Storm i åpent landskap!

[Nitpicker'n]

Det brygger opp til storm, eller i alle fall til god gammeldags bitchfight, på det fellesareale hvor min kontorpult befinner seg. Hyggelige folk jobber sammen på tvers av ekspertise og interesser, men samlet om ett felles mål: Å gjøre en tilfredstillende jobb som gagner alle, på både personlig og profesjonelt plan.

 

Men når ett og to individer er totalt blottet for hva som trengs for å oppnå dette målet, så går det galt. Det jeg trenger er arbeidsro! Jeg kan da for pokker ikke sitte å jobbe mens folk drikker kaffe og slarver om svigermødre, samboere eller bursdagsfester! Jo, forresten, det kan jeg, men når de som skaper disse urolighetene ikke flytter privatpraten til et annet stede etter måneder med både subtile hint og direkte tale, da tar jeg av meg silkehanskene og trer på meg knokejernet.

 

Tålmodighetens grense er funnet og definert! The game is on!

[Gjest sug lut]

Slapp av, det er din skyld - kontorlandskap er universets payback for noe du gjorde i ditt forrige liv.

[Nitpicker'n]

Da burde det ikke hett kontorlandskap, men karma! Og fra nå av skal jeg slutte å true med julenissen, og heller si at om ungene ikke oppfører seg, så vanker det landskap på dem i stedet!

[Gjest sug lut]

Ja, skulle de lagt om til landskap i stedet for ordentlige kontorer på jobben hadde jeg slutta på dagen, faktisk. Eller denne løsningen her: http://www.aftenposten.no/jobb/Farvel-kontorlandskap-7149916.html#.UUchqVeyL3U Kontoret mitt får de aldri.

[Nitpicker'n]

Jeg leste den artikkelen i går, og synes den løsningen var i det drøyeste laget. Jeg klarte ikke å se for meg at det skulle kunne fungere i min jobb. Men når jeg nå har fått tenkt meg om, mens jeg sitter her og ikke får jobbet og må gjøre det i kveld hjemme istedenfor fordi det sitter to neper og kniser over kaffekoppen og stadig vekk ignorerer mitt teatralske overdrevne forsøk på å konsentrere meg, så ville en slik løsning vært mange hakk bedre. Sett i betraktning av min nåværende puls sier jeg Ja, takk til en slik løsning, selv om jeg sa Nei, takk i går!

[Gjest Nerdens'mus]

Glad jeg skal gjemmes vekk så og si alene på en lab når jeg er ferdig med bacheloren. Samarbeid er bra, men ikke når noen er oversosiale.

Jeg er oversosial, men kan holde neg til lunsjen.

[Nitpicker'n]

Glad jeg skal gjemmes vekk så og si alene på en lab når jeg er ferdig med bacheloren. Samarbeid er bra, men ikke når noen er oversosiale.

Jeg er oversosial, men kan holde neg til lunsjen.

 

Jeg er absolutt ikke oversosial, jeg har behov for gjenstander med blodsirkulasjon rundt meg, men bare så lenge de bidrar til at arbeid blir utført og ikke er til hinder. Gjenstander med blodsirkulasjon som kommer for nærme og er for støyete er kun til irritasjon og er absolutt ikke energigivende eller helsebringende. Ikke en gang i lunsjen.

[Iiiiik]

Jeg er nok blitt nokså asosial jeg på jobb. Fint med hyggelige kolleger altså og fint med hyggelig prat i lunchen, men hvis det betyr at jeg må drive og skravle hele dagen (eller høre på skravling), da betakker jeg meg!

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Takke meg til lukket kontor!

Skulle bare hatt lås på døren med et "Do not disturb"-skilt på døra siden kolleger har en tendens til å være pratesyke uavhengig av kaffepauser og lunsj

 

Betyr det forresten at jeg har gjort noe riktig tidligere i livet siden jeg slipper åpent kontorlandskap? Woho!