Anonym bruker Skrevet 20. mars 2013 #1 Skrevet 20. mars 2013 Vurderer spl utdanning. Ser for meg sykehus eller sykehjem, men det er vel andre steder en kan jobbe? Og er det noen son ikke jobber turnus? Hvor jobber dere? Anonym poster: bca79bb3ba9d07c545ae3546dae1c3bb
Anonym bruker Skrevet 20. mars 2013 #2 Skrevet 20. mars 2013 Ikke bli sykepleier om du ikke vil jobbe turnus i laaang tid! De jobbene som er på dagtid er det rift om og går gjerne til de med lang fartstid. Ikke alltid selvsagt, men ofte er det slik. Anonym poster: 46cf1daceaeb24d747e0e1a2c2f13eef
Anonym bruker Skrevet 20. mars 2013 #3 Skrevet 20. mars 2013 Sykehus (jobber du poliklinikk har du ikke kvelder og helger) men vanskelig å få jobb der. Sykehjem. Omsorgsbolig. Psykiatrisk sykehus/ distriktpsykiatrisk. Legekontor. Alle slags private klinikker . Oljen. Barnehjem. Med psykisk utviklingshemma. Hjemmesykepleien.Du kan jobbe med alt som har med mennesker som trenger pleie/hjelp å gjøre. Mange valg som sykepleier.. men lønnen er ikke den beste.. håper på bedring der da.. jeg jobber som spl på sykehjem. Ser for meg hjemmesykepleie eller å jobbe med utviklingshemming-gjerne downs etter hvert... Anonym poster: 308561b96444c89bc37dd1cc24a07ec6
Anonym bruker Skrevet 20. mars 2013 #4 Skrevet 20. mars 2013 Jeg har jobbet som sykepleier i 14 år, og kan virkelig ikke anbefale det. Det er dårlig råd, nedskjæringer og stadig dårligere pasienter! Du har et massivt ansvar, men blir ikke betalt deretter. Det er forferdelig vanskelig å få jobb som ikke er turnus. Alltid når slike stillinger er utlyst, så er det massevis av søkere... Turnus er et helvete. En ting er når man er alene og ikke har små barn! Ellers går man med knute i magen før høytidene, for å se når man skal var vekk fra familien når andre koser seg sammen med fri... Det går på bekostning av tid med de man er glad i. Ja, man har fri andre dager! Men da er mannnen min på jobb, og ungene i skole og barnehage. Jeg advarer alle som tenker på dette yrket, om å tenke seg om en gang til. Ja, jeg har reddet liv, jeg har utgjort en forskjell for mange i en vanskelig situasjon.. Men er det verdt det? Nei! Anonym poster: 264e8d25ee6f5e1887986a0651cf0853
Anonym bruker Skrevet 20. mars 2013 #5 Skrevet 20. mars 2013 Riktig som hun over sier. Men du kan f.eks jobbe i hjemme spl. De har ofte faste nattevakter så da kan du slippe å gå natt. Men du må jo jobbe kveld ig helfer. Men det kan være greit å begynne på sykehus for å få litt klinisk erfaring i begynnelsen. Anonym poster: ab760a93fe596c389181ec930308bbc1
FlorenceNightingale Skrevet 20. mars 2013 #6 Skrevet 20. mars 2013 Du har mange muligheter som nevnt over. Jeg jobber på privatklinikk (kom dit rett etter skolen), har ansatte- og driftansvar. Kan ikke si det bare var flaks, jeg jobbet beinhardt for det og jeg er flink i faget mitt. Har god lønn. Jobber dagtid. Så det kommer helt an på hva slags driv du har og dine personlige egenskaper i tillegg til flere andre ting. Med en så allsidig utdannelse er det egentlig bare du som kan sette grensene. Sikt høyt og kjør på hvis du ønsker det. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 20. mars 2013 #7 Skrevet 20. mars 2013 Anbefaler heller ikke sykepleieutdannelse, jeg ga opp etter 4 år med hardkjør og dårlig lønn og kronisk dårlig samvittighet for pasientene, og jobber som noe helt annet nå. Men ja, det finnes andre steder man kan jobbe enn sykehus, sykehjem og hjemme sykepleien. De fleste må uansett belage seg på nen år med turnus først. Botox-klinikker, laser-klinikker og slike steder har ofte sykepleiere ansatt, da får du vanlig butikkarbeidstid. Apotek ansetter sykepleiere, men der er det ofte en form for turnus, i hvert fall tidlig og senvakter, og lørdagsjobbing. Forsikringsselskaper, medikament-firmaer etc. Mange drømmer om å jobbe på cruisebåt eller i nordsjøen, bare vær klar over at da må du ha videreutdannelse pluss mange års erfaring etter det (99% sikkert i turnus). Og nåløyet er bittelite uansett. Sykepleiere kan også jobbe som saksbehandlere i NAV, da får du vanlig arbeidstid, på diverse behandlingsseter etc. Mange muligheter, men ingen som fristet meg noe særlig. Anonym poster: 7a4effaae058e2e1f713654920669134
Anonym bruker Skrevet 20. mars 2013 #8 Skrevet 20. mars 2013 Du har mange muligheter som nevnt over. Jeg jobber på privatklinikk (kom dit rett etter skolen), har ansatte- og driftansvar. Kan ikke si det bare var flaks, jeg jobbet beinhardt for det og jeg er flink i faget mitt. Har god lønn. Jobber dagtid. Så det kommer helt an på hva slags driv du har og dine personlige egenskaper i tillegg til flere andre ting. Med en så allsidig utdannelse er det egentlig bare du som kan sette grensene. Sikt høyt og kjør på hvis du ønsker det. Lykke til! Men antall ledige stillinger på slike plasser er forsvinnende få, hvis man i det hele tatt bor i en by/område med slike klinikker. Så det er naivt å utdanne seg til et slikt yrke, med et slikt mål. Anonym poster: c48c48585050c395319edd5daecc874c
Anonym bruker Skrevet 20. mars 2013 #9 Skrevet 20. mars 2013 Enig med de over her, om du ikke vil jobbe turnus, så tar du ikke sykepleien. Dagtidstillinger er det ikke flust av. De få som blir utlyst er det veldig rift om, og en nyutdannet spl uten relevant erfaring stiller laaaaaaaangt bak i køen. Jeg har hatt kjempeflaks å fått fast jobb på et legesenter. Jeg var drittlei av turnus allerede etter 5 år som spl, og to av disse årene var jeg i permisjon. I 2009 begynnte jeg å jobbe som tilkallingsvikar på et legesenter. Hadde kun dette som jobb da, og det var ikke akkurat innbringende, men orket ikke mer kveld/natt/høytider. Så ble jeg kontaktet av et legekontor til der de trengte en vikar. Etter 3 år som tilkallingsvikar ble det en ledig stilling ved det ene legesenteret. De ville ha meg, så de lyste ut stillingen internt, og formulerte utlysningen slik at de kunne ansette meg foran andre med lengre ansenitet. Jeg er kjempefornøyd med jobben jeg har nå. Kunne ikke hatt det bedre. Jeg får brukt utdannelsen min, slipper stell og tunge løft, får gå på kurs og holde meg oppdatert (noe som aaaaaldri skjedde i eldreomsorgen), har ikke sparekniven mot strupen, og har det bare sånn passe travelt på jobb. Men det krevde 3 år uten fast inntekt, og en GOD porsjon flkas :-) Anonym poster: 87e14f21fd03f7bb7ab46755f1795862
FlorenceNightingale Skrevet 20. mars 2013 #10 Skrevet 20. mars 2013 Du har mange muligheter som nevnt over. Jeg jobber på privatklinikk (kom dit rett etter skolen), har ansatte- og driftansvar. Kan ikke si det bare var flaks, jeg jobbet beinhardt for det og jeg er flink i faget mitt. Har god lønn. Jobber dagtid. Så det kommer helt an på hva slags driv du har og dine personlige egenskaper i tillegg til flere andre ting. Med en så allsidig utdannelse er det egentlig bare du som kan sette grensene. Sikt høyt og kjør på hvis du ønsker det. Lykke til! Men antall ledige stillinger på slike plasser er forsvinnende få, hvis man i det hele tatt bor i en by/område med slike klinikker. Så det er naivt å utdanne seg til et slikt yrke, med et slikt mål. Anonym poster: c48c48585050c395319edd5daecc874c Er det naivt å utdanne seg til et yrke som man virkelig kunne tenke seg og sette som mål at man skal komme seg i en god jobb? Hjelp..Med den tankegangen kommer man ikke langt. Vi vet alle at jobbmarkedet er tøft. Den biten føler jeg at HI fikk dekket godt i andre svar over. Jeg hadde flere gode jobbtilbud på sørlandet som jeg kunne velge i og valgte det beste. Situasjonen var ikke umulig i det hele tatt. Da er det ikke umulig for andre heller.
Anonym bruker Skrevet 20. mars 2013 #11 Skrevet 20. mars 2013 Du kan også jobbe innen legemiddel industrien som sykepleier. Men da er det ofte mye reising. Jeg ble tilbudt jobb av en pasient da jeg var student. Jeg skulle da reise rundt til apotek og legekontorer å promotere nye legemidler. Jeg stortrives som sykepleier på sykehus. Ja det er kjedelig å jobbe helligdager. Men jeg jobber bare nattvakter. Får greit betalt for å jobbe få netter;) Anonym poster: 2a49be3384e5d1522616b97e6daf59d0
Anonym bruker Skrevet 20. mars 2013 #12 Skrevet 20. mars 2013 Du har mange muligheter som nevnt over. Jeg jobber på privatklinikk (kom dit rett etter skolen), har ansatte- og driftansvar. Kan ikke si det bare var flaks, jeg jobbet beinhardt for det og jeg er flink i faget mitt. Har god lønn. Jobber dagtid. Så det kommer helt an på hva slags driv du har og dine personlige egenskaper i tillegg til flere andre ting. Med en så allsidig utdannelse er det egentlig bare du som kan sette grensene. Sikt høyt og kjør på hvis du ønsker det. Lykke til! Men antall ledige stillinger på slike plasser er forsvinnende få, hvis man i det hele tatt bor i en by/område med slike klinikker. Så det er naivt å utdanne seg til et slikt yrke, med et slikt mål. Anonym poster: c48c48585050c395319edd5daecc874c Er det naivt å utdanne seg til et yrke som man virkelig kunne tenke seg og sette som mål at man skal komme seg i en god jobb? Hjelp..Med den tankegangen kommer man ikke langt. Vi vet alle at jobbmarkedet er tøft. Den biten føler jeg at HI fikk dekket godt i andre svar over. Jeg hadde flere gode jobbtilbud på sørlandet som jeg kunne velge i og valgte det beste. Situasjonen var ikke umulig i det hele tatt. Da er det ikke umulig for andre heller. Det er naivt å utdanne seg til et yrke med tanke på å få en av de ytterst få jobbene som er som din, ja. Like naivt som å satse på å bli artist. Ja, enkelte får det til, men man risikerer å ha kastet vekk 3 år og fått et stort studielån til ingen nytte dersom man ikke kan tenke seg å jobbe i en vanlig sykepleiestilling uansett. Anonym poster: 7a4effaae058e2e1f713654920669134
FlorenceNightingale Skrevet 20. mars 2013 #13 Skrevet 20. mars 2013 Du har mange muligheter som nevnt over. Jeg jobber på privatklinikk (kom dit rett etter skolen), har ansatte- og driftansvar. Kan ikke si det bare var flaks, jeg jobbet beinhardt for det og jeg er flink i faget mitt. Har god lønn. Jobber dagtid. Så det kommer helt an på hva slags driv du har og dine personlige egenskaper i tillegg til flere andre ting. Med en så allsidig utdannelse er det egentlig bare du som kan sette grensene. Sikt høyt og kjør på hvis du ønsker det. Lykke til! Men antall ledige stillinger på slike plasser er forsvinnende få, hvis man i det hele tatt bor i en by/område med slike klinikker. Så det er naivt å utdanne seg til et slikt yrke, med et slikt mål. Anonym poster: c48c48585050c395319edd5daecc874c Er det naivt å utdanne seg til et yrke som man virkelig kunne tenke seg og sette som mål at man skal komme seg i en god jobb? Hjelp..Med den tankegangen kommer man ikke langt. Vi vet alle at jobbmarkedet er tøft. Den biten føler jeg at HI fikk dekket godt i andre svar over. Jeg hadde flere gode jobbtilbud på sørlandet som jeg kunne velge i og valgte det beste. Situasjonen var ikke umulig i det hele tatt. Da er det ikke umulig for andre heller. Det er naivt å utdanne seg til et yrke med tanke på å få en av de ytterst få jobbene som er som din, ja. Like naivt som å satse på å bli artist. Ja, enkelte får det til, men man risikerer å ha kastet vekk 3 år og fått et stort studielån til ingen nytte dersom man ikke kan tenke seg å jobbe i en vanlig sykepleiestilling uansett. Anonym poster: 7a4effaae058e2e1f713654920669134 Er godt mulig jeg er naiv da, men gudene skal vite at det har tatt meg dit jeg ville. Jeg har ikke hatt noen som har hvisket meg i øret at jeg ikke kan strekke meg lenger. Og jeg FIKK ikke, jeg skapte en god stilling. Sykepleierstudiet er et flott studie i seg selv som gjør mye med et menneske. Jeg er en helt annen person i dag, en mye bedre rustet person til å møte hverdagen/livet/utfordringer pga. det jeg har opplevd i løpet av studiet. Jeg er en bedre mor som følge av dette studiet. Det er trist at man skal tenkte at det er bortkastede år fordi man ikke lander den stillingen man vil ha med en gang. Jeg synes de 3 årene var vel verdt tiden brukt og lånet jeg endte opp med, uansett om jeg etter endt studie hadde endt opp med f.eks med å jobbe på en iskremfabrikk.
Soveposen Skrevet 20. mars 2013 #14 Skrevet 20. mars 2013 Jeg har jobbet som sykepleier i 14 år, og kan virkelig ikke anbefale det. Det er dårlig råd, nedskjæringer og stadig dårligere pasienter! Du har et massivt ansvar, men blir ikke betalt deretter. Det er forferdelig vanskelig å få jobb som ikke er turnus. Alltid når slike stillinger er utlyst, så er det massevis av søkere... Turnus er et helvete. En ting er når man er alene og ikke har små barn! Ellers går man med knute i magen før høytidene, for å se når man skal var vekk fra familien når andre koser seg sammen med fri... Det går på bekostning av tid med de man er glad i. Ja, man har fri andre dager! Men da er mannnen min på jobb, og ungene i skole og barnehage. Jeg advarer alle som tenker på dette yrket, om å tenke seg om en gang til. Ja, jeg har reddet liv, jeg har utgjort en forskjell for mange i en vanskelig situasjon.. Men er det verdt det? Nei! Anonym poster: 264e8d25ee6f5e1887986a0651cf0853 Du burde finne deg en annen jobb.. Folk som ikke liker jobben sin, utfører ofte jobben halvhjertet. I såpass sårbare situasjoner en står ovenfor i sykepleien, for ikke å snakke om pasientene og pårørende en skal forholde seg til, er det utrolig viktig å trives i jobben sånn at man dermed gjør sitt aller aller beste.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå