Dilemma...

[Anonym bruker]

Eksen har barna våre annenhver helg. Denne gangen faller min helg på påskehelgen. Siden jeg studerer og tar meg stort sett av de fleste skoleferier har han relativ fri disposisjon til å ta de "når det passer han", dvs. han har fire ukers ferier og tar dem noen dager her og der i ferier; 10 dager i skoleferien.

 

Han har dermed barna kun to helger i måneden, fra fredag kveld til søndag ettermiddag. Når jeg spurte han om han kunne ta de ekstra i påsken, siden han da har fridager som han kunne "bruke" på barna så sa han forsåvidt ja...men under tvil.

 

Han hadde halvveis planlagt å gjøre noe med en kompis siden de hadde fem dager fri. Først snakket han om en ting de skulle dra å gjøre, så kom det opp at han hadde blitt bedt med til Barcelona av denne kompisen men at det sannsynligvis ikke ble noe av, så kom det opp en siste plan om noe helt annet.

 

Jeg sa at siden han ikke kunne ha de noe særlig i ferien (kun én uke i sommer) og at jeg dermed ikke fikk noe ferie for meg så fikk han bruke de offisielle fridagene sine på barna.

 

Så sitter jeg her med dårlig samvittighet, både overfor barna men også han. Jeg tenker at jeg skjønner han på en måte og at han hadde lyst til å dra på tur med kompisen, men planene hans virket så vage at jeg ikke er sikker på hvor VIKTIG dette var for han. Og jeg hater at jeg føler at jeg "stuer" bort barna til faren deres, kun så jeg får noen hele dager fri. Jeg setter barna mine høyest av alt, men jeg har de jo hele tiden, noen ganger innimellom så trenger jeg bare litt fri jeg også.

 

Så nå tenker jeg på å ringe han og si at han kan gjøre hva han vil i påsken og så får han ta de når det passer han. Er det dumt av meg? Burde han heller ta ansvaret for barna som han ser relativt sjelden?

 

Anonym poster: b77c9914c3b615491c3838723ce014d0

[Anonym bruker]

Barna er dine barn og barna er far sine barn. Går nok helt fint at far må omprioritere litt, slik du sikkert gjør flere ganger i uka, for å tilbringe tid sammen med barna sine og for barna sin del er det sikkert helt fint å få mer tid med far

 

Anonym poster: d4a0d52d818b6e6a1a4c978e285cc637

[Anonym bruker]

Er vel HAN som burde ha dårlig samvittighet siden han ikke har barna mer! Du må sette krav jente.

 

Anonym poster: 45d6a9d72c5612aef801fe88fb0bd7c3

[Anonym bruker]

Nei vet du hva! Dette skal du vel aldeles ikke ha dårlig samvittighet for. Om du vet at barna har det bra med sin far, synes jeg det er helt greit at du stiller krav til at han følger dem opp.

Jeg forstår godt følelsen, for det har vært mye det samme hos oss, og jeg føler jeg presser ungen på far innimellom. Men samtidig, så lenge barna ikke overhører samtaler dere i mellom, tror jeg det er bra at man presser litt på for å øke samvær, særlig i ferier når far faktisk har tid/kan ta seg tid. Det må vel være viktigere for han å se barna sine enn å reise på guttetur til barcelona??????

Ta fri med god samvittighet

 

Anonym poster: 14bced6f57a683075451ed9c5d64aa86

[Anonym bruker]

Hi

Ja, det var det jeg tenkte først. Men det at jeg føler at JEG må prioritere for han, gjør at jeg føler det som om jeg bestemmer over tiden hans. Men vet jeg gjør det fordi han ikke tar initiativ selv. Men det tror jeg ikke han skjønner

 

Anonym poster: b77c9914c3b615491c3838723ce014d0

[Gjest Antarctica]

Men han er jo en voksen mann. Det skulle da bare mangle at han ikke tok barna i påskeferien i alle fall annet hvert år.

[Anonym bruker]

HI

Far tar ansvar for barna fordi jeg sier han skal det. Jeg tror han mangler litt den ansvarsfølelsen som gjerne kommer med barn. Men han stiller opp når jeg ber han om det, det bare kommer ikke fra hans hjerte - ønsket om å se barna oftere. Dvs. han ser dem gjerne i uka om han stikker innom for å si hei. Da føler han at han har gjort sitt på en måte. Barna tror jo at det er sånn det skal være og synes sikkert han er en super-pappa (jeg lar den følelsen ligge der for dem....den er jo god å ha). Han er deres helt, mens jeg er der bare. Men det er vel normalt

 

 

 

Anonym poster: b77c9914c3b615491c3838723ce014d0

[Anonym bruker]

Det er litt komplisert. Jeg kan "jobbe" når jeg vil da jeg studerer. Han har begrenset med ferie (fire uker) og kan ikke ha barna i mer enn denne tiden + helger.

 

Men det aner meg at når jeg tar barna på ferie til sommeren og er borte i tre uker at han tar ut noen av feriedagene sine til sin egen sommerferie og "bruker" de opp på seg selv. Hva kan jeg si egentlig? Orker ikke å være politi og passe på hvor mange dager totalt han har de. Det får være hans loss når alt kommer til alt.

 

Anonym poster: b77c9914c3b615491c3838723ce014d0