Dere som er under oppsyn av barnevernstjenesten, hvorfor er dere det?

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at dere er det?

 

Hva gjør dere for å bedre situasjonen dere har kommet i? Tar dere imot rådene de kommer med?

 

Anonym poster: ffccdab7c8de323646978e370cb6e42e

[Anonym bruker]

Hvis en av foreldrene har en diagnose, eller har vært innlagt.

Hvis en av foreldrene er psykisk utviklingshemmet.

Spesielt hvis en av foreldrene har en schizofrenidiagnose, vil Bv aldri slutte å overvåke hjemmet.

Det er ingenting man kan gjøre for å bli kvitt dem.

 

På den annen side kan det være diagnoser hos barna, eller kriminalitet hos barna som gjør at Bv krever hjelpetiltak.

 

Anonym poster: 3b2af036a4705324c48e3cb9bf6f44a1

[Anonym bruker]

Hvis en av foreldrene har en diagnose, eller har vært innlagt.

Hvis en av foreldrene er psykisk utviklingshemmet.

Spesielt hvis en av foreldrene har en schizofrenidiagnose, vil Bv aldri slutte å overvåke hjemmet.

Det er ingenting man kan gjøre for å bli kvitt dem.

 

På den annen side kan det være diagnoser hos barna, eller kriminalitet hos barna som gjør at Bv krever hjelpetiltak.

 

Anonym poster: 3b2af036a4705324c48e3cb9bf6f44a1

Dette vet jeg, men jeg lurer på hvordan de som er under oppsyn takler situasjonen og hva de gjør for å bedre den?

 

Det høres ikke ut som du er en av dem??

 

Jeg lurer på hvordan man har det i en slik situasjon?

 

Anonym poster: ffccdab7c8de323646978e370cb6e42e

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du trenger å vite det?

 

Anonym poster: 3d4f9343c0998063a463b749d711deec

[Anonym bruker]

Svar #1 er sludder og vås fra ende til annen.

 

Mvh

barnevernansatt

 

Anonym poster: a2be7affdca10420e6c6dac38704af49

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du trenger å vite det?

 

Anonym poster: 3d4f9343c0998063a463b749d711deec

 

Jeg trenger ikke å vite noe som helst jeg, men jeg lurer fordi jeg selv er en av dem og jeg syntes det er vanskelig å takle.

 

Anonym poster: ffccdab7c8de323646978e370cb6e42e

[Anonym bruker]

jeg lurer fordi jeg selv er en av dem og jeg syntes det er vanskelig å takle.

 

Du har ikke så mange muligheter... du kan rose Bv opp i skyene og være positiv til nesten alt de gjør.

Noe som vil innebære en form for skuespill og underdanighet.

 

Eller du kan flykte til utlandet, noe jeg anbefaler.

 

Eller du kan gjøre opprør, og ønske hjelpetiltakene dit peppern gror. Du vil deretter bli dømt til samvær med barna dine under tilsyn, 2 timer hver åttende uke eller noe sånt.

 

Dette er faktisk alle mulighetene du har...

 

Anonym poster: 3b2af036a4705324c48e3cb9bf6f44a1

[Anonym bruker]

Typisk psykopatoppførsel egentlig... Så lenge du er totalt underdanig og lar dem vite at de er sjefene, kan de akseptere situasjonen. Men hvis du etter X antall år med hjelpetiltak mister tålmodigheten med Bv, vil de gå til angrep.

Hvis du f.eks. sier "Nå må dere bestemme dere, da"... vil de gå til sak.

 

Anonym poster: 3b2af036a4705324c48e3cb9bf6f44a1

[Anonym bruker]

Svar #1 er sludder og vås fra ende til annen.

 

Mvh

barnevernansatt

 

Anonym poster: a2be7affdca10420e6c6dac38704af49

Enig med deg. Stusset veldig over det svaret.

 

Barnevernansatt

 

Anonym poster: 6b335e8e8ee6af14841de44fe13e1616

[Iiiiik]

Hvis en av foreldrene har en diagnose, eller har vært innlagt.

Hvis en av foreldrene er psykisk utviklingshemmet.

Spesielt hvis en av foreldrene har en schizofrenidiagnose, vil Bv aldri slutte å overvåke hjemmet.

Det er ingenting man kan gjøre for å bli kvitt dem.

 

På den annen side kan det være diagnoser hos barna, eller kriminalitet hos barna som gjør at Bv krever hjelpetiltak.

 

Anonym poster: 3b2af036a4705324c48e3cb9bf6f44a1

 

Som denne tråden viser - det er en del paranoide folk som tillegger barnevernet all verdens onde hensikter.

[Anonym bruker]

Hvis en av foreldrene har en diagnose, eller har vært innlagt.

Hvis en av foreldrene er psykisk utviklingshemmet.

Spesielt hvis en av foreldrene har en schizofrenidiagnose, vil Bv aldri slutte å overvåke hjemmet.

Det er ingenting man kan gjøre for å bli kvitt dem.

 

På den annen side kan det være diagnoser hos barna, eller kriminalitet hos barna som gjør at Bv krever hjelpetiltak.

 

Anonym poster: 3b2af036a4705324c48e3cb9bf6f44a1

Dette er tøv og stemmer ikke, helt enig med barnevernsansatt her.

 

Anonym poster: b48916a0b3fce8e341bc50b8271fb9d5

[Anonym bruker]

Hvis en av foreldrene har en diagnose, eller har vært innlagt.

Hvis en av foreldrene er psykisk utviklingshemmet.

Spesielt hvis en av foreldrene har en schizofrenidiagnose, vil Bv aldri slutte å overvåke hjemmet.

Det er ingenting man kan gjøre for å bli kvitt dem.

 

På den annen side kan det være diagnoser hos barna, eller kriminalitet hos barna som gjør at Bv krever hjelpetiltak.

 

Anonym poster: 3b2af036a4705324c48e3cb9bf6f44a1

 

Nei nå får du rulle inn litt! Drøyt å fortelle slike ting uten å vite fakta. Ikke rart i at folk blir skremt av barnevernet.

 

Også BV ansatt

 

Anonym poster: d32cab10a877c6aca9a01099e1fb30e7

[Anonym bruker]

Men hva er feil da? Krever ikke Bv hjelpetiltak hos såkalte "risikofamilier"?

 

Anonym poster: 3b2af036a4705324c48e3cb9bf6f44a1

[Anonym bruker]

Herregud for noen svar da...

 

Jeg var "under" barnevernet en periode. Prøvde så godt jeg kunne å samarbeide, høre på det de sa.

Var overhodet ikke underdanig, men siden noen hadde tatt seg bryet med å melde meg var jeg ydmyk nok til å innse at jeg kanskje gjorde noe feil. Selv om jeg ikke så det selv...

 

Kom "ut igjen" på andre siden etter ca 1 år, litt klokere og med begge barna hjemme!

Har ingen ting med BV å gjøre nå, er 3 år siden

 

Anonym poster: 2921aca7debb0b142b9fc82b985b484a

[Anonym bruker]

Jeg var i den situasjonen, og kan jo fortelle litt om hvordan jeg taklet det. Det var en bekymringsmelding i en svært vanskelig tid av livet mitt som førte meg inn i situasjonen, og det ble absolutt ikke enklere av at jeg følte at de "pustet meg i nakken" samme hva jeg gjorde.

 

Jeg taklet det ved å bli veldig selvkritisk og reservert. Følte ikke at jeg gjorde noen ting godt nok. Sluttet å være sosial fordi jeg ble redd for å snakke med folk. Tenkte at alt jeg sier og gjør blir brukt mot meg, noe jeg opplevde. Ting jeg hadde gjort ti år tidligere var tema i bekymringsmeldingen, men heldigvis la ikke bv vekt på dette. Men generelt sett ble jeg bare veldig stresset av situasjonen, og det førte til at jeg permanent ble mer innesluttet.

 

Kan også si at bv trakk seg ut av saken når ting ble bedre.

 

Anonym poster: 4aea88f0f06f7a8e64c4a585d549b807

[Anonym bruker]

jeg lurer fordi jeg selv er en av dem og jeg syntes det er vanskelig å takle.

 

Du har ikke så mange muligheter... du kan rose Bv opp i skyene og være positiv til nesten alt de gjør.

Noe som vil innebære en form for skuespill og underdanighet.

 

Eller du kan flykte til utlandet, noe jeg anbefaler.

 

Eller du kan gjøre opprør, og ønske hjelpetiltakene dit peppern gror. Du vil deretter bli dømt til samvær med barna dine under tilsyn, 2 timer hver åttende uke eller noe sånt.

 

Dette er faktisk alle mulighetene du har...

 

Anonym poster: 3b2af036a4705324c48e3cb9bf6f44a1

 

Jeg gjetter vilt her, men er det mulig at bv har sett behov for tiltak hos deg?

 

Anonym poster: 7be5e7a8bc96f544f497ae0921246c10

[Anonym bruker]

jeg lurer fordi jeg selv er en av dem og jeg syntes det er vanskelig å takle.

 

Du har ikke så mange muligheter... du kan rose Bv opp i skyene og være positiv til nesten alt de gjør.

Noe som vil innebære en form for skuespill og underdanighet.

 

Eller du kan flykte til utlandet, noe jeg anbefaler.

 

Eller du kan gjøre opprør, og ønske hjelpetiltakene dit peppern gror. Du vil deretter bli dømt til samvær med barna dine under tilsyn, 2 timer hver åttende uke eller noe sånt.

 

Dette er faktisk alle mulighetene du har...

 

Anonym poster: 3b2af036a4705324c48e3cb9bf6f44a1

Jeg vet flere som har vært under oppsyn, som ønsker det selv. Det kan være alenemødre som har levd lenge med en mann som skader barna. De trenger råd og veiledning på hva de kan gjøre for å skåne barna best mulig. Ikke alle som har tiltak trenger å gjøre noe "feil", men de har kommet i en situasjon hvor de trenger veiledning. Vet flere som har ungddommer de strever med, og søker råd for å takle situasjonen. Dette kan ramme alle! Det er viktig å huske at mange av de som er i kontakt med barnevernet har tatt kontakt selv. Det trenger ikke være ei bekymringsmelding fra noen rundt barnet.

 

Anonym poster: 8b2cec31a515ee761ee3c33b3d5127b5

[Anonym bruker]

Glemte å si hvordan jeg forholdt meg til bv.

 

Jeg valgte å være åpen om det som vanskelig, men å legge vekt på det som var positivt likevel. Spurte dem hva de hadde å tilby meg, og tok til meg råd de gav. Hvis jeg mente at noe var feil/misforstått, gav jeg beskjed om det, og forklarte hvordan jeg så på ting. Jeg var også klar på det at jeg forstod at det var flere sider av en sak. Tenker at å vise at en har god selvinnsikt er viktig i en slik situasjon. Ingen er perfekte, så overfor bv er det ikke lurt å påstå at man er.

 

For meg var det vanskeligere å forholde meg til omgivelsene rundt enn til bv. Opplevde bv som støttende, men strenge på ting som må endres. Og fikk jeg beskjed om noe som måtte endres, gikk jeg veldig inn for å endre det.

 

Anonym poster: 4aea88f0f06f7a8e64c4a585d549b807

[Anonym bruker]

Under oppsyn og under oppsyn,..

 

Psykologen til far meldte fra til bv pga fars psyke (ikke schizofreni).

Vi har vært til samtaler 2 ganger sammen, og en gang hver for oss. Barnehagen har fått forespørsel om hvordan barna har det, og vi har hatt hjemmebesøk.

Vi skal på ett avsluttende møte for å gå igjennom sluttrapporten.

 

Det har snart gått ett år, og jeg synes det har vært belastende selv om vi har ingenting å skjule. Møter har gjentatte ganger blitt utsatt og avlyst i siste liten, og vi har hatt tre forskjellige saksbehandlere å forholde oss til. (To av de sluttet i jobben). Frister er blitt brutt, etc.

 

Vi fikk positiv tilbakemelding fra barnehagen, som forventet, men jeg føler de er "mer på vakt", siden bv har kontaktet de. De er informert om fars psyke (-eget initiativ for lenge siden), men vet ingenting om årsaken til at bv er i bildet. Både jeg og far opplever det som belastende, da vi føler oss litt "stemplet".

 

Psykologen til far ga tidlig utrykk over at han nok hadde vært litt kjapp på avtrekkeren og har også innrømmet at meldingen fra han aldri burde vært sendt...

 

Gleder meg til å være ferdig med alt.

 

Saksbehandlerne har alle vært hyggelige mennesker, og jeg opplever de som proffesjonelle i vår sak.

 

Anonym poster: 88a2a1d2140b384f16ddfd3963f42106

[Anonym bruker]

Men hva er feil da? Krever ikke Bv hjelpetiltak hos såkalte "risikofamilier"?

 

Anonym poster: 3b2af036a4705324c48e3cb9bf6f44a1

He he, nei. Tror du at de sitter og vurderer om det fins noen 'risikofamilier' i omegnen ? Nei, en bekymringsmelding må være innkommet et steds fra og det må være reell grunn til bekymring. Hjelpetiltak settes i gang hvis foreldre selv ber om det eller hvis barnevernet etter bekymringsmelding vurderer at det trengs.

 

Anonym poster: b48916a0b3fce8e341bc50b8271fb9d5

[Anonym bruker]

Hvis en av foreldrene har en diagnose, eller har vært innlagt.

Hvis en av foreldrene er psykisk utviklingshemmet.

Spesielt hvis en av foreldrene har en schizofrenidiagnose, vil Bv aldri slutte å overvåke hjemmet.

Det er ingenting man kan gjøre for å bli kvitt dem.

 

På den annen side kan det være diagnoser hos barna, eller kriminalitet hos barna som gjør at Bv krever hjelpetiltak.

 

Anonym poster: 3b2af036a4705324c48e3cb9bf6f44a1

Her var det ikke mye som stemmer.. Barnevernet kobles ikke automatisk inn i alle hjem hvor en av foreldrene har en diagnose. Barnevernet overvåker heller ikke hjem. De kan heller ikke kreve hjelpetiltak.

 

Anonym poster: d1c7bb0f28dc91e13c22b2fcd9910fc1

[Anonym bruker]

Det er vel ganske åpenbart at en av svarerne i denne tråden har vært gjennom en barnevernssak hvor konklusjonen angående bekymring fra barnevernets side ikke blir delt av vedkommende forelder. Det er ikke uvanlig, det.

 

Jeg kan si litt om gangen i en barnevernssak:

 

Undersøkelse åpnes når man mottar en bekymringsmelding. Det går an å legge bort meldingen som åpenbart grunnløs, men de fleste meldinger fører til undersøkelse. Undersøkelser skal gjennomføres i løpet av tre måneder, kan utvides til seks måneder om saken er spesielt kompleks.

 

I en undersøkelse har man typisk samtaler med foreldrene, møter barna, er på minst ett hjemmebesøk og innhenter opplysninger fra relevante instanser - f.eks politi, barnehage, NAV, skole osv. Innhenting av opplysninger skal skje i samarbeid med familien, med mindre bekymringen i saken er så alvorlig at man tror det kan være aktuelt med tvangstiltak.

 

Når undersøkelsen er ferdig, er det tre mulige utfall:

-Saken avsluttes uten bekymring.

-Det konkluderes med at det foreligger en bekymring/et hjelpebehov, og tilbyr frivillige hjelpetiltak. Familien kan takke nei til disse. Dersom familien takker nei må man enten vurdere igjen om det er grunnlag for tvang eller man må avslutte saken til tross for bekymringen.

-Det konkluderes med at bekymringen er så stor at tvangstiltak er aktuelle. Dette innebærer vanligvis omsorgsovertakelse. Dersom så skjer, går saken over i rettssystemet.

 

Med andre ord er det slik at de aller fleste som er "under oppsyn" (hvilket er en veldig rar måte å beskrive det på) er familier som tar i mot frivillige hjelpetiltak. Et hjelpetiltak kan være alt fra avlastning til fritidsaktiviteter for barna, ansvarsgruppemøter, foreldreveiledning i hjemmet, "oppdragelseskurs" osv.

 

Det er absolutt ingen som helst automatikk i at psykiske lidelser fører til tiltak fra barnevernets side. Jeg har personlig avsluttet en hel bråte saker hvor vi blant annet var kjent med psykiske lidelser hos foreldre, også av de mer alvorlige lidelsene som schizofreni og bipolaritet. Det er virkelig ingen automatikk i at psykiske lidelser fører til omsorgssvikt, selv om det er en kjent sak at _risikoen_ for omsorgssvikt øker dersom foreldre har psykiske lidelser. På et statistisk plan.

 

Og jeg kjenner ingen i barneverntjenesten som synes de har så lite å gjøre at de ønsker å holde på saker for moro skyld. Absolutt ingen.

 

Mvh

barnevernansatt

 

Anonym poster: a2be7affdca10420e6c6dac38704af49