At jeg kunne være så jævlig dum

[Anonym bruker]

å få barn med en som har to fra før. Tidlig i forholde ble vi engie om å få to barn sammen, hadde jeg ikke fått mulighet til det hadde jeg ikke satset på forholde heller. For 1 år siden skulle vi egentlig starte prøving på nr 2, men neida, han ville vist ikke ha flere. Og han nekter fortsatt, mener vi ikke har råd til det og at han har mange nok. Faen altså. Hadde jeg vist dette hadde vi aldri fått den første. Nå kan jeg ikke gi barnet mitt ett verdig liv med ekte søsken. Nei det blir ikke søsken forholde med 9års forskjell og kun annenhver helg. Og min drøm som har holdt meg i live da jeg var ung og ikke prøvde og prøvde til jeg klarte å dø, går i tusen knas. Det var alt jeg hadde å leve for, og alt jeg ønsker her i livet er minimum 2 barn. Hadde jeg ikke hadde barnet mitt nå hadde jeg avslutta alt, men jeg kan ikke forlate barnet mitt. Istedenfor må jeg gå her å se på barnet og vite at jeg aldri vil kunne gi h'n ett fullverdig liv. Ikke funker det å bytte mann heller, for innen jeg har ny mann og ett forhold som er klart for barn er barnet for stort til å få ekte samholde og glede av småsøsken og jeg for gammel til å få barn. Jeg er 30 fuckings år og har ikke god tid på meg. Jeg har ingen ønske om å stå med ett bein i grava på komfirmasjonsdagen til barna mine

 

Anonym poster: 1d7b23713fc9fc106220965492d915a5

[Anonym bruker]

Ikke fullverdig liv uten søsken? Er du ikke riktig klok?

 

Anonym poster: d65e5d8e138fa91da521fa5431a6c529

[Anonym bruker]

first world problems.

 

Anonym poster: e3aea3e4fc8e04f6069beb6c744f4082

[Anonym bruker]

Trist om du mener at du ikke kan gi barnet et verdig liv uten helsøsken.

 

Anonym poster: 2a7b559d59a36fb58e9be9f4e796dc35

[Anonym bruker]

Når du er såpass deprimert og nærmest sucidal så burde du absolutt ikke få flere barn. Beklager å måtte si det, men barn er ikke noe man skaffer seg så man har en grunn til å stå opp om dagene.

Du må få hjelp av profesjonelle!

 

Anonym poster: 9d521f0f34c1932f81c53a959516ffe4

[Anonym bruker]

Jeg kan skjønne du er opprørt, jeg hadde følt meg ekstremt lurt av mannen i ditt tilfelle.

Men det er ikke slik at man lider bare fordi man ikke har søsken altså. Det er du som sliter på grunn av dette og det har du helt lov til men barnet ditt sliter ikke under det.

Så prøv å legg følelsene dine der de hører hjemme og ikke skap følelser hos barnet ditt som det ikke har.

 

Anonym poster: 95cc43b1f3e9bdb281916ee092d25ac4

[Anonym bruker]

Mitt barn har en halvsøster som er 11 år eldre. Mitt barn har et fullverdig liv og ser på søstera som en ekte søster selv om de har ulike mødre. Idioti å si at et barn ikke kan ha et verdig liv uten ekte søsken.

 

Anonym poster: a4450b51d97fef3c9f25bc41f1262944

[Anonym bruker]

Når du er såpass deprimert og nærmest sucidal så burde du absolutt ikke få flere barn. Beklager å måtte si det, men barn er ikke noe man skaffer seg så man har en grunn til å stå opp om dagene.

Du må få hjelp av profesjonelle!

 

Anonym poster: 9d521f0f34c1932f81c53a959516ffe4

 

Anonym poster: 43d8f49d5a02d79121e0388cc8bff949

[Virginia.]

Kan det hende at du er såpass ute av deg nå at dette med barn blir den første og beste 'knaggen' du finner som du kan knytte de vonde følelsene til...? Med mindre det er mer som du ikke forteller her, så er det ikke så lett å forstå at dette er mer enn litt trist...

[Anonym bruker]

Når du er såpass deprimert og nærmest sucidal så burde du absolutt ikke få flere barn. Beklager å måtte si det, men barn er ikke noe man skaffer seg så man har en grunn til å stå opp om dagene.

Du må få hjelp av profesjonelle!

 

Anonym poster: 9d521f0f34c1932f81c53a959516ffe4

 

SIgnerer denne, skaff deg hjelp, om ikke i det minste for barnet ditt sin del.

 

Anonym poster: 96056fb7718bf58dc1e6e15f89381650

[ms.Pond]

Hm. Med tanke på hvor mange lykkelige enebarn det finnes vil jeg si du ikke har et stort problem sett fra barnet sin side.

 

Sett fra din side derimot, ville jeg absolutt vurdere å oppsøke noen å snakke med. For det virker veldig som om du har alvorlige problemer, som det kan være godt å få hjelp med. Jeg forstår at du ønsker to barn vanvittig sterkt, men når realiteten er sånn at du sannsynligvis kun vil få ett, så gjelder det at du ikke går i kjelleren over det. I alle fall ikke basert på en fiks ide om at barnet ditt lider over dette.

 

Barnet ditt vil ikke lide noen nød ved å være enebarn, og vil fortsatt få en fullverdig oppvekst. Men det trenger også mammaen sin. Og det krever at du ikke går og tenker som du skriver her. Håper du får tatt et oppgjør med tankene dine, alene eller med hjelp, for dette høres ikke bra ut.

[Mrs Smith]

 

Beklager, men jeg klarer bare ikke å hente frem et snev av medlidenhet for deg. Det er en ærlig sak at mannen din ikke ønsker flere barn.

'Ønsker ikke å ha et ben i grava når barnet ditt er konfirmant' ...

Enebarn har ikke et fullverdig liv?

Hmm.. Mitt råd, sett pris på det du har.

 

[Sint naken biltyv]

Hm. Med tanke på hvor mange lykkelige enebarn det finnes vil jeg si du ikke har et stort problem sett fra barnet sin side.

 

Sett fra din side derimot, ville jeg absolutt vurdere å oppsøke noen å snakke med. For det virker veldig som om du har alvorlige problemer, som det kan være godt å få hjelp med. Jeg forstår at du ønsker to barn vanvittig sterkt, men når realiteten er sånn at du sannsynligvis kun vil få ett, så gjelder det at du ikke går i kjelleren over det. I alle fall ikke basert på en fiks ide om at barnet ditt lider over dette.

 

Barnet ditt vil ikke lide noen nød ved å være enebarn, og vil fortsatt få en fullverdig oppvekst. Men det trenger også mammaen sin. Og det krever at du ikke går og tenker som du skriver her. Håper du får tatt et oppgjør med tankene dine, alene eller med hjelp, for dette høres ikke bra ut.

Signerer....

Skaff deg PSYKOLOG

[Anonym bruker]

Nei det er ikke noe fullverdig liv å kun omgås voksne på ferier eller besøk hos andre voksne som ikke har barn i rett alder. Gud for ett ensomt liv. Og jeg kjenner flere enebarn som alle savner det å ha noen å dele oppveksten med.

Jeg har ikke behøv for proffelsjonell hjelp, jeg har behov for å kunne gi barnet mitt det beste livet mitt barn kan får, og det er ikke tilværelsen som enebarn

 

Anonym poster: 6df6aa3f8c09b467ad8cd71174351502

[Anonym bruker]

Jeg har "halvsøsken" som er 10 år eldre. Det er ikke mine "halvsøsken" men mine søsken. Du lager et problem som ikke er der, det er isåfall du som er med å lage det.

 

MEN vil også si at mannen din er en dott..

 

Anonym poster: 43833a3b536dbc0c34a5d7332092e14f

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Å ikke kunne gi barnet ditt helsøsken er nok det minste problemet du har, hi. Beklager å måtte si det

 

Du burde virkelig oppsøke hjelp, for dette høres ikke bra ut. Du har helt feil fokus i livet, og du trenger å få satt ett og annet i perspektiv.

 

Og bare en liten kommentar på siden;

Eldstedattera mi har kun halvsøsken. Hun har et like verdig/fullverdig liv som alle andre barn. Vi bruker ikke ordet "halv", her er alle søsken! Alle behandles likt og de merker ikke noe til hel/halvsøsken annet enn at de er på samvær hos forskjellige fedre. Og med 3 små og krevende søsken så er hun faktisk litt glad for "roen" og den fulle oppmerksomheten hun får alene hos faren. Så ikke bare negativt med dette.

[Anonym bruker]

Nei det er ikke noe fullverdig liv å kun omgås voksne på ferier eller besøk hos andre voksne som ikke har barn i rett alder. Gud for ett ensomt liv. Og jeg kjenner flere enebarn som alle savner det å ha noen å dele oppveksten med.

Jeg har ikke behøv for proffelsjonell hjelp, jeg har behov for å kunne gi barnet mitt det beste livet mitt barn kan får, og det er ikke tilværelsen som enebarn

 

Anonym poster: 6df6aa3f8c09b467ad8cd71174351502

 

Stesøsken er også søsken og du kan begynne med å bli venner med folk som har "barn i rett alder".

Det er ikke slik at enebarn ikke har venner eller kontakt med andre barn. De færreste enebarn lever ensomme liv kun sammen med mor og far.

 

Anonym poster: 9d521f0f34c1932f81c53a959516ffe4

[ms.Pond]

Men barnet ditt vil vel gå i barnehage? På skole? Da får det jo egne venner, og et eget kontaktnettverk. Livet består ikke kun av familie, man lager sitt eget liv og nettverk med alle man møter. Bor det ingen familier rundt der dere bor? Regner med det finnes barn i samme alder et sted i nærheten. Og når man er enebarn får man gjerne ha med seg bestevennen sin på ferie, eller bli med andre på ferie. Man får mange goder man ikke ville fått om man hadde søsken. Det stiller litt større krav til dere som foreldre med at dere må kjøre barnet hit og dit kanskje, eller ha overnattingsbesøk oftere, men sånt gjør man så gjerne for barna sine.

[Pinnus]

Jeg skjønner at du er frustrert. Hadde mannen min kommet nå og sagt at han ikke ville ha flere barn hadde jeg følt meg lurt og bedratt. Han har hele tiden visst at jeg ville ha flere, og at det var viktig for meg.

Barnet ditt kommer nok ikke til å lide noen nød, men du bør være forsiktig så du ikke formidler disse følelsene dine til h*n.

Du må også bestemme deg for å godta det eller ei, ellers kommer dere til å få et ytterst utrivelig samliv...

[Anonym bruker]

Nei det er ikke noe fullverdig liv å kun omgås voksne på ferier eller besøk hos andre voksne som ikke har barn i rett alder. Gud for ett ensomt liv. Og jeg kjenner flere enebarn som alle savner det å ha noen å dele oppveksten med.

Jeg har ikke behøv for proffelsjonell hjelp, jeg har behov for å kunne gi barnet mitt det beste livet mitt barn kan får, og det er ikke tilværelsen som enebarn

 

Anonym poster: 6df6aa3f8c09b467ad8cd71174351502

 

MIn mann er enebarn, og har hatt en fantastisk oppvekst i følge ham selv. Da vi fikk vår eldste sønn, syntes han at vi skulle stoppe der fordi han ville unne barnet vårt den store gleden det er å være enebarn. Siar ikke at alle er som min mann, men du maler det så svart-hvitt at jeg måtte bare fortelle deg dette.

 

Er forøvrig enig med de andre om at du trenger profesjonell hjelp. Det kan være svært skadelig for et barn å leve med en psykisk syk forelder. Depresjon er vanlig, og kan holdes i sjakk. Søk hjelp nå!

 

Anonym poster: 105c9c168a0117d149ffbc4f87978451

[Gjest Emea]

Forstår faktisk mannen din godt. Han har 3 barn som alle skal følges opp på mer eller mindre lik linje. Dette koster både penger og tid.

 

Og for noe vås at barnet ditt ikke får et fullverdig liv uten helsøsken.

[September<3]

Eg har både hel halv og ste søster, og de er like mye mine søstre alle sammen!! Og der e 6 år mellom meg og eldste, nesten to år mellom meg og nest yngste og 9år mellom meg og minste.... Og eg har kjempe godt forhold til de alle sAmmen!!!!!!

[Anonym bruker]

Med den tankegangen har ikke jeg et fullverdig liv som har bare halvsøsken. Og de er flere år yngre enn meg. Tenke seg til. Med din logikk så måtte min mor og far paret seg en gang til bare for å gi meg en ekte søster.

 

 

Ærlig talt, mine halvsøsken er mine søstre og brødre. Og vi har vokst opp tett til tross for aldersforskjeller, og vi har vært lykkelig.

 

Det kan virke som om ditt egositiske ønske om å få flere barn kan splitte familien for ditt barn, og ikke minst for andre gang for hans barn.

 

Anonym poster: 0d734ab77723fa2d9f1438247f2245b1

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Hører du deg selv, hi?

 

Hvorfor skal barnet måtte loke rundt alene som Viggo Venneløs bare fordi dere kanskje skal besøke folk uten barn? La barnet ha med en venn om dere skal til gamle tanter, da vel?

Og skal dere på lengre besøk så er det vel andre barn som bor i nærheten?

Og barnet HAR faktisk søsken, det er faktisk ikke enebarn!

[Anonym bruker]

Hmmm... Hvis han tidligere har gått med på to barn hadde jeg faktisk gått fra han... Du er 30 år. Du har god tid til å finne en som vil ha flere barn. Jeg støtter deg Hi. Hadde faktisk aldri kunnet nøye meg med ett barn...

 

Anonym poster: be4d0fdd46be1f942d02f880acd1da7c