Ny partner

[Anonym bruker]

Er det noen som har erfaringer med amivalente-reaksjoner fra barnet til ny partner? Og hvor lenge man kan forvente at dette skal vedvare?

 

Jeg har vært alene med barnet siden h*n ble født, som vil si i snart 6 år. For ca 8 mndr. siden traff jeg han som er kjæresten min nå. Presenterte han for barnet etter ca. 2 mndr, og ting gikk bedre enn jeg hadde forventet fht til barnet. (har aldri hatt et forhold eller presentert en gutt som er mer enn kompis for barnet tidligere)

Men dette snudde etterhvert som kjæresten min var hos oss oftere. Barnet uttaler stadig at jeg bare skal bli kjæreste med hans pappa og gifte meg med han (noe som jeg forstår veldig godt, da det er alle barns største ønske å ha en "ordinær" familie). I tiden etter har barnet vært ganske frittalende (også med kjæresten til stede) om at kjæresten min ikke skal bo hos oss, at han ikke liker han, kjæresten er teit og dum, og er veldig opptatt av at kjæresten min aldri blir pappaen h*nnes og h*n ikkje er/blir barnet hans (noe jeg bekrefter med at h*n har en pappa som alltid vil være pappa)..samtidig ser jeg at barnet klamrer seg til kjæresten min når f.eks far til barnet skulle hente h*n til samvær og barnet ikke ville, samt søker til han i andre litt "utrygge" situasjoner. H*n kan også si at h*n ikke vil i b.hage eller være med å handle ilag med meg, men heller være hjemme med kjæresten min, og de kan ha stunder der de er venner..før det virker som at barnet plutelig finner ut at h*n ikke skal like han.

Kan også nevne at pappaen til barnet mitt nettopp har fått ny baby med ny samboer, og avvisningen mot kjæresten min vart sterkere etter dette + en del utageringer/rekasjoner og testen av grenser som kommer frem når h*n kommer hjem fra samvær (som jeg var forberedt på at ville skje). Så tror det har sammenheng med at barnets "verden" har hatt stor omveltning og det sliter med hvordan det skal håndtere dette..Men mitt store spm er, vil dette komme til å ta av etter hvert? Har snakket mye med barnet om at mamma og pappa alltid vil være like glad i h*n, uansett hva som skjer..om følelser rundt at mamma har kjæreste og om hvorfor h*n ikke liker han. Barnet sier at det ikke er noe grunn, men at h*n ikke vil at mamma skal ha kjæreste, og at det bare skal vere mamma og h*n slik det var før..

føler jeg stadig går med dårlig samvittighet for barnet mitt, som ikke har valgt dette turbulente familielivet :/

 

Anonym poster: 37e78b90c8d1400e57808e81c49d1c2a

[Anonym bruker]

Hadde heller postet dette på anonym Mer besøkende der. Har ingen råd til deg, dessverre, men mulig andre anonyme har?

Lykke til!

 

Anonym poster: 6b4c9f0b3e7bd0101fe5d29e6a2e693d

[Anonym bruker]

For oss tok det to år før ting var helt ok mellom eldste barnet mitt og kjæresten min. Plutselig kom det noen og "tok" mammaen hans og det var tungt. Han spurte meg om jeg ikke var glad i han lenger, eller om jeg var mer glad i kjæresten enn i han. Vi voksne snakket sammen om dette og fant ut at jeg faktisk må få lov til å ha kjæreste og at dette var noe som rett og slett måtte få gå seg til. Plutselig løsnet det og nå er de gode venner. Gutten min ser at han betyr akkurat like mye for meg som før og han er trygg på at det ikke kommer til å endre seg

 

Anonym poster: a165db6e466413decd2e9ee9095212a8

[Anonym bruker]

Takk for svar! Da er det vel bare å smøre seg med tålmodighet, og la prosessen gå sin gang

 

HI.

 

Anonym poster: 37e78b90c8d1400e57808e81c49d1c2a