Nå trenger jeg hjelp! Ang oppdragelse..

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 5 år som har blitt helt umulig og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger..

 

Han tror at han er sjefen her i huset, er frekk i munnen, hører så og si aldri etter, tuller eller plager andre nesten hver eneste dag (og nesten hele dagen gjennom), han kan finne på å slå/kaste ting/Sparke osv, spesielt når han blir sint, ødelegger ting (klarer aldri ta vare på leker f.eks og ødelegger ting i huset) osv osv..

 

Jeg føler jeg har prøvd det meste.. Men ingenting hjelper.

Så nå ber jeg dere om råd, kom med alt selv om jeg har prøvd de før

 

Jeg vet at alle barn har sine perioder med trass og diverse altså, men vi blir helt utslitt.

Han har selvfølgelig dager hvor han er snill, omtenksom, hjelpsom og rolig, men synes de negative periodene er flertall.

 

Får ikke negative tilbakemeldinger fra andre så han er ikke så "ille", men jeg føler at noe må gjøres hjemme nå.

 

Når det gjelder å få hjelp utenfra så har jeg bestemt meg for å avvente til han begynner på skole. Har et håp om at det vil få han til å roe ned litt, men hvis ikke så tenker jeg det er greit å tenke lenger enn bare oppdragelse.

 

Noen som har "krevende" barn selv eller som kan gi meg noen gode tips?

 

Anonym poster: 85b4bfd713cc733eb03cea0b8baa7faf

[Anonym bruker]

Konsekvenser for dårlig oppførsel uten advarsel. Dvs at dere på forhånd forklarer han hva som skjer om han gjør noe han ikke har lov til (ødelegge, slå, sparke ol) Da mister han feks barne tv den dagen, eller noe annet han synes er kjekt. Og ikke minst belønning for god oppførsel. De dagene han har oppført seg og vært "seg selv" får han en stjerne, klistermerke el på et ark på kjøleskap feks. Når han har samlet 7 dager får han en eller annen ting som han ønsker seg. Vi har en 5 åring som er ekstremt diva til tider og har plukket av henne veldig mye med denne metoden. Og belønningen har vært alt fra et nytt blad til en bok.

Kort oppsummert, belønning for god oppførsel, konsekvenser for dårlige. Og at begge foreldrene kjører like strengt løp og støtter hverandre. lykke til, denne alderen er noe dritt til tider, men mest glede.

 

Anonym poster: 14cb9dbdca4463c68cb0105994da1dc0

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Belønningssystem prøver vi titt og ofte, men det funker ikke.

Kanskje jeg bare skal begynne å gi ham stjerner e.l når han har oppført seg fint, UTEN å snakke om det først? Altså at han ikke vet om det..

 

Det med konsekvenser bør jeg kanskje bli strengere på, at han ikke får advarsler først. Han vet jo veldig godt hva han ikke har lov til, så trenger vel ikke minne ham på det hele tiden

 

Har du noe erfaring med ignorering? Jeg ser jo til tider at han oppfører seg dårlig for så å sjekke reaksjonen min.. Om jeg ikke reagerer så kommer det: "Hørte du ikke at jeg kalte deg dumming". Og så gir han opp om jeg ikke svarer

 

Det største problemet med ham er vel at han ikke alltid bryr seg om han mister barnetv eller leker.. kanskje akkurat der og da, men etterpå er det liksom heeelt greit. *oppgitt*

 

Anonym poster: 85b4bfd713cc733eb03cea0b8baa7faf

[Anonym bruker]

Vi har forsøkt ignorering før vi gikk på belønning/konsekvens men hun funket det ikke noe særlig på. Belønningen har og vært at bare hun og en av oss voksne har funnet på noe helt alene. Gå på kino eller svømme uten søsken. Det var og en giga gulrot for henne og veldig stas.

En gang hendte det at hun slo seg vrang ved middagsbordet og vi skulle ha dessert den dagen. Hun fikk da konsekvensen at hun måtte se på når søsknene fikk dessert og ikke hun.. Fryktelig for henne da, men når en ser at hun prøver alt for å kjøre sitt løp og lar det gå ut over de andre er det bare å stå i det. ( får vel sikkert pepper for dette her inne, men det driter jeg i. Ufyselige og frekke unger uten respekt er det verste jeg vet..) og etter den episoden har vi hatt lite trøbbel med bordet.

viktigste e å vise ekte glede og jubelbrus ved god oppførsel. Og alltid ende dagen på en god måte og vise at en er glad i 5 åringen selv om dagen kanskje ikke var så veldig fin.

Som hun selv sa en kveld. "Mamma, jeg er veldig glad i deg selv om jeg ikke alltid får viljen min, men jeg er sint på deg og"

 

Anonym poster: 14cb9dbdca4463c68cb0105994da1dc0

[Gjest Morn du]

Vi har forsøkt ignorering før vi gikk på belønning/konsekvens men hun funket det ikke noe særlig på. Belønningen har og vært at bare hun og en av oss voksne har funnet på noe helt alene. Gå på kino eller svømme uten søsken. Det var og en giga gulrot for henne og veldig stas.

En gang hendte det at hun slo seg vrang ved middagsbordet og vi skulle ha dessert den dagen. Hun fikk da konsekvensen at hun måtte se på når søsknene fikk dessert og ikke hun.. Fryktelig for henne da, men når en ser at hun prøver alt for å kjøre sitt løp og lar det gå ut over de andre er det bare å stå i det. ( får vel sikkert pepper for dette her inne, men det driter jeg i. Ufyselige og frekke unger uten respekt er det verste jeg vet..) og etter den episoden har vi hatt lite trøbbel med bordet.

viktigste e å vise ekte glede og jubelbrus ved god oppførsel. Og alltid ende dagen på en god måte og vise at en er glad i 5 åringen selv om dagen kanskje ikke var så veldig fin.

Som hun selv sa en kveld. "Mamma, jeg er veldig glad i deg selv om jeg ikke alltid får viljen min, men jeg er sint på deg og"

 

Anonym poster: 14cb9dbdca4463c68cb0105994da1dc0

 

Hvorfor skal du få pepper for det da? Synes det er tøft av deg å stå i det jeg, det er jammen ikke enkelt alltid.

 

Jeg gikk på et kurs som heter De utrolige årene. Det ga meg mye, både støtte og oppmuntring på veien.

Bruker mye av det jeg lærte der fremdeles, og det funker knallbra. Vi fikk en mindre strevsom hverdag, da med tanke på hvor mye energi man faktisk kan bruke på det som er negativt.

[Anonym bruker]

Jeg leste om et triks i boken "mors lille sleipe" som gikk ut på at du tar med deg ungen i butikken og lar han velge ut x-antall smågodt biter til lørdags-snop på mandag. For hver gang han gjør noe du har gitt en advarsel på som f.eks kalle deg en dumming. Tar du frem posen, og spiser en smågodt foran han. På lørdag får han det som er igjen i posen.

Har aldri forsøkt det i virkeligheten, men det var morsom lesning der og da. Vet ikke helt om det lar seg overføre til virkeligheten, men kan tenke meg at det er effektivt, dog grusomt for 5-åringen

For å være litt mer seriøs, jeg ville nok kjøpt/lånt en jesper juul bok, har tiltro til hans måte å håndtere slike problemer på

[i]Anonym poster: c2408985db9e2b880c50e9ac630e30e8 [/i]

[Anonym bruker]

Vi har forsøkt ignorering før vi gikk på belønning/konsekvens men hun funket det ikke noe særlig på. Belønningen har og vært at bare hun og en av oss voksne har funnet på noe helt alene. Gå på kino eller svømme uten søsken. Det var og en giga gulrot for henne og veldig stas.

En gang hendte det at hun slo seg vrang ved middagsbordet og vi skulle ha dessert den dagen. Hun fikk da konsekvensen at hun måtte se på når søsknene fikk dessert og ikke hun.. Fryktelig for henne da, men når en ser at hun prøver alt for å kjøre sitt løp og lar det gå ut over de andre er det bare å stå i det. ( får vel sikkert pepper for dette her inne, men det driter jeg i. Ufyselige og frekke unger uten respekt er det verste jeg vet..) og etter den episoden har vi hatt lite trøbbel med bordet.

viktigste e å vise ekte glede og jubelbrus ved god oppførsel. Og alltid ende dagen på en god måte og vise at en er glad i 5 åringen selv om dagen kanskje ikke var så veldig fin.

Som hun selv sa en kveld. "Mamma, jeg er veldig glad i deg selv om jeg ikke alltid får viljen min, men jeg er sint på deg og"

 

Anonym poster: 14cb9dbdca4463c68cb0105994da1dc0

 

Hvorfor skal du få pepper for det da? Synes det er tøft av deg å stå i det jeg, det er jammen ikke enkelt alltid.

 

Jeg gikk på et kurs som heter De utrolige årene. Det ga meg mye, både støtte og oppmuntring på veien.

Bruker mye av det jeg lærte der fremdeles, og det funker knallbra. Vi fikk en mindre strevsom hverdag, da med tanke på hvor mye energi man faktisk kan bruke på det som er negativt.

 

Nei, regnet bare med at noen her inne kunne finne på å rope ut barnemishandling og at barnet får traumer med en sånn handling, hehe. Så grusomt at jeg tvang barnet mitt til å se på at alle andre fikk dessert og ikke hun. var ikke gøy, men det fungerte.

 

Anonym poster: 14cb9dbdca4463c68cb0105994da1dc0

[Gjest Morn du]

Jeg leste om et triks i boken "mors lille sleipe" som gikk ut på at du tar med deg ungen i butikken og lar han velge ut x-antall smågodt biter til lørdags-snop på mandag. For hver gang han gjør noe du har gitt en advarsel på som f.eks kalle deg en dumming. Tar du frem posen, og spiser en smågodt foran han. På lørdag får han det som er igjen i posen.

 

Har aldri forsøkt det i virkeligheten, men det var morsom lesning der og da. Vet ikke helt om det lar seg overføre til virkeligheten, men kan tenke meg at det er effektivt, dog grusomt for 5-åringen

 

For å være litt mer seriøs, jeg ville nok kjøpt/lånt en jesper juul bok, har tiltro til hans måte å håndtere slike problemer på

 

Anonym poster: c2408985db9e2b880c50e9ac630e30e8

 

Åhhhh, grusomt!

[Anonym bruker]

slik jeg leser dette, er du egentlig litt bekymret for at han kan ha en diagnose også?

Tenk etter: hvilke perioder er han bedre, hva har dere gjort da? og jobb videre ut i fra det...eks da han er bedre - skjer det mindre etter jobb - mindre og følge opp?

 

han ønsker seg vel oppmerksomhet og anerkjennelse, som alle andre barn, og i den alderen er det litt mer tydelig

 

 

 

Anonym poster: c4a2d315fe60589419607890ecacff13