Gå til innhold

Noen som har råd til meg?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei jeg lurer på om noen har råd til meg. Er 6 måneder på vei med vårt andre barn og har slitt en del med depresjon og vært mye dårlig i svangerskapet, ting er litt bedre nå, men er fortsatt veldig mye sliten, jobber deltid. Har en sønn på 2 år.

 

Det som er vanskelig er at jeg føler forholdet mellom meg og samboer blir mer og mer distansert..dagene består kun av hverdag hele tiden og et evig mas/stress om husarbeid..sånn føles det for meg i hvert fall. Han prøver å være forståelsesfull med at jeg ikke greier like mye som før, men merker at han er sliten og lei likevel av at jeg ikke kan bidra så mye hjemme som før.

 

Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe til med husarbeid og sønnen vår og føler jeg er delaktig, men samtidig henger det liksom ting over meg hele tiden som jeg ikke orker eller rekker. Er så sliten!! Men mest av alt er jeg sliten av å ha det slik at vi glir fra hverandre..og at vi begge irriterer hverandre i hverdagen angående gjøremål..små stikk/kommentarer her og der..kjenner også at jeg rett og slett nesten ikke orker å prøve å gjøre en innsats for å få det bedre heller fordi jeg er så lei av å ikke bli møtt med nok forståelse, hadde det bare vært litt positivitet også, litt støtte, litt ord fra han om at jeg er flink og at han faktisk er stolt og glad for det jeg går gjennom for å få barnet vårt, da hadde det vært lettere å takle det negative også tror jeg. Og så prøver jeg å gå i meg selv å se om det er noe jeg kan gjøre for at ting skal bli bedre, og jeg gjør ekstra innsatser for å få unna husarbeid osv på dager der jeg kjenner at jeg egentlig burde tatt det med ro/hentet meg inn jeg prøver likevel, og jeg prøver så godt jeg kan å klage mindre for jeg skjønner at det kan bli slitsomt i lengden. Det er sikkert mer jeg kunne gjort også, skjønner jo at dette ikke bare går på han.

 

Gruer meg rett og slett til babyen kommer også fordi jeg ser for meg at ting bare kommer til å bli verre, da blir det ENDA mer som skal gjøres i tillegg til nattevåk, to barn, skriking osv...

 

Noen som har noen tips eller ord til meg? Kan det bli bedre? Jeg er så sliten og trist nå og det føles som dagene går i en eneste døs :/

 

Anonym poster: 3feccf30902d9743ca88f0e380a9c2d3

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det blir nok tøffe tak fremover, men du vil jo ikke være gravid for evig! Samtidig vil det bli utrolig fint med to barn, et søsken til barnet du allerede har :) Småbarnstiden ER tøff, prøv å snakke med mannen din om dette, at det ER slik nå, og vil være slitsomt en stund fremover både forholdet mellom dere og arbeidet med to små barn. Hold ut... det er så tragisk at så mange går fra hverandre i denne tiden, det løser jo ikke noe på sikt. En må stå SAMMEN når det er tøffe tak, det er i alle fall utrolig viktig å ha en god kommunikasjon med mannen din!

 

Anonym poster: 57c3da45f87a28568e2a21b8646684cc

Skrevet

Kanskje det kan være bra for dere å snakke sammen med en tredjepart. Noen helsestasjoner eller kommuner arrangerer også kurs i kommunikasjon for nybakte foreldre, går an å høre om det er et tilbud der dere bor.

 

Kan virke som om dere begge savner å bli sett av den andre. Du trenger å få støtte fordi du er hormonell og sliten og deprimert, og fordi mye av dette har med det å gjøre at dere begge to ønsket dere et barn til.

 

Han trenger sikkert å få tilbakemeldinger på at du setter pris på det ekstraarbeidet som nå har falt på ham en periode.

 

Og så trenger dere noe som kan gjøre at dere finner tilbake til kjærestefølelsen igjen. Hvis dere har mulighet for barnevakt, så gjør noe bare dere to noen timer. Hvis dere ikke har muligheten for det, så gjør noe etter at barnet deres har lagt seg om kvelden.

 

Kanskje kan dere sette dere ned og sette opp lister over plikter som må gjøres i hverdagen, og hva som evt kan gjøres sjeldnere i denne perioden hvor begge er sliten. Huset må ikke være strøkent til enhver tid f.eks. Kanskje kan dere spare inn på noe slik at dere om ikke annet i hvert fall en gang i måneden kan ha vaskehjelp hjemme - så slipper dere å gjøre det den uken. Har dere mulighet til å ha vaskehjelp oftere så er det jo enda bedre.

 

Planlegg noe sammen som kan være positivt for hele familien før dere får enda et familiemedlem. Trenger ikke være store ting, bare gjøre noe sammen som er positivt for dere.

 

Virker som om dere har sluttet å kommunisere ordentlig, får dere til det igjen er dere bedre rustet til å greie dere etter at babyen er født også.

 

Lykke til :)

 

Anonym poster: c82b24c3bd88463e3c660d48bed887d4

Skrevet

Tusen takk for svar, setter stor pris på det. Dere har rett i begge to at vi trenger å snakke..og vi har egentlig et forhold der vi er flinke til å snakke, men i det siste så har ting bare glidd tilbake igjen etter kort tid. Nesten så jeg ikke tør å ta opp ting for er redd jeg bare vil få høre negative ting og vet ikke om jeg orker det akkurat nå :/ Men samtidig så kan det på en måte ikke bli så mye verre heller så er vel kanskje verdt det. Vi skal til time med jordmor begge to om et par uker, kanskje kan vi få pratet litt der, jordmoren min er veldig forståelsesfull og flink. Barnevakt har vi nesten aldri mulighet til, og kveldene ender vi ofte opp med å bare se tv eller jeg legger meg tidlig..Vaskehjelp er dessverre utelukket, men er enig i at vi burde ha en avtale på hva og hvem som skal gjøre hva..hos oss er det sånn at han er veldig opptatt av å ha det rent og ryddig, mens jeg er mer "det er ikke så nøye", dette har vi pratet om flere ganger, men det forandrer liksom ingenting likevel. Mange ganger tar jeg meg selv i å ønske at jeg bodde alene for å slippe den dårlige samvittigheten for alt som skulle vært gjort hele tiden..å bare kunne ta ting når jeg selv vil og orker, men mener det jo egentlig ikke, er bare så lei av å føle et press på at det er så mye som skal gjøres!! Jordmoren min understreket viktigheten av at jeg de dagene jeg har fri (er sykemeldt) så skal jeg gjøre lystbetonte ting pga depresjonen min og hente meg inn, tenke på meg selv osv, men det føles helt umulig, i alle fall ikke uten å få dårlig samvittighet :/

 

HI

 

Anonym poster: 079231d58330d5c7afbf63aabaafd095

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...