Ikke glem de store barna!

[Anonym bruker]

I helgen var jeg på en fest med masse ungdommer i 17-20 årsalderen. Selvfølgelig var det en del alkohol og mange av ungdommene ble godt fulle. Det som sjokerte meg hvar hvor mange av dem som fortalte at foreldrene ikke var tilgjenglige for dem. To ble så fulle at jeg ønsket å få tak i foreldrene slik at de kunne komme seg hjem. Det gikk ikke. Noen tok ikke telefonen og noen var bortreist så ungene var alene hjemme, uten at det virket som om de ble bekymret av å bli oppringt.----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Flere andre fortalte også om foreldre som ikke lenger var der for dem og som de ikke så til daglig. Når jeg tenker tilbake på min egen tid på VGS husker jeg mye av det samme. Det var veldig mange som hadde foreldre som ikke virket som om de brydde seg lengre. De fleste dagene er nok det greit, men plutslig skjer det noe, kjæresten slår opp, en klassekamerat tar livet av seg, du angrer på sex i fylle osv. For mange er dette en veldig vansklig tid. Det er kjempeviktig å vite at foreldrene dine er der for deg i det øyeblikk du trenger dem, selv om du fikser hverdagen bra selv.---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Ikke glem de store barna deres selv om de virker selvstendige og modne. Vær hjemme med telefonen på når de er på fest i helgene, ikke reis bort i russetiden osv. Selv om de er store er de så utrolig sårbare. La dem vite at dere er der, selv om de får frihet til å prøve seg selv.-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Beklager rart oppset. "Entertasten" fungerer ikke på dib.

 

Anonym poster: de6eea6f4cebae8af36c8e742d180ba8

[Anonym bruker]

17-20 år og barn?? En 17-åring klarer fint å ta vare på seg selv og etter 18 år er man myndig. Klarer ikke disse forvokste barna å være hjemme alene og å ta vare på seg selv?

 

Hjelp! Da står det dårlig til med de unge voksne!

 

Anonym poster: 4efb32a5f03e61f582dad09cc773e2f2

[Bananahammock]

Da jeg var 18 flyttet jeg hjemmefra. Hehe.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Da jeg var 20 hadde jeg min egen familie og anså ikke lenger meg selv som mamma og pappas "problem".

 

Men jeg skjønner budskapet ditt, hi

[Anonym bruker]

Selvfølgelig klarer de fleste seg. Det er ikke det jeg mener, men selv om de "klarer seg" er det mange som sliter. De trenger noen som de vet er der og vil stille opp når det er krise. Innimellom trenger de fleste fortsatt trygge voksenpersoner som kan plukke opp bitene og fortelle at det går bra, som kan gi råd når de har tabbet seg ut og som kan se etter dem når de tabber seg ut og prioriterer festing framfor eksamenslesing ol i russetiden.

 

Anonym poster: de6eea6f4cebae8af36c8e742d180ba8

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener.. Da jeg var 18 år og begynte å delta i utelivet, så fikk jeg beskjed fra mamma og pappa at jeg kunne ringe når som helst. Uansett tid på døgnet, hvis jeg trengte dem, var de der.

 

Og det har fortsatt videre. Jeg er 35 år og fremdeles sier mine foreldre at dersom det er noe de kan hjelpe med, så gjør de det. Jeg har nytt godt av denne tankegangen, og har tenkt å videreføre denne til mine barn. Trenger de hjelp, så skal de få det . Det betyr ikke nødvendigvis at de får akkurat det de vil ha, men gjerne det jeg tenker at vil være bra for dem.

 

Jeg har i hvert fall vært trygg på at jeg hadde en støtte i ryggen selv om jeg har vært ganske selvstendig siden jeg var ganske ung....

 

Anonym poster: 7cdbb73f9ee6a6243d9f1f45b81a2d30

[Anonym bruker]

17-20 år og barn?? En 17-åring klarer fint å ta vare på seg selv og etter 18 år er man myndig. Klarer ikke disse forvokste barna å være hjemme alene og å ta vare på seg selv?

 

Hjelp! Da står det dårlig til med de unge voksne!

 

Anonym poster: 4efb32a5f03e61f582dad09cc773e2f2

 

Poenget er vel at en alltid forblir foreldrenes "barn" selv om man blir voksen. Vil ikke du være der for barna dine selv etter at de har fylt 18?!

 

Anonym poster: 45612cff87e3482065c09e87499102ad

[Anonym bruker]

Med tanke på hvor mange her inne ser ser seg voksne nok til å få egen barn når de er 20 synes jeg er rart å forvente at foreldre ikke skal kunne dra bort på ferie før yngste barnet er... 23? 27? sånn i tilfelle de skulle drikke seg overstadig beruset...

 

Anonym poster: b1dd9ae6e10f5469bb4a03b8db64bfeb

[Anonym bruker]

Helt normalt i den alderen. Min mor ville være der, men ga opp fordi jeg var ufyselig på den alderen ifølge hu (gjelder mange hormontroll der ute). Så nei hun hadde ikke brydd seg, men jeg flyttet ut som 16 åring og har klart meg utrolig bra siden det.

 

Når de er så store som 17 år så burde de vite at for mye alkohol er en sjanse å ta!

 

Anonym poster: 3eb48b8b6c1077fa9bf00a4ca057df6c

[Anonym bruker]

Godt skrevet HI

 

Anonym poster: 47eccd9fe022a961f9c154d85a3b57bf

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Selvfølgelig klarer de fleste seg. Det er ikke det jeg mener, men selv om de "klarer seg" er det mange som sliter. De trenger noen som de vet er der og vil stille opp når det er krise. Innimellom trenger de fleste fortsatt trygge voksenpersoner som kan plukke opp bitene og fortelle at det går bra, som kan gi råd når de har tabbet seg ut og som kan se etter dem når de tabber seg ut og prioriterer festing framfor eksamenslesing ol i russetiden.

 

Anonym poster: de6eea6f4cebae8af36c8e742d180ba8

 

Men om du er så bekymret for disse "barna" så burde du virkelig ikke drikke sammen mindreårige .. Ikke frekt ment, bare en liten kjekkaskommentar hihi

 

Men er enig i at de fortsatt trenger veiledning fra foreldrene. I den alderen er man ofte litt "verdensmester" og det kan fort straffe seg

[Anonym bruker]

Selvfølgelig klarer de fleste seg. Det er ikke det jeg mener, men selv om de "klarer seg" er det mange som sliter. De trenger noen som de vet er der og vil stille opp når det er krise. Innimellom trenger de fleste fortsatt trygge voksenpersoner som kan plukke opp bitene og fortelle at det går bra, som kan gi råd når de har tabbet seg ut og som kan se etter dem når de tabber seg ut og prioriterer festing framfor eksamenslesing ol i russetiden.

 

Anonym poster: de6eea6f4cebae8af36c8e742d180ba8

 

Men om du er så bekymret for disse "barna" så burde du virkelig ikke drikke sammen mindreårige .. Ikke frekt ment, bare en liten kjekkaskommentar hihi

 

Men er enig i at de fortsatt trenger veiledning fra foreldrene. I den alderen er man ofte litt "verdensmester" og det kan fort straffe seg

Jeg drakk da ikke sammen med dem. Jeg var der som vakt for å passe på at ingen ble skadet, at det ikke dukket opp inntrengere, at alle kom seg hjem osv.

 

Anonym poster: de6eea6f4cebae8af36c8e742d180ba8

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg skjønner hva du mener.. Da jeg var 18 år og begynte å delta i utelivet, så fikk jeg beskjed fra mamma og pappa at jeg kunne ringe når som helst. Uansett tid på døgnet, hvis jeg trengte dem, var de der.

 

Og det har fortsatt videre. Jeg er 35 år og fremdeles sier mine foreldre at dersom det er noe de kan hjelpe med, så gjør de det. Jeg har nytt godt av denne tankegangen, og har tenkt å videreføre denne til mine barn. Trenger de hjelp, så skal de få det . Det betyr ikke nødvendigvis at de får akkurat det de vil ha, men gjerne det jeg tenker at vil være bra for dem.

 

Jeg har i hvert fall vært trygg på at jeg hadde en støtte i ryggen selv om jeg har vært ganske selvstendig siden jeg var ganske ung....

 

Anonym poster: 7cdbb73f9ee6a6243d9f1f45b81a2d30

 

Sånn har vi alltid hatt det også, foreldrene mine har hentet oss til alle døgnets tider. Seneste for en måned siden fikk jeg streng beskjed av moren min om å heller ringe henne enn å sløse bort 500kr på å ta taxi hjem fra byen. Da fikk hun heller stå opp og hente meg. Jeg er 33 år

 

Er så glad foreldrene mine alltid har vært tilgjengelig, så jeg er helt enig, hi. (Selv om jeg fleiper med deg ). Det har vært uvurderlig hjelp for oss søstrene å vite at foreldrene våre kun har vært et tastetrykk unna <3

[Anonym bruker]

Helt normalt i den alderen. Min mor ville være der, men ga opp fordi jeg var ufyselig på den alderen ifølge hu (gjelder mange hormontroll der ute). Så nei hun hadde ikke brydd seg, men jeg flyttet ut som 16 åring og har klart meg utrolig bra siden det.

 

Når de er så store som 17 år så burde de vite at for mye alkohol er en sjanse å ta!

 

Anonym poster: 3eb48b8b6c1077fa9bf00a4ca057df6c

Man gir vell ikke opp selv om ungdommene er "ufyslige" en peroide like lite som man gir opp en baby selv om den har kolikk. Det er ganske ufyslig det også.

 

Anonym poster: de6eea6f4cebae8af36c8e742d180ba8

[LillaGorilla♥♥]

Jeg skjønner poenget ditt. Å være foreldre er jo forsåvidt en livsoppgave- og jeg ser iallefall på meg selv som mamma til den dagen jeg dør. Det innebærer å stille opp for barna mine også når de er voksne.

 

MEN, så er det jo dette med å slippe taket også, ikke sy puter under armene deres og kreve at de etterhvert tar ansvaret for egne handlinger. Og etterhvert som de vokser til er man nødt til det, ellers gjør man dem bare en bjørnetjeneste.

 

Det er en vanskelig balansegang det der.

[Anonym bruker]

Med barn i den alderen kan jeg bare slutte meg til Hi helhjertet.

 

Anonym poster: 68740cc7bb1c012b8a75cbf4b05cc10f

[Pinnus]

Fint innlegg! Jeg er enig