Da har mannen sagt

[Anonym bruker]

At han vil skilles.

 

Fordi jeg ikke klarer å ha nærkontakt med han. Er ikke pga han. Jeg klarer bare ikke akseptere hvordan jeg ser ut, så jeg skyver han unna.

 

Jeg vet jo det. Jeg vet bare ikke hva jeg kan gjøre.

 

:´(

 

Anonym poster: e08ffed791b704ae5cc407c00f402bd5

[Anonym bruker]

Du må gå i terapi, det kan hjelpe deg veldig!! Spør mannen din om han kan bli et halvt år hvis du lover å starte i behandling hos Gestaltterapeut.

 

 

 

Anonym poster: d761a11e0df0ae393d42986cc340b157

[Anonym bruker]

Prater du med ham om det - vet han at det er grunnen, og hvordan kan han hjelpe deg å endre tankemønsteret, eller støtte deg så du kan finne motivasjon til å gjøre de endringene som trengs for at du skal føle deg vel?

Tøffe tak, men nødvendig...

 

lykke til!

 

Anonym poster: 095d0fe636168ffdd59a91f7801364ff

[Anonym bruker]

Går ut fra at dette er en konsekvens etter at du i lang tid har ignorert hans hentydninger og klager? Det er ikke slik at jeg ikke forstår deg, HI, men man er to i et forhold og det må altså fungere for begge parter... Snakker ene parten for døve ører (altså at du ikke gjør noe med problemet i det hele tatt) kan det lett oppfattes som om at du gir blaffen. Synes du skal ta dette som et spark bak og få gjort noe med problemene dine. Og så må du prate med mannen din ASAP og overtale ham til å prøve bare litt til. Om han ser at du aktivt prøver å bli bedre og forstår hvorfor situasjonen er som den er - og evt at han selv blir involvert i behandlingen - tror jeg kanskje dere kan overleve

 

Anonym poster: a792cf14f2a3157e2842c7900fdb1e78

[Anonym bruker]

Hva er du misfornøyd med? Er det ikke noe du kan fikse med trening eller operasjon?

 

Anonym poster: 520b8fef896be2245f5974e33b9b85f1

[Gjest Antarctica]

Å leve i et forhold innebærer nærhet, og det forventer nok mannen din også. Så synd at du finner det vanskelig å leve med deg selv.

[Anonym bruker]

Vi fikk vårt andre barn for 1 år og 3 mnder siden. Jeg ammet helt til for en mnd siden, så behovet for nærhet har heller ikke vært så stort fra min side. Når ungene var lagt så var det deilig å ha kroppen for seg selv.

 

Jeg føler enda ikke som meg selv etter at nr 2 kom, og er ikke komfetabel med at han skal drive på med meg.

 

Jeg savner jo nærhet og den kontakten vi hadde før, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tilnærme meg. Også syns jeg det er vanskelig at han skal se og kjenne på meg, når jeg føler at jeg ikke helt kjenner kroppen min selv.

 

Anonym poster: e08ffed791b704ae5cc407c00f402bd5

[Anonym bruker]

Mannen vet om alt jeg føler. Dette har jeg fortalt han mange ganger iløpet av det siste året. Så jo, han vet dette veldig godt.

 

Jeg trener regelmessig, og er ikke overvektig. Men er ikke kgene det står på for min del.

 

 

 

Anonym poster: e08ffed791b704ae5cc407c00f402bd5

[Anonym bruker]

Det høres jo ut som du har store problemer med deg selv, og det er ikke lett å leve med om du ikke gjør noe for å forandre på det. Går du i terapi eller andre ting for å jobbe med ditt eget selvbilde da?

 

En kvinne helt uten selvtillit, som nekter nærhet og trekker seg unna, og som på toppen av det hele ikke gjør noe for å forandre på tingene kan jeg skjønne at en mann blir helt oppgitt og lei av å leve sammen med.

 

Han må jo føle seg fullstendig avvist av den kvinnen han elsker....

 

Jeg kan ikke forstå deg, for jeg har selv født fire barn og det bærer kroppen min helt tydelig preg av. Strekkmerker, hengehud over keisersnittarr, åreknuter osv osv, men mannen min elsker meg, og elsker barna våre, det at kroppen min har båret frem disse fantastiske små menneskene gjør at min mann har en enorm respekt for min kropp. Han elsker meg med alle mine skavanker og jeg skjønner ikke hvorfor du ikke tror din mann gjør det samme med deg.

 

Har han noen gang ytret at han er misfornøyd med kroppen din, at han ikke liker den. Er det derfor du fullstendig mangler selvtillit?

 

Du burde jo være stolt av kroppen din, den har produsert to barn, den er slank og i god form. Hvilen rolle spiller det egentlig at den ikke er 17 år og lytefri lenger?

 

Tror du virkelig at vi andre voksne kvinner som har født barn går rundt med en perfekt stram og lytefri kropp? Vi gjør ikke det altså, under klærne skuler det seg de rareste skavanker, men mennene våre elsker oss og vi nyter nærhet og sex likevel.

 

Rett ryggen kvinne, og aksepter at du er en voksen tobarnsmor med en kropp som passer til det. Den fungerer perfekt og skal nytes!

 

Om du sliter så mye som det høres ut som bør du virkelig skaffe hjelp, det er ikke meningen hele voksenlivet ditt skal bli ødelagt av slike tvangstanker. Prøv å jobbe deg ut av det.

 

Ønsker deg alt godt og lykke til. Klem.

 

Anonym poster: d7411da87ae5936bd0b46a419b89fc1d

[Gjest Antarctica]

15 måneder uten noen form for nærhet med min mann hadde vært skilsmissegrunn for meg også, selv om jeg visste at han fikk sine behov for nærhet tilfredsstilt av barna. Å vite det ville faktisk gjøre det verre. For da innrømmer man jo at parforholdet er nedprioritert.

 

En klok person har sagt "det beste en mann kan gjøre for sine barn er å elske deres mor."

Tror det i noen tilfeller er det beste moren kan gjøre også, elske sin mann og verdsette ekteskapet deres, så barna får lov å forbli i den trygge hverdagen de er vant til.

 

Hva skal til for at du skal kunne slippe mannen innpå deg igjen? Ligger det en overgrepshistorie el noe annet traumatisk i bunnen her foruten det med fødsel og amming?

[Anonym bruker]

Vi fikk vårt andre barn for 1 år og 3 mnder siden. Jeg ammet helt til for en mnd siden, så behovet for nærhet har heller ikke vært så stort fra min side. Når ungene var lagt så var det deilig å ha kroppen for seg selv.

 

Jeg føler enda ikke som meg selv etter at nr 2 kom, og er ikke komfetabel med at han skal drive på med meg.

 

Jeg savner jo nærhet og den kontakten vi hadde før, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tilnærme meg. Også syns jeg det er vanskelig at han skal se og kjenne på meg, når jeg føler at jeg ikke helt kjenner kroppen min selv.

 

Anonym poster: e08ffed791b704ae5cc407c00f402bd5

 

Du kan dessverre ikke forvente at din mann skal gå årevis uten sex og nærkontakt, mens du ikke gjøre noe som helst for å bedre situasjonen. Problemet ligger hos deg, uansett hvor kjipt det må være for deg, men det er DU som må løse problemet. Nærhet og sex er et av viktige komponenter i et kjærlighetsforhold. Man kan ikke forlange at partneren lever i cølibat og fullstendig fravær av nærhet i lang tid, og at partneren samtidig blir i forholdet. Amming er ingen unnskyldning for å ikke gi sin mann nærhet.

 

Anonym poster: e664b9e75327df89a09062d11c870579

[Anonym bruker]

Vi har hatt sex mange ganger etter at nr 2 kom. Men jeg har ikke nyt det. Det gjør vondt og jeg er ukomfertabel med det.

 

Ja, han har uttrykt at kroppen min er forandret til det negative. Sammenlignet meg med gamle damer og sagt at han aldri hadde trodd en kropp kunne bli så stygg og fæl etter to sv.skap.

 

Han sier også at han liker kroppen min, men jeg selv gjør ikke det.

 

Jeg klarer ikke gi meg hen når jeg ikke trives i egen kropp.

 

Anonym poster: e08ffed791b704ae5cc407c00f402bd5