Andre som er lei av å ha permisjon? (Baby 9 mnd)

[Anonym bruker]

Baby er 9 mnd og jeg skal tilbake i jobb om 1 mnd. Jeg blir så frustert av å være hjemme, spesielt å mate babyen hele tiden! Han er stor og spiser som en bjørn. Jeg må tappe ned på ammingen pga jeg skal jobbe snart, så nå ammer jeg 4.5 ganger om dagen. Han spiser 4 fulle måltider. Da snkker vi grøt av 2 dl vann til frokost og kvelds, 2-3 skiver uten skorpe, og et middagsglass + frukt.

 

Jeg kan ikke fordra grising, og blir irritert og "sint" når han f.eks smører skivene utover bordet. Han prøver jo bare å spise, og han er jo egentlig ganske flink, men jeg blir så irritert! Jeg skjønner jo at det er jeg som er problemet her, og jeg må jobbe med meg selv, men jeg tar meg ofte i å småkjefte på babyen min (stakkar liten!).

 

Jeg trenger virkelig å gjøre noe annet enn å bare være mamma kjenner jeg! Jeg gjør jo andre ting også, ,f.eks sist helg var vi ute på "date", men det er liksom ikke nok... Selv om jobben min egentlig er ganske kjedelig kjenner jeg at jeg lengter tilbake!!

 

Flere som har det sånn!

 

Bare som et PS så begynte jeg Cerazette for 3 mnd siden, og føler meg som er fjortis igjen, humørmessig... kort lunte og sur og kjeftete...

 

Uff, dagens utblåsning!

 

Anonym poster: 97472c55459b1f846dd907decc907cdc

[Anonym bruker]

Å være mamma er verdens viktigste jobb, så nei, kjenner meg ikke igjen

 

Anonym poster: 954c59ada2e26b452e1a727353da417f

[fikas]

Hehe.. Ja, vi har en viktig jobb som foreldre - men det betyr jo ikke at alle elsker hver epoke av småbarnslivet!

 

Jeg var også lei av permisjon da det nærmet seg slutten sist. Jeg trengte å bruke meg på en annen måte. Det var veldig rart for jeg har alltid trodd at jeg skulle kunne gå hjemme i årevis- slik som mamma gjorde. Men da tror jeg rett og slett jeg hadde blitt sprø!

 

Men å si at man er lei av permisjlnslivet er jo ikke det samme som å si at man er lei av barnet

 

Forresten - ville byttet prevensjonsmiddel! Jeg gikk også på de etter første fødsel og ble ett troll. Selv om jeg taklet de helt fint før graviditeten..

Endret 16. mars 2013 av fikas

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen ;-) Ble veldig ensformig å gå hjemme så lenge, var virkelig ikke noe for meg. Men trøst deg med at det bare er en måned igjen til du er tilbake på jobb, og da kan pappaen få kose seg hjemme med den lille! Jeg virkelig kjente at jeg blomstret opp etter at jeg kom tilbake i jobb og det var deilig å faktisk rekke å savne babyen litt. Mitt tips er å komme dere ut så mye som mulig nå. Det er ikke bra å bli irritert på en uskyldig baby og det skjer antakeligvis fordi du er understimulert og frustrert over ensformige dager. Er det ikke noe du kan ta med babyen ut på? Her dro jeg en del på lekeland, de har et eget område for de aller minste.

 

Anonym poster: 4d709e3c06c3e86f1d90044e3f6b9399

[Anonym bruker]

Setter du deg noen gang ned og reflekterer over hva som er viktig her i livet? For meg er det viktig at datteren min får utforske ting og tang på egenhånd og lære seg å bli selvstendig. Det innebærer en god del grising med mat og diverse. For meg er det viktigere at vi bruker god tid på å spise, kose oss og grise enn at jeg har et sterilt rent hjem. Så lenge det er hygienisk rent er jeg fornøyd! Hva med å sette pris på de små tingene? Om 15 år, når du har store barn, kommer du til å være glad for at du kom deg kjapt ut i arbeid, eller kommer du til å være glad for at du husker når sønnen din kunne spise hele skiver?

 

I vårt hjem gjør vi mest mulig ut av dagene - møter andre barn, går på lekeplassen, baker gode og sunne brød, går lange turer etc. Livet er ikke mer innholdsrikt enn det du gjør det til. SETT PRIS PÅ DE SMÅ TINGENE OG DE SMÅ, GRISETE BARNA! Plutselig er de store og nekter å forholde seg til deg...

 

Anonym poster: a86deca57f596913f4d40994612e6df8

[Anonym bruker]

Kjenner meg ikke helt igjen, men kan forstå at man kan bli litt lei mot slutten. Det kan bli ensformig og liten voksenkontakt av å gå hjemme i lang tid. Barnet mitt er snart 8 mnd og jeg skal snart begynne å jobbe 20% med litt blanda følelser. Så skal jeg ut i 100% i midten av august og det blir sikkert litt trist.

 

Anonym poster: 4ee80e9b48ff241573df6a9218acd2ed

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg litt igjen, jeg ble også lei av å bare være hjemme, og gledet meg til å komme ut i full jobb igjen etter 10 mnd. Jeg begynte å jobbe en kveld i uken da babyen var 6 uker, for å få litt variasjon. Jeg elsker å være mamma, og å være sammen med barnet mitt, men jeg kan ikke gjøre bare det! Jeg trenger mental stimuli også, og jeg har en veldig spennende jobb, så det var godt å komme tilbake.

(Jeg ble aldri irritert og kjeftet på ungen når han prøvde å spise da...)

 

Anonym poster: 4f19325743202ba32548cb5a905a07f9

[Caprica]

Backet opp gamle bilder i går og så bilder fra da treåringen begynte å spise selv. Herre! For et griseri! Men.. Det blir bedre og de må få prøve seg.. Vis ikke lærer de det aldri. Moppen støver ikke ned med småtroll som skal spise selv i hus

[Elsker livet]

Jeg kjenner meg ikke igjen i det å ikke trives i permisjon, men jeg kjenner meg veldig godt igjen i å blilei av å mate og tørke opp griseri. Men heldigvis gjør vi mye annet om dagene også, så jeg kjeder meg ikke. Nå er det yngste barnet mitt så stort at det kan spise det meste selv, men gris blir det hele tiden. Er ingen ekspert på å spise med skei, så det blir ofte med begge hender.

[Underveis -->]

Kjenner meg godt igjen. Akkurat tilbake i jobb, og gravid på nytt! Får klaus bare av tanken på å gå hjemme igjen. Det er mulig det er verdens viktigste jobb, men det suger voldsomt med energi og er ikke som om det er så voldsomt mentalt utfordrende. Sikkert ikke alle som har et like stort behov for å bruke hue på andre ting en hvilket vaskemiddel som er best, men det har definitivt jeg etter måneder med bæsj og gulp.

 

Tror forøvrig ikke det er grisingen som er problemet, men at man aldri blir ferdig med å tørke opp. Kjennes det ut som. For meg var det å plukke opp timg fra gulvet som ble irritasjonsmomentet ;-)