Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har lenge vært i ett forhold hvor jeg ikke er lykkelig. Har holdt sammen med samboeren min pga vår datter, men jeg orker ikke mer nå. Må drikke meg passe full bare for å orke å ha sex med han. Ser på han kun som en venn og absolutt ingen følelser. Jeg har aldri "dumpet" noen før og gruer meg veldig. Hater å såre andre, spesielt en mann jeg har gått igjennom masse med og fortsatt et glad i -men ikke som kjæreste. Hvordan kan jeg gjøre det slutt på "best" mulig måte? Vet jo at ingen måter er bra. Men hvordan gjøre minst skade...?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei. Må si at jeg nesten har samme følelse som deg. Bortsett fra drikkingen da. Har selv snart vært sammen i 13. år. Men følelsene mine har vært borte i 1 år nå ca. Håpte at ting skulle komme seg, vi har snakket mye da(ikke nevnt følelsene mine da). Men det er mye som han har sagt til meg tidligare og seinast på søndag som tok kaka for meg.

Jenta sliter litt med astma, ikke fått tilstrekkelig med medisin, som jeg trodde var rett bruk. Var på legevakten 2 ganger i helgen pga. stygg hoste så å si konstan, så på vei hjem fra legevakten sa han at. Alt dette var altså min feil. Noe av det verste han noen sinne kan si til meg, når jeg var så beskymret for henne.

Det for meg ødela alt i forholdet.

 

Kan jeg spørre hvorfor du er der du er i dag??

Skrevet

Der e jo ingen go måte å si slikt på men prøve å forklare hvordan du har det å tenker og hva u ønsker videre, det e det vanskeligaste eg har gjort

å håpte jo at me skulle klare å samarbide godt etterpå det var vi forsåvidt enige om første uka helt til familien an fikk vite det tror familien hans tok det verst fordi di i ettertid har gjort alt i kan for at barna skal være sinte på meg fordi jeg sa at jeg ikke ville mer å har klart å få han til å motarbeide meg med alt som har med barna å gjøre...

 

Lykke te å håpe det går bedre for deg

Skrevet

Ongane var sinte heilt til eg forklarte di kos det egentligt var å nå kjem di til meg med alt som di er usikkre på om stemmer...

Skrevet

Hei. Må si at jeg nesten har samme følelse som deg. Bortsett fra drikkingen da. Har selv snart vært sammen i 13. år. Men følelsene mine har vært borte i 1 år nå ca. Håpte at ting skulle komme seg, vi har snakket mye da(ikke nevnt følelsene mine da). Men det er mye som han har sagt til meg tidligare og seinast på søndag som tok kaka for meg.

Jenta sliter litt med astma, ikke fått tilstrekkelig med medisin, som jeg trodde var rett bruk. Var på legevakten 2 ganger i helgen pga. stygg hoste så å si konstan, så på vei hjem fra legevakten sa han at. Alt dette var altså min feil. Noe av det verste han noen sinne kan si til meg, når jeg var så beskymret for henne.

Det for meg ødela alt i forholdet.

 

Kan jeg spørre hvorfor du er der du er i dag??

 

Wow, han burde du virkelig gå fra, så dårlig gjort!

Er vel bare følelser som har forsvunnet. Han er nemlig verdens snilleste bortsett fra ett veldig stort temperament!

Skrevet

Der e jo ingen go måte å si slikt på men prøve å forklare hvordan du har det å tenker og hva u ønsker videre, det e det vanskeligaste eg har gjort

å håpte jo at me skulle klare å samarbide godt etterpå det var vi forsåvidt enige om første uka helt til familien an fikk vite det tror familien hans tok det verst fordi di i ettertid har gjort alt i kan for at barna skal være sinte på meg fordi jeg sa at jeg ikke ville mer å har klart å få han til å motarbeide meg med alt som har med barna å gjøre...

 

Lykke te å håpe det går bedre for deg

 

Uff, nå blir jeg litt redd for at det samme skal skje med meg..

Skrevet

Her er en liste, hjelp meg!

 

Hovedgrunner:

Ikke lykkelig

Ingen følelser

Ingen sexlyst(med han)

Kun venner

 

Fordeler ved brudd:

Lykkelig

Fri

 

Ulemper ved brudd:

Inget sted å bo (kun hos mamma)

Datteren vår? Bo hvor?

Flytting

Sambo blir såret

Familien til Sambo

 

Er så mange fler ulemper, men burde jeg velge å være ulykkelig pga de?

Skrevet

Noe slikt er aldri lett... Hvis du fint klarer å ta vare på din datter på egenhånd, og har familie og venner rundt deg som kan være behjelpelige den første tiden så er mye gjort. Det ordner seg alltid på et vis med alle disse praktiske tingene :)

 

Det du må spørre deg selv om, og være trygg på svaret ditt!!! Vil du noen gang kunne bli lykkelig i forholdet med din samboer?

 

Er svaret nei, så tror jeg nok du og din datter vil ha bedre av at du går. Hvis du ikke er lykkelig så går det nemlig utover deg selv og alle rundt deg! Oppskriften på lykkelige og trygge barn er lykkelige og trygge foreldre. Lykke til uansett hvilket valg du tar! :)

 

( jeg har vært i samme situasjon som deg, i tillegg var min x destruktiv for meg... Valget er tøft, men når tvilen er sådd så er det gjerne en grunn til det...)

Skrevet

hei har du kommet lengre i den triste situasjonen din??

Skrevet

Visst du spør deg selv om du klarer å leve uten han og svaret er ja på det så tror eg du har svaret ditt. Bedre å være ærlig om dette. Lykke til uansett:)

Skrevet

Men har dere prøvd alt for å få forholdet

Opp å gå igjen før dere tar steget i å gå fra hverandre?

Den det går mest utover her er din datter!

Det at foreldre går ifra hverandre er utrolig destruktivt

For barna!

Samtale terapi?

Dra på en helg tur bare dere to?

Ett forhold er hva man gjør det til selv!

Vil du ikke være lykkelig så blir du det heller ikke!

Men går man inn for det, snakker sammen,

Gjør ting som kan piffe opp kan lykken snike seg på:)

Og lykkelig er man aldri hele tiden i ett forhold!

Det må jobbes med hele tiden.. Følelser går opp og ned.

 

Skrevet (endret)

Har dere forsøkt å finne tilbake til hverandre?

Om du er helt sikker på at du vil gå fra han så skal ikke jeg si du skal forsøke å finne igjen følelsene for han.

Men det kan jo hende at dere bare har glemt hverandre litt etter at dere fikk barn.

Det er opp og nedturer i alle forhold.. Og et forhold må jobbes med hele tiden for at det skal fungere.

Sexlysten kan også gå opp og ned, og det er helt naturlig.

Her hos oss holder vi gnisten varm med de små tingene i livet.. Kysser hver gang vi drar fra hverandre (skal på jobb, butikken, trening etc.) og hver gang vi møtes igjen, hver kveld før vi skal sove, legger oss alltid samtidig og pusser tennene sammen hver kveld. Vi spiser frokost og middag sammen hver dag. Og småtafser på hverandre igjennom dagen. Avslutter alle telefonsamtalene vi ar med hverandre med "elsker deg", og sier det flere ganger gjennom dagen.

Mye blir bedre bare man føler seg sett og satt pris på, og det gjelder for begge parter.

Kan være lurt å sette seg ned å tenke over hva det var man falt for hos den andre innimellom, og kanskje også snakke sammen om det, snakke om den første tiden sammen, hva dere gjorde og hva dere likte.

Og kanskje gjøre om igjen noe av det dere begge husker som svært positivt.

Fokusere på de positive tingene istedet for de negative.

Begynner man først å henge seg opp i de negative tingene er det lett at man kjører seg fast i det sporet. :-)

 

Uansett hva du velger så ønsker jeg deg lykke til videre. :-)

Endret av Queen_of_the_road*ny_spire
Skrevet

Hei alle sammen! Det blir nok slutt i morge !

Skrevet

hei har du kommet lengre i den triste situasjonen din??

 

Det har gått greit i noen uker nå, men så er det dårlig igjen. Jeg orker ikke å "tvinge" meg til å ha sex med en mann jeg elsker kun for å gjøre han fornøyd. Jeg tror det blir slutt i morgen...

  • 1 måned senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...