Tror ikke jeg orker mer..

[Anonym bruker]

Er stuck i utlandet med mann og tre barn på under 5 år. Jeg har de to minste 50 timer i uka alene og makter virkelig ikke mer. Har ingen venner her og ser kun barna og mannen ila uka. Nytter ikke å få hjelp el avlastning der vi bor, og mannen vil ikke gå ned i tid på jobben.

Hvordan kommer jeg meg ut av dette?

Vært deprimert i lang tid, men har uke noe tid til meg selv så jeg kan gå til psykolog.

Vi har ingen planer om å flytte herfra dessverre, og jeg har ungen venner eller familie her.

Jada, burde tenkt på det før..,

Men nå vil jeg ikke mer, jeg elsker heller ikke mannen lenger.

Hvordan starte på prosessen? Jeg vil hjem til Norge og ha med meg alle barna.

 

Anonym poster: 61b155ee6446319c93387c261d7ed866

[Anonym bruker]

Du kan begynne med ¨finne et sted å bo i Norge?

 

Anonym poster: 262bd2aeb8986120d01d0ae88225e37e

[Anonym bruker]

Bor du i et land der mannen forventer du drar uten barna? ....

Da bør du gjøre det i skjul.

 

Synd du har kommet i denne situasjonen, det kan ikke være lett

Stooor klem til deg

 

Anonym poster: 56b5380b04d961f25a71998d75eb5e89

[Vicky 83]

Har du snakket med mannen om hvordan du har det? Har du sagt at du er deprimert og trenger hjelp. Han bør jo virkelig forstå at han å gjøre noe med sin egen situasjon slik at du kan få det bedre. For eksempel redusere jobbing eller jobbe mer på kveldene år barna sover. Dette holder jo ikke i lengden. At du har det vondt går også ut over hans barn.

[skinnfilla]

Jeg ville snakket med noen på ambassaden og hørt om de hadde noen råd.

Lykke til

[Anonym bruker]

Bor du i et land der mannen forventer du drar uten barna? ....

Da bør du gjøre det i skjul.

 

Synd du har kommet i denne situasjonen, det kan ikke være lett

Stooor klem til deg

 

Anonym poster: 56b5380b04d961f25a71998d75eb5e89

 

Nei, mannen er fornuftig nok og av samme religion som meg, så det er ikke så innviklet men han kommer nok ikke til å synes forslaget og at jeg skal flytte med barna er særlig godt.

 

Anonym poster: 61b155ee6446319c93387c261d7ed866

[Vicky 83]

Jeg gikk ut fra at mannen var norsk når jeg svarte deg. Hvis det er kulturforskjeller som ligger til grunn her, ville jeg ok vært mer forsiktig med å involvere mannen.

[Anonym bruker]

Har du snakket med mannen om hvordan du har det? Har du sagt at du er deprimert og trenger hjelp. Han bør jo virkelig forstå at han å gjøre noe med sin egen situasjon slik at du kan få det bedre. For eksempel redusere jobbing eller jobbe mer på kveldene år barna sover. Dette holder jo ikke i lengden. At du har det vondt går også ut over hans barn.

 

Han vet hvordan jeg har det men innser ikke at han kan være med til å løse problemet..

 

Anonym poster: 61b155ee6446319c93387c261d7ed866

[Anonym bruker]

Jeg gikk ut fra at mannen var norsk når jeg svarte deg. Hvis det er kulturforskjeller som ligger til grunn her, ville jeg ok vært mer forsiktig med å involvere mannen.

 

Jeg er norsk, han er svensk men vi bor i Spania

 

Anonym poster: 61b155ee6446319c93387c261d7ed866

[Anonym bruker]

Det høres ut som mannen din gjør som han vil og at du bare må innrette deg etter det?

 

På tide å snu skuta kanskje?

 

Si at du reiser hjem til Norge med barna, og så får han gjøre som han vil. Nå er du lei av å danse etter hans pipe, nå gjør du som DU vil.

 

Begynn med å finne et sted å bo og kontakt skole/bhg for å få inn ungene der.

 

Ring foreldre/søsken du har i Norge og få dem til å hjelpe deg.

 

Anonym poster: 7967996b6885d23697da6017019eb32d

[Anonym bruker]

Hvorvidt du kan flytte fra landet uten fars samtykke kommer an på de spanske lovene.

 

Her i Norge er det forbudt å flytte utenlands med barna uten samtykke fra begge som har foreldreansvar. Det er slett ikke en uvanlig lovgivning, så mye mulig det også gjelder dere.

 

Anonym poster: e737ae17a7fd68cd240d00662af46cfd

[Anonym bruker]

Hvorvidt du kan flytte fra landet uten fars samtykke kommer an på de spanske lovene.

 

Her i Norge er det forbudt å flytte utenlands med barna uten samtykke fra begge som har foreldreansvar. Det er slett ikke en uvanlig lovgivning, så mye mulig det også gjelder dere.

 

Anonym poster: e737ae17a7fd68cd240d00662af46cfd

 

Samme regel her, så jeg må ha hans samtykke. Skal snakke i kveld så jeg håper han går ned på at vi drar..

Trodde aldri vi skulle komme til dette punktet...

 

Anonym poster: 61b155ee6446319c93387c261d7ed866

[Anonym bruker]

Hvorvidt du kan flytte fra landet uten fars samtykke kommer an på de spanske lovene.

 

Her i Norge er det forbudt å flytte utenlands med barna uten samtykke fra begge som har foreldreansvar. Det er slett ikke en uvanlig lovgivning, så mye mulig det også gjelder dere.

 

Anonym poster: e737ae17a7fd68cd240d00662af46cfd

 

Samme regel her, så jeg må ha hans samtykke. Skal snakke i kveld så jeg håper han går ned på at vi drar..

Trodde aldri vi skulle komme til dette punktet...

 

Anonym poster: 61b155ee6446319c93387c261d7ed866

 

Et alternativ er jo å pushe på at dere flytter sammen til Norge eller Sverige. Da vil du stille langt sterkere ved et senere samlivsbrudd i forhold til hvor du og barna skal bo.

 

Å bare ta med seg ungene og stikke som flere foreslår, vil jo da regnes som barnebortføring. Det er mye mulig at han da vil få full omsorg for barna i rettssystemet, og siden det er innen Europa finnes det utleveringsavtaler (som fungerer sånn passe). Du risikerer at norsk politi henter barna hos deg og overleverer dem til far i Spania. Ikke nødvendigvis den beste løsningen.

 

Anonym poster: e737ae17a7fd68cd240d00662af46cfd

[Anonym bruker]

Hvorvidt du kan flytte fra landet uten fars samtykke kommer an på de spanske lovene.

 

Her i Norge er det forbudt å flytte utenlands med barna uten samtykke fra begge som har foreldreansvar. Det er slett ikke en uvanlig lovgivning, så mye mulig det også gjelder dere.

 

Anonym poster: e737ae17a7fd68cd240d00662af46cfd

 

Samme regel her, så jeg må ha hans samtykke. Skal snakke i kveld så jeg håper han går ned på at vi drar..

Trodde aldri vi skulle komme til dette punktet...

 

Anonym poster: 61b155ee6446319c93387c261d7ed866

 

Et alternativ er jo å pushe på at dere flytter sammen til Norge eller Sverige. Da vil du stille langt sterkere ved et senere samlivsbrudd i forhold til hvor du og barna skal bo.

 

Å bare ta med seg ungene og stikke som flere foreslår, vil jo da regnes som barnebortføring. Det er mye mulig at han da vil få full omsorg for barna i rettssystemet, og siden det er innen Europa finnes det utleveringsavtaler (som fungerer sånn passe). Du risikerer at norsk politi henter barna hos deg og overleverer dem til far i Spania. Ikke nødvendigvis den beste løsningen.

 

Anonym poster: e737ae17a7fd68cd240d00662af46cfd

 

Kan muligens få overtalt ham til å flytte til Danmark eller Sverige hvor han kan få jobb, men hvordan stiller det meg i forhold til nå? Og det blir nok først om 3 års tid, så det vet jeg ikke om jeg holder ut..

 

Anonym poster: 61b155ee6446319c93387c261d7ed866

[Anonym bruker]

Kan muligens få overtalt ham til å flytte til Danmark eller Sverige hvor han kan få jobb, men hvordan stiller det meg i forhold til nå? Og det blir nok først om 3 års tid, så det vet jeg ikke om jeg holder ut..

 

Anonym poster: 61b155ee6446319c93387c261d7ed866

 

Samme regler i Danmark og Sverige. Men det kan jo hende du ville være mer komfortabel med å bo der enn i Spania. Man kan flytte hvor man vil innenlands om man har hovedomsorgen, så det går jo an å bo "tre meter fra Norge" i Sverige.

 

Beklager å si det, altså, men du er litt stuck når du bor med barn i et annet land.

 

Anonym poster: e737ae17a7fd68cd240d00662af46cfd

[moota m storebror&lillebror]

Hvis det ikke finnes mulighet for avlastning er det vel heller ikke så gode muligheter for han å sitte igjen med barna der nede alene? Hvor skal han gjøre av barna i 50 timer i uka. Han får vel et problem om du reiser uten barna også.

 

Jeg kjenner litt igjen tankegangen til mannen din fordi min forsto heller aldri alvoret før jeg tilslutt gikk fra han.

Vi har løst alt og flyttet sammen igjen, men han hadde nok blitt med til samtaleterapi og litt av hvert om jeg foreslo det denne gangen. Du må nok på en eller annen måte få han til å forstå deg.

Hva om du reiser hjem en uke? Om så er så finn på en grunn. Med eller uten barna. Og vær så litt tilbakeholden om du vil ned igjen. Ikke gå så langt som andre sier her blir bortføring, men kanskje han innser noe. Skulle helst bankt det inn i hodet på dem noen ganger

[Anonym bruker]

Noen nevner ambassaden, finnes det en sjømannskirke i nærheten du kan gå til og snakke med noen?

Vet ikke hvor i Spania du bor, men er jo mange norske kolonier der, så kanskje det finnes et nettverk du kan få kontakt med så du kan få sosialisert litt mer og kanskje treffe noen andre som du kan tilbringe tiden sammen med og samtidig ha med deg barna?

 

 

 

Anonym poster: 31f5e746c713eee62c4e3c37ae29a44e

[Anonym bruker]

Først og fremst må du vell skaffe et sted å bo, en jobb, barnehageplass ol. Deretter må du å faren bli enige om barnefordelingen. Der bør du vell sjekke hvordan loven er i Spania. Har du lov til å ta med deg barna å reise uten fars samtykke eller er det å regne som kidnapping?

 

Anonym poster: 3468ca9e0fd8d9c303b41b76f5e12eea

[Anonym bruker]

Tror jeg ville snakket med mannen min først, med mindre du av noen som helst grunn er redd han. Deriblant ville jeg spurt om hva han tenkte at du tok med deg barna hjem til Norge. Motsetter han seg, ville jeg kontakta ambassaden i det landet, UDI, norskt barnevern eller liknende for å høre hva du bør være oppmerskom på og hva du bør gjøre. Kanskje det er aktuelt å kontakte en advokat og få fordelt hvem barna skal bo hos og samvær. Hvis mannen din er så mye borte er det vel sannsylig at du vil få beholde barna hvis du bor i et vestlig land? Men mulig du da blir forhindret fra å flytte fra landet (slike regler er det i Norge, feks). Uansett ikke lurt å gjøre noe "ulovlig" uten støtte fra barnevern, norske myndigheter e.l.

 

Anonym poster: 6ca30e47e1ff3999782d4317a110c8bf

[Anonym bruker]

Er barna norske statsborgere? Eller er de svenske eller er de spanske?

Er de norske er det ikke noen problem å få de med seg til norge om så far motsetter seg. Men det kan være vanskligere om de ikke er det.

Men snakk med mannen og forklar hvorfor ting er slik de er i verste fall siden han jobber så mye kan dere vel om dere vi jobbe med at ting er hyggeligere liv for deg på stedet kan dere få barna inn i bhg der nede, det finnes faktisk norske eller skandinaviske barnehager i de fleste steder i spania om dere ikke bor langt inn i landsbygda. Så da får du tid til psykolog, mulig litt jobb eller andre aktiviteter hvor du kan få gjøre noe for deg og bli kjent med folk rundt deg.

Og forhåpningsvis forstår han at han ikke kan ta seg av barna alene og jobbe 50 timer i uka så han skjønner at om du drar må de komme med deg.

 

Anonym poster: effc16c7d1ea5902187099c2b7ca8dbc

[Anonym bruker]

Hvorfor har de ikke dagmammaer i Spania?

Er det noen av slektningene i Norge eller Sverige som kan komme og bo hos dere en periode, og hjelpe til?

Hva med en filipinsk eller tysk au pair? (for eksempel)

 

Eller du kan bo med barna i Norge et par år til den mest hektiske småbarnsperioden er over, og deretter forsøke å gjenoppbygge forholdet til mannen.

Kanskje følelsene kan gjenoppbygges etter den "verste" småbarnsperioden.

 

Anonym poster: 8148bfbe1b0d0a3478d0fd977b8ed18c