han egentlug gjør endel også. er jo ikke med han uten grunn. men det var en bedre tid mellom oss. vi har begge dårlige å få forhold bak oss. synes dette er utrolig skummelt jeg. men om jeg skulle bæsje på leggen vil jeg ikke stå der på bar bakke heller. Må enten stole på at han passer barnet, eller flytte for meg selv igjen så jeg i det mi ste kan fullføre studiene å berge oss på os det siste året. gud a meg. jeg blir helt matt

 

Anonym poster: c4a63bde0071050bb5f9657b6fba89d9

[Anonym bruker]

Nei ikke om jeg flytter innen samme kommune. så hvis det ender med forholdet er jeg stuck alene. på hans hjemplass (samboer). Ingen familie eller venner her. bensinstasjon jobb er det eneste her. og jeg kan ikke være avhennig av bil men bor en halv mil uten gåvei fra barnehage og skole. (jeg er student). Jeg har ikke trua på at jeg økonomisk vil klare meg her alene i lengden. jeg beklager men tanker å valg er helt kaos for meg i øyeblikket. aner ikke hvor jeg skal gå. flytte ale? Jobbe videre med forholdet. må si han egentlug gjør endel også. er jo ikke med han uten grunn. men det var en bedre tid mellom oss. vi har begge dårlige å få forhold bak oss. synes dette er utrolig skummelt jeg. men om jeg skulle bæsje på leggen vil jeg ikke stå der på bar bakke heller. Må enten stole på at han passer barnet, eller flytte for meg selv igjen så jeg i det mi ste kan fullføre studiene å berge oss på os det siste året. gud a meg. jeg blir helt matt

 

Anonym poster: c4a63bde0071050bb5f9657b6fba89d9

 

det med å stole på at han passer barnet er jo fordi jeg mister os i juni. da har jeg ikke noe til mat og samboer er mer egen på sin økonomi enn det han være når vi har stilt oss slik. han innser ikke hvor jævelig trangt det blir om få mnd. 12000 kr er mye i mnd og han klarer så vidt husleige og strøm på tilsammen 5000 kr for han med sin inntwkt på 26 000. Han har nå nedbetalt sin gjeld og levd på neg. han begynte å betale huslei for for to mnd siden men flyttet inn i august. jeg har kunn 12000 inn å dæven uten det hadde vi vært fortapt.. jeg får sånn livsituasjonspanikk snart. hvordan roe meg ned....

 

Anonym poster: c4a63bde0071050bb5f9657b6fba89d9

[Anonym bruker]

Kan du ikke ta kontakt med bv og NAV og høre på hvilke måter de kan hjelpe? Det kan vel ikke være til barnas beste sånn ting er nå?

 

Jeg skjønner veldig godt hva du mener,det jeg har innsett i ettertid er at han ga meg akkurat "nok" til at jeg ble i forholdet.

Når jeg var usikker på hva/om jeg ville gjor han noe fint for meg.

 

Jeg følte alltid jeg satt igjen med svarteper,og lurte til slutt på om det var meg det var noe galt med.

 

Jeg vil i utgangspunktet si løp,så fort du kan,men skjønner saken stiller seg annerledes når barn og bv er i bildet.

Det har jeg ikke erfaring med,så håper noen andre kan hjelpe deg hva rettigheter angår.

 

Sender deg en klem

 

 

Anonym poster: e000e01d9cb4686bbfb7ce12e3aafa4b