Minimalist-parenting

[Nr3_i_magen]

Jeg har alltid følt det ganske greit å ikke organisere eller kjøpe så mye til ungene. De har få fritidsaktiviteter i forhold til andre (hun på nesten 8 går på kor en gang i uka). Vi kjøper stort sett aldri leker eller andre ting de kan holde på med utenom jul og bursdag. Handleturer for å kjøpe klær skjer bare når det er absolutt nødvendig (da får de gjerne litt mer enn hva som er absolutt nødvendig). Jeg synes selv at de ikke lider, men jeg føler meg litt mislykket etter dagens krav og har lite lyst til å snakke med andre om det. Denne artikkelen overbeviste meg ikke om at alt er greit, men den fikk meg til å føle meg litt bedre. Jeg savner f.eks. litt om hvor mye de taper på å ikke være like gode som andre i de aktivitetene de andre deltar i, sånn sosialt. Men det jeg ser helt tydelig er at mine barn klarer mye helt selv som andre barn får hjelp til, f.eks. finne passende klær å ha på og ta de på selv, finne seg noe mat, løse problemer som oppstår i stedet for å rope på voksne med en gang...

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ingen-tv-Ingen-kjoring-til-og-fra-aktiviteter-Ingen-nye-leker-utenom-bursdag-og-jul-7147536.html#.UUX-JhxSiXk

[Tabitha]

Blir jo en viss forskjell på en gård med kalver, ender og høner, og på en liten byleilighet uten hage...

Jeg sikter da til at barna vil ha mindre muligheter til å oppleve ting selv, i en blokkleilighet f.eks.

[Anonym bruker]

Jeg lever ikke på den måten som beskrives i artikkelen eller av deg, jeg jobber for å ha fritid der jeg kan gjøre det jeg har lyst til, og jeg vil at mine barn skal få gjøre det de har lyst til. Vil de spille fotball, får de det. Vil vi reise, gjør vi det. Jeg vil oppleve noe mens jeg lever, ikke bli 80 år og lure på hvorfor jeg hele livet kjedet meg sånn. Derfor gjør vi det som vi syns er morsomt, etter at jobb og skole er unnagjort.

 

Men er enig i at det bør begrenses, 7-åringer trenger ikke iPader, man MÅ ikke reise til Hawaii hvert år, osv. Men LITT bør man kunne unne seg, om det gjør en lykkelig Gjør det en ulykkelig med materielle ting, så for all del, kjøp/gjør mindre. Men syns det er synd om barna faller utenfor fordi foreldrene er sære.

 

Anonym poster: 0b4d83e75da6a3a94d66e85f2cf8b652

[MammantilNurket]

Joda, jeg synes at tanken om å begrense aktiviteter, innkjøp av klær og leker, TV-tittinging etc. er god. Barn trenger ikke å ha reist kloden rundt tre ganger før de er ute av bleiene eller aktiviseres sønder og sammen.

 

Men synes kanskje at familien i artikkelen er en smule rigid. Med fare for å høres litt barnslig ut synes jeg det virker litt kjedelig

Jeg har lyst til å gjøre ting sammen med Nurket når han blir stor nok; reise, ta ham med på kino/teater, kjøpe kule leker/bøker/(brett)spill til ham, la han få gleden av å lære å spille et instrument (IKKE fiolin ... hehe), ta ham med ut og spise ...

Pappaen til Nurket og jeg liker å gjøre disse tingene - og vi vil jo ikke slutte med å gjøre dette

Jeg er i alle fall 100% sikker på at jeg ikke kommer til å sette igjen Nurket på Oslo City med trikkekortet i lanken og beordre ham til å finne veien hjem til Suburbia alene

Endret 18. mars 2013 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Hummer og kanari. Det "manifestet" var jo bare teit, og omtrent like konsistent som om hvem som helst skulle hevet sammen ti punkter om hva de selv syntes og deretter kalt det en oppdragelsesfilosofi.

 

Det er jo tydeligvis en motreaksjon til curlingforeldre, og begge sider fremstår noget ekstremistisk.

 

Anonym poster: 43546ffe80b16a884a364b7d848ab0ea

[Gjest Nerdens'mus]

Når jeg så forsideteksten på den kjente jeg at jeg var enig, men når jeg leste artikkelen syntes jeg bare de hørtes gjerige og late ut.

 

Greit at barn ikke trenger ett opplegg 24-7, men ungene burde jo få delta på kamper og trenning på en aktivitet hver.

Så vil nok ende opp på en mellom ting mellom dette og en sånn super aktiv oppdragelse.

[Rediken]

Jeg litt enig og litt uenig:

Den delen jeg er enig i er den matrielle delen, barn trenger ikke alle mulige duppeditter og leker. (ikke vi voksne heller for den del)

 

Det jeg er uenig i er aktivitetdelen. Husker selv hvor mye glede jeg hadde av korps, fotball, speideren, svømming, skyting, turn, ski og dansing som liten. (ikke alle på en gang) I noen av aktiviteten gjorde jeg det også veldig bra som igjen gav meg mye mestringsfølelse.

Var enebarn og vi bodde flere km fra andre barn, hadde blitt temmelig ensomt og kjedelig uten alle aktivitetene.

[Anonym bruker]

Våre barn får en liten leke (småbiler eller en sånn liten ridderfigur o.l.) ca to ganger i mnd. I tillegg får de spille dataspill fredager, lørdager og søndager. Hvis de har vært ekstra flinke eller har opplevd noe trist/ vært syke, får de et blad med en leke i. Pga dette har jeg ofte dårlig samvittighet og føler at jeg skjemmer bort guttene og gjør de til storforlangende troll. Har jeg grunn til det?

Eldstemann går på fotball en gang i uka, det har jeg aldeles ikke dårlig samvittighet for. Et av de beste grep som kan gjøres for fremtidig sosial tilpasning. Vi spretter ikke opp når barna kjeder seg, men siden kjedsomhet ofte fører til lekeslossing og herjing, setter vi oss heller ned med de og tegner etc. Skjemmer vi bort barna våre? :-O

 

Anonym poster: a58b016c413035bfc137449d5b9c6fc5

[Anonym bruker]

hadde aldri hørt om noe slik engang jeg men noe av det lever jo mine barn delvis etter da.

De får ikke masse leker, men de får en del bøker enten til å eie eller lånt fra biblioteket. De elsker å lese både alene og at jeg leser for de og jeg finner også glede i dette så da gjør vi det. Det får klær når de trenger det.

De er nok de i bhg med minst leker og minst klær men de mangler ikke noe.

De får ikke være med på ting som krever masse kjøring.

 

De må oftest leke selv.

Men dette er kommet til av mangel på penger, det at jeg er syk og til tider har svært lite energi og ikke kan kjøre bil (grunnet sykdom).

Mine får lov å se tv, de får lov å spille brettspill og ds/nettbrett men det begrenses.

 

Det er greit å ville gjøre barna mer selvstendige, å ikke dra de verden rundt, skjemme de bort med alt man kan kjøpe og la de være med på alle aktiviteter så man sliter livet av seg og blir stresset både barn og foreldre.

Men når jeg leser denne artikkelen får jeg litt inntrykk om at det er om å gjøre å gå litt vel langt andre veien igjen.

At man ikke skal legge til rette for noen opplevelser med barnet og ikke hjelpe de på noen måte eller tilbringe tid med de.

 

Jeg finner faktisk stor glede i å bygge tette bånd med mine barn, lese for de, se en film med de, gå ut å ake med de, eller ta en tur i svømmehallen en sjelden gang, ta de med på et og annet museum i løpet av sommeren, spille et spill eller ligge å bygge lego om jeg har energi og kropp til det den dagen.

Mine kunne fint kle på seg selv i en alder av 3 år det betyr ikke at jeg selv nå noen år etter hjelper de litt i påkledningen nå og da.

Det er omsorg å lære barna å klare ting selv men det er også omsorg å hjelpe de innimellom.

 

 

Anonym poster: 382e2fe2b61bc85eca7648d7469e95d4

[Anonym bruker]

Alt med måte, sier jeg bare. Synes selv at jeg er en litt sløv mamma i og med at jeg noen ganger bare sier til 6-åringen at hun får fikse sin egen brødskive mens jeg vasker badet, eller setter henne til å hjelpe lillesøster med å finne klær mens jeg ammer babyen. De får mindre hjelp enn det mange på deres alder får, og de er selvstendige, noe som er veldig lettvindt for meg.

 

Men det at jeg tar dem med rundt i verden, kjøper Nintendo eller lar dem få spille på PCen føler jeg ikke er galt. Det er jo ting som jeg vil gjøre, jeg vil gjerne ha noen å spille sammen med, håper at de får like stor glede av å reise som jeg har o.l.

 

Og aktiviteter er en ypperlig måte å få større sosialt nettverk på, så eldste hos oss er med på to aktiviteter (en av dem er bare annenhver uke).

 

Føler ikke jeg skjemmer dem bort i det hele tatt, heller tvert i mot.

 

Anonym poster: aad8b931e895787d0d16bea2790cb11b