Synes du fødsel var en helt grusom tortur?

[Anonym bruker]

Fødte for noen uker siden og kan fortsatt gråte over timene før babyen ligger på brystet mitt. Det var så grusomt vondt, verste jeg har opplevd av mulige smerter! Tortur, hadde lyst å dø. Pressriene var så grusomme smerter i tillegg hadde jeg en konstant redsel hengende over meg. Synes jordmor var lite støttende, litt sånn "dette er vel ikke noe å gråte for, ta deg sammen"

 

Var godt når babyen var ute, men selve smertene under fødsel overskygget de første timene med baby.

 

Jeg vil jo ha flere barn etterhvert, men jeg tør ikke.

 

Normalt å føle sånn?

 

Anonym poster: 24ee17eeaca945029a723819f9dbf5ab

[nistepakka]

Nei. Vondt, ja, men ikke tortur. Visste jo at det ville gå over ganske raskt.

[Elsker livet]

Pressriene var veldig vonde og siste del av åpningsfasen. Men alt i alt har jeg mer opplevd det som en hard jobb.

 

Du bør ta dette opp med lege eller annet helsepersonell, i alle fall om du har ønsker deg flere barn. Oppleves det traumatisk trenger man hjelp til å bearbeide det på en god måte.

Endret 19. mars 2013 av Elsker livet

[Anonym bruker]

Føltes som grusom, uutholdelig tortur der og da ja, men jeg har født to ganger og planlegger likevel en tredjemann også etterhvert. Så man glemmer fort hehe

 

Anonym poster: 23695f8c6e301406d38aa822da80dd2d

[Bananahammock]

Mens jeg presset tenkte jeg: "Dette er det kuleste jeg noen sinne har vært med på" - og det mener jeg enda. Å føde er dødskult. Vondt som faen, ja, men også en helt fantastisk opplevelse. Jeg sa det faktisk til jordmor rett etter fødselen: "Var det alt? Nå kan jeg jo få SYTTEN barn!" Det var utrolig.

[Anonym bruker]

Jeg hadde slik etter nr 1. Det var så mye verre enn jeg trodde det kunne bli. Besvimte faktisk på rietoppene på slutten av åpningstiden fordi det var så vondt og JM stod bare og gnålte om at jeg måtte ta meg sammen siden jeg enda hadde maaaange timer igjen...oppmuntrende..not! For meg ble det litt plaster på såret da JM omsider undersøkte meg og sa at det kanskje ikke var så rart jeg hadde det vondt likevel siden jeg hadde åpnet meg fra 2 til 9 cm på under en time som førstegangsfødende. Men likevel, det var en jævlig opplevelse.

 

Heldigvis ble mine neste fødsler mye bedre. Så andre fødsel, og evt tredje, fjerde osv trenge rikke å være fæle selv om første fødsel er det. Men jeg vil anbefale å få en samtale med JM før du evt planlegger et nytt barn slik at du kan få snakket om fødselen du hadde og egger planer for hvordan du kan unngå noe lignende neste gang.

 

Anonym poster: edd415ac50f4bf79d15929247d1060ef

[Ikkesåallerværst]

Der er nok i alle fall ikke uvanlig å føle sånn! Jeg hadde det sånn etter første fødsel. Tenkte på den hver dag i 1,5 år. Andre fødsel opplevde jeg derimot ikke sånn i det hele tatt. Grusomt vondt, ja, men ikke tortur og noen dager etter var det glemt.

 

Få en oppfølgingssamtale med jm, eller helsesøster om hun er ok. Skriv også ned fødselshistorien, og kanskje legge den ut på et av forumene (anonym kan jo være risky, mange som liker å svare "sånn er det å få barn", min fødsel var myyye værre osv, og det er ikke det du trenger å høre nå!).

 

Klem til deg! Ikke noe særlig å sitte igjen med en sånn følelse..

[Anonym bruker]

Gråt aldri i ettertid, men ja jeg synes det var tortur! Så torde ikke få flere barn.. Men så begynte eggstokkene å rasle etter 10 år og jeg presset meg selv til å gjøre det en gang til. Jeg tenkte lenge over det før det ble en realitet, sikkert 2 år. Gruet meg som fy, men det ble den enkleste fødsel i verden!! Så nå vil jeg ha en til så raskt som mulig!!

 

Det som fikk meg til å snu var tanken om at det å få barn er livet.. Jeg ønsker ikke å sitte uten barnebarn/oldebarn på gamlehjemmet. Da skulle jeg utstå den grusomme fødselen en gang til!

Noen vil nok si det er fødselsangst, og det var det nok. Men herregud så flott det faktisk ble når det gikk perfekt

 

Anonym poster: 7dca4210a0b049e305a4bc67e872fe57

[Jettanicole]

Riene før er selvfølgelig smertefulle, men jeg lå med pressrier en stund før jeg fikk lov å presse så jeg synes det bare var utrolig deilig å få lov til å presse. Synes igrunn ikke det var så ille, siden alt gikk så bra:) gjorde kun litt vondt i pausene når hodet var på vei ut, men ellers synes jeg det var en fantastisk opplevelse. Er spent på hvordan det vil gå denne gangen:)

[Februargullet2013]

Aboslutt ikke,var langt fra så ille som jeg hadde forventet,eneste jeg slet mye med var nedpressen når ungen var på vei ut,ellers er det veldig mange som overdriver om hvor vondt det faktisk er,synes jeg, hadde en super fin opplevelse

[Anonym bruker]

Aboslutt ikke,var langt fra så ille som jeg hadde forventet,eneste jeg slet mye med var nedpressen når ungen var på vei ut,ellers er det veldig mange som overdriver om hvor vondt det faktisk er,synes jeg, hadde en super fin opplevelse

 

Unnskyld meg, men hvordan vet du at andre overdriver? Har du født for dem, eller? Men bra du hadde en fin opplevelse!

 

Anonym poster: 7ba062233d825a2df71dbc2f0838a4c1

[Anonym bruker]

OVerhodet ikke

 

Jeg tror fødselene blir litt etter hva man har for forventninger i forkant. (selvsagt kan man ikke "tenke seg til" en smertefri fødsel, men klarer man å slappe av i forkant av en fødsel, og tenke at "dette klarer jeg helt fint", og faktisk mene det, tror jeg fødselsopplevelsene blir bedre enn om man er nervøs i forkant, selv om man kanskje har like vondt.)

 

Selv har jeg hatt en fødsel som sikkert var ganske normal, 17 timer totalt, og med normalt vonde rier vil jeg tro. Men var overhodet ikke uoverkommelig, og brukte ikke smertestillende. Alle fødsler etter den, har vært ekstremt lette, smertefrie og enkle. Så sånn sett er jeg heldig:)

 

Jeg tror mye av fødselen er tankearbeid og hvordan du bearbeider smertene.

 

Anonym poster: ed4248092baab399803e930c2127ef72

[Anonym bruker]

"Grusomt, vannvittig smertefullt og aldri mer!!!" Sånn har jeg hatt det...tre ganger nå! Har ikke hatt kjempeenkle fødsler og siste forberedte jeg meg grundig på, hadde tilnærmet angst. Involverte det jeg kunne av helsepersonell og fikk planlagt fødselen så godt som en fødsel lar seg planlegge.

 

Men så fort de er ute har alt snudd til lykkerus! Likevel har jeg gjort en innsats for å prate ut om fødslene i ettertid med jm/helsesøster - anbefaler deg virkelig å gjøre det!

 

Anonym poster: 11f23bbedaa6c9c286fe0cd1c1100d03

[Februargullet2013]

Aboslutt ikke,var langt fra så ille som jeg hadde forventet,eneste jeg slet mye med var nedpressen når ungen var på vei ut,ellers er det veldig mange som overdriver om hvor vondt det faktisk er,synes jeg, hadde en super fin opplevelse

 

Unnskyld meg, men hvordan vet du at andre overdriver? Har du født for dem, eller? Men bra du hadde en fin opplevelse!

 

Anonym poster: 7ba062233d825a2df71dbc2f0838a4c1

 

Dessverre er det noen som gjør det, kanskje ikke alle,men en del,det føler i alle fall jeg,men jeg vet jo ikke da

[Anonym bruker]

At mye av fødselen er tankearbeid og at smertene kan påvirkes av innstilling er dessverre bare tull... Har født to ganger, begge uten smertestillende og med samme innstilling.. Første fødsel var helt grei, absolutt overkommelige smerter, men andre fødsel (styrtfødsel) var UTROLIG smertefullt. Ikke noe jeg kunne påvirke der gitt!

 

Anonym poster: 23695f8c6e301406d38aa822da80dd2d

[smurfis]

Aboslutt ikke,var langt fra så ille som jeg hadde forventet,eneste jeg slet mye med var nedpressen når ungen var på vei ut,ellers er det veldig mange som overdriver om hvor vondt det faktisk er,synes jeg, hadde en super fin opplevelse

 

Du vet det at ingen fødsler er like? Det er helt umulig for deg å "synse" noe som helst når det gjelder hva andre opplever.

 

Jeg kunne født 8 stk på rappen etter at førstemann ble født..følte jeg selv. Men om jeg hadde hatt valget så hadde jeg tatt livet av meg under fødsel nr 2 (kanskje ikke, men jeg trodde ihvertfall at jeg skule dø). Helt jævlig, og pga det kommer jeg ikke til å føde igjen.

[*Smiley*]

Hatt det grusomtvondt hver gang og har hatt fødselsangst ..Har likevel fått 3 barn.:)Epidural er fint hvis man rekker , men de 2 siste gikk så fort at det kunne jeg bare glemme.

 

Og overdrive gjør jeg ikke.Heldige er de som ikke får så vondt under fødsel , men dette er indivuduelt som alt annet.Raske fødsler kan være vondere pga av at det åpnes så fort.

 

Fint med samtale på sykehuset om man er engstelig for fødsel.

Endret 19. mars 2013 av *Smiley*

[PintSizedDictator]

Aboslutt ikke,var langt fra så ille som jeg hadde forventet,eneste jeg slet mye med var nedpressen når ungen var på vei ut,ellers er det veldig mange som overdriver om hvor vondt det faktisk er,synes jeg, hadde en super fin opplevelse

 

Da burde du prøve å føde en unge i seteleie, så kan vi snakke om overdrivelser. Og min kom ikke ned i bekkenet heller, han satt på bekkenkanten, lille pøbelen, og der satt han i 13 timer mens riene ble værre og værre forde de jo ikke hadde noen effekt i det hele tatt. Jeg fikk epidural, funket litt så gikk det over. Jeg fikk ny og sterkere type som lammer bena. Den funket i kanskje 10 min. All smerten var konsentrert om underliv og høyre hofte. Jeg gråt og gråt fordi jeg hadde så vondt.

 

Det var ikek sammenlignbart med førstemann som kom med hodet først. Det tok meg 6 timer.

 

Folk opplever faktisk smerte veldig forskjellig. At du hadde det fint er jo helt supert, men det gir deg ikke rett til å bagatellisere andres smerte. Jeg fikk epidural omtrent med en gang jeg kom inn fordi jordmødrene visste at jeg har slitt med mye tarmslyng og sammenvoksninger i tarmene opp gjennom årene. De var da klar over at jeg vil oppleve smerter i mageregionen helt annereldes enn andre, og mest sannsynlig også sterkere.

[me_87]

Jeg tenkte ikke akkurat at jeg ville dø men synest det var utholdelig tortur ja!

Det var mye vondere enn jeg hadde trodd på foran.

Jordmoren min også viste helt tidlig at hun syns jeg var pysete som synes det var SÅÅ vondt,men heldigvis var hun veldig støttende når jeg skulle begynne å presse å det trengte jeg virkelig!

Nå er det 17 mnder siden jeg fødte men forsatt husker jeg smertene fra fødselen altfor godt til å tørre å tenke på å få en til.

[stylees]

Jeg synes smertene var helt uutholdelige. Rett og slett grusomt, je har aldri følt lignende smerter verken før eller siden. I tillegg var jeg jo utslitt etter over to døgn uten søvn eller hvile, så mulig jeg hadde taklet smertene bedre om jeg ikke var så forbanna sliten når fødselen virkelig satte i gang.

[Anonym bruker]

Det var 1000 ganger verre enn jeg trodde.

 

Anonym poster: f60ff1ee46536966d51623ab1feec1fe

[Gjest overlord]

Nei, det var vondt, men helt overkommelig.

[Anonym bruker]

OVerhodet ikke

 

Jeg tror fødselene blir litt etter hva man har for forventninger i forkant. (selvsagt kan man ikke "tenke seg til" en smertefri fødsel, men klarer man å slappe av i forkant av en fødsel, og tenke at "dette klarer jeg helt fint", og faktisk mene det, tror jeg fødselsopplevelsene blir bedre enn om man er nervøs i forkant, selv om man kanskje har like vondt.)

 

Selv har jeg hatt en fødsel som sikkert var ganske normal, 17 timer totalt, og med normalt vonde rier vil jeg tro. Men var overhodet ikke uoverkommelig, og brukte ikke smertestillende. Alle fødsler etter den, har vært ekstremt lette, smertefrie og enkle. Så sånn sett er jeg heldig:)

 

Jeg tror mye av fødselen er tankearbeid og hvordan du bearbeider smertene.

 

Anonym poster: ed4248092baab399803e930c2127ef72

 

Var også uredd, avslappet og glad før fødselen startet. Gruet meg ikke. Det var likevel enormt smertefullt, slik at jeg den dag i dag ikke husker alle deler av fødselen. Kastet opp av smerter og hadde problemer med å forholde meg til andre rundt meg - hadde så mye med å komme meg igjennom riene.

 

Så at du hadde en fødsel du opplevde som mindre smertefull betyr ikke at du har hatt en "riktigere" innstilling slik du beskriver. Det er bevist i en rekke studier at folk har ulike smerteterskler og at det er individuelle forskjeller på smertepåkjenning.

 

Er så lei av alle som innbiller seg at de er flinkere til å føde enn andre...

 

Anonym poster: d9ecaeb73a50e5a91fdc05b0741e0cb2

[Bananahammock]

Aboslutt ikke,var langt fra så ille som jeg hadde forventet,eneste jeg slet mye med var nedpressen når ungen var på vei ut,ellers er det veldig mange som overdriver om hvor vondt det faktisk er,synes jeg, hadde en super fin opplevelse

 

Unnskyld meg, men hvordan vet du at andre overdriver? Har du født for dem, eller? Men bra du hadde en fin opplevelse!

 

Anonym poster: 7ba062233d825a2df71dbc2f0838a4c1

 

Dessverre er det noen som gjør det, kanskje ikke alle,men en del,det føler i alle fall jeg,men jeg vet jo ikke da

 

Du er så fjern, at det går an. Hoho!

[Pinnus]

Aboslutt ikke,var langt fra så ille som jeg hadde forventet,eneste jeg slet mye med var nedpressen når ungen var på vei ut,ellers er det veldig mange som overdriver om hvor vondt det faktisk er,synes jeg, hadde en super fin opplevelse

 

Så sneversynt går det bare ikke an å være! Fint for deg, men ha for gud skyld respekt for at det ikke er slik for alle. Enkelte får varige fysiske skader etter fødsel, og må gjennomgå kirurgi for i det hele tatt å kunne gå på toalettet. Uten moderne fødselshjelp er det kvinner som faktisk dør i fødsel. De overdriver kanskje de da?

Langt i fra alle rekker å få epidural og da har man ikke noe annet valg enn å ta det som det kommer, og fødseler forløper seg veldig forskjellig, selv for en og samme person.

 

Så til deg HI, ta kontakt med jordmor og få bearbeidet følelsene dine skikkelig. Neste fødsel trenger ikke å bli lik!