Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #1 Skrevet 16. mars 2013 Hei, mandag var siste dag med efexor/venlafaxin. Og de siste dagene har vært preget av humørsvinginger, grining over bagateller, kvalme, trøtthet o.l. Men det er ikke det verste. Jeg har også den siste tiden fantasert om en annen mann enn samboeren min. Mannen jeg tenker mye på og faktisk føler meg forelsket i, er en gammel bekjent som jeg ikke har truffet på minst 2 år - men alltid har hatt et lite skjult crush i. Aldri gjort noe med det eller fortalt det til han! Er det noen andre som har lignende erfaringer etter å ha sluttet på samme eller lignende medisiner? Håper virkelig ikke at dette er det nye meg!! Har ikke lyst å begynne på medisniner igjen. Begynte på disse medisinene for ca ett år siden pga en modreat depresjon. Anonym poster: 570d921dcfa427060d973e82fb770984 Anonym poster: 570d921dcfa427060d973e82fb770984
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #2 Skrevet 16. mars 2013 Har du bare kuttet ut de på dagen eller har du trappet ned gradvis på medisinene ? Kan ha litt å si der på hvordan følelsene dine vil svinge ,eller så er du kanskje ikke klar for å slutte ? har du snakket med legen om å kutte de ut ? Anonym poster: 56e8b229ad273ca9898947cbf9796346
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #3 Skrevet 16. mars 2013 Jeg seponerte Cipralex og hadde lignende reaksjoner. Var verre de første dagene etter enn noensinne før, men det roet seg mye i løpet av et par uker. Anonym poster: 8f0a8fb677bff38135c7815973779139
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #4 Skrevet 16. mars 2013 Sluttet tvert fra 75 mg for 6 dager siden. Er så ustabil at jeg begynner å grine bare jeg hører en reklamesang på tv'n ("bring me a higher love" - reklame på tv2.....) Har faktisk lyst å ut på byen i den hensikt av å møte noen som gir meg skikkelig lidenskap og sommerfugl-følelser i magen..... Elsker mannen min, men etter 10 år sammen - dabber liksom dne 'nyforelsket'-følelsen litt av. Tenker på selvmord og har lyst å bare komme meg vekk fra alt - starte et helt nytt liv en annen plass. Bare være fri! Jeg vet godt at jeg ikke tenker rasjonelt. Gråter som bare det mens jeg skriver dette. Anonym poster: 570d921dcfa427060d973e82fb770984
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #5 Skrevet 16. mars 2013 Eh, hvorfor sluttet du egentlig, når du blir suicidal uten? Kanskje du burde ta en prat med legen.. ? Jeg har selv gått på antidepressiva i mange år, og prøvd å slutte - men har innsett at jeg ikke klarer å fungere normalt følelsesmessig uten, og har forsont meg med at jeg sannssynlig nok må ta dem resten av livet.. Anonym poster: ec4dfb60a217cc1e3b90473da12817a4
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #6 Skrevet 16. mars 2013 Man skal da aldri slutte tvert med slike medisiner, man skal trappe ned i samarbeid med legen. Jeg hadde så store bivirkninger på tablettene at jeg bare var sjeleglad da de slapp taket, ble ihvertfall ikke forelsket i noen andre Men jeg trappet ned over flere uker da. Anonym poster: beb45109657997a9a3e265c243b03da2
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #7 Skrevet 16. mars 2013 Når jeg trappet ned, var det ikke akkurat planen å bli selvmordskandidat. Og det var planlagt sammen med legen å slutte på medisiner. Har gått på den laveste dosen i flere måneder. Har fungert utmerket til nå, så det var ingenting som skulle tilsi at dette skulle skje. Har alt på stell i livet, ingen familietragedier eller vonde barndomsopplevelser. Alt i alt et godt og trygt familieliv. Så jeg vet ikke hva disse tankene kommer av. Håper det er en bivirkning av medisinslutten?? Men tror egentlig ikke at jeg er sucidal, det er bare det at tanken streifer meg av og til i løpet av dagen. Jeg tror ikke jeg ville gjort det.... Og disse tankene, at jeg får lyst til å oppleve sommerfugler i magen. Jeg aner heller ikke hva de kommer av eller hvorfor!! OG denne mannen jeg har hatt et lite avstandscrush på, har jeg ikke engang tenkt på på evigheter. Men nå plutselig får jeg supersterke følelser og føler meg helt på tur...... Anonym poster: 570d921dcfa427060d973e82fb770984
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #8 Skrevet 16. mars 2013 Jeg bråsluttet på cipralex og ble helt utafor. Det gikk over i løpet av et par uker:) Anonym poster: 55055241857b9d4beaa378ab28fdead5
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #9 Skrevet 16. mars 2013 Eh, hvorfor sluttet du egentlig, når du blir suicidal uten? Kanskje du burde ta en prat med legen.. ? Jeg har selv gått på antidepressiva i mange år, og prøvd å slutte - men har innsett at jeg ikke klarer å fungere normalt følelsesmessig uten, og har forsont meg med at jeg sannssynlig nok må ta dem resten av livet.. Anonym poster: ec4dfb60a217cc1e3b90473da12817a4 Hvilken medisin bruker du? Grunnen til at jeg sluttet var at meg og mannen, ville prøve på barn nr 2. Begynte på medisin som følge av en fødselsdeprejon etter at sønnen min ble født for 1,5 år siden (har også hatt ett par milde-moderate depresjoner før den tid, som gjorde at jeg også da gikk på venlafaxin 75 mg 0g 150 mg) Men ca 5 år siden). Skjønner ikke at ting kan gå fra hvitt til sort iløpet av en uke...... Dette er nesten verre en da jeg led av depresjon. Er bare så redd at dette er slik jeg er uten medisin..... Men håper det er kroppen som tuller ettersom det er så kort tid siden jeg sluttet med medisinen min. Anonym poster: 570d921dcfa427060d973e82fb770984
Mizfit Skrevet 16. mars 2013 #10 Skrevet 16. mars 2013 (endret) Bare for opplysningen er 37,5mg laveste dose Efexor/Venlafaxin. Jeg tok EN HALV av denne i to uker paa slutten av nedtrappingen, og likevel hadde jeg bivirkninger fra helvete. 75mg er altfor hoey sluttdose! Men naa som skaden allerede er skjedd, saa er det ikke saa mye du kan gjoere annet enn aa bite tennene sammen i et par uker til bivirkningene dabber av... Og skulle du fortsatt ha disse tankene til den tid, hadde det kanskje vaert en ide aa ta en prat med en psykolog..? Kanskje noe annet ligger bak, som medisinene har undertrykt...? Lykke til og haper du foeler deg bedre snart Endret 16. mars 2013 av Mizfit
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #11 Skrevet 16. mars 2013 Bare for opplysningen er 37,5mg laveste dose Efexor/Venlafaxin. Jeg tok EN HALV av denne i to uker paa slutten av nedtrappingen, og likevel hadde jeg bivirkninger fra helvete. 75mg er altfor hoey sluttdose! Men naa som skaden allerede er skjedd, saa er det ikke saa mye du kan gjoere annet enn aa bite tennene sammen i et par uker til bivirkningene dabber av... Og skulle du fortsatt ha disse tankene til den tid, hadde det kanskje vaert en ide aa ta en prat med en psykolog..? Kanskje noe annet ligger bak, som medisinene har undertrykt...? Lykke til og haper du foeler deg bedre snart Visste ikke det fantes lavere dose enn 75 mg. Da har jeg blitt feilinformert..... Hmmm, usikker på hva jeg skal gjøre? Bare la det gå sin gang til bivirkningene gir seg eller starte opp igjen på en lavere dose... Uansett får jeg ikke tak i før mandag. Anonym poster: 570d921dcfa427060d973e82fb770984
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #12 Skrevet 16. mars 2013 Eh, hvorfor sluttet du egentlig, når du blir suicidal uten? Kanskje du burde ta en prat med legen.. ? Jeg har selv gått på antidepressiva i mange år, og prøvd å slutte - men har innsett at jeg ikke klarer å fungere normalt følelsesmessig uten, og har forsont meg med at jeg sannssynlig nok må ta dem resten av livet.. Anonym poster: ec4dfb60a217cc1e3b90473da12817a4 Hvilken medisin bruker du? Grunnen til at jeg sluttet var at meg og mannen, ville prøve på barn nr 2. Begynte på medisin som følge av en fødselsdeprejon etter at sønnen min ble født for 1,5 år siden (har også hatt ett par milde-moderate depresjoner før den tid, som gjorde at jeg også da gikk på venlafaxin 75 mg 0g 150 mg. Dette var for ca 5 år siden). Skjønner ikke at ting kan gå fra hvitt til sort iløpet bare i løpet av disse dagene...... Dette er nesten verre en da jeg faktisk led av depresjon. Er bare så redd at dette er slik jeg er uten medisin..... Men håper det er kroppen som tuller ettersom det er så kort tid siden jeg sluttet med medisinen min. Anonym poster: 570d921dcfa427060d973e82fb770984 Anonym poster: 570d921dcfa427060d973e82fb770984
Mizfit Skrevet 16. mars 2013 #13 Skrevet 16. mars 2013 Bare for opplysningen er 37,5mg laveste dose Efexor/Venlafaxin. Jeg tok EN HALV av denne i to uker paa slutten av nedtrappingen, og likevel hadde jeg bivirkninger fra helvete. 75mg er altfor hoey sluttdose! Men naa som skaden allerede er skjedd, saa er det ikke saa mye du kan gjoere annet enn aa bite tennene sammen i et par uker til bivirkningene dabber av... Og skulle du fortsatt ha disse tankene til den tid, hadde det kanskje vaert en ide aa ta en prat med en psykolog..? Kanskje noe annet ligger bak, som medisinene har undertrykt...? Lykke til og haper du foeler deg bedre snart Visste ikke det fantes lavere dose enn 75 mg. Da har jeg blitt feilinformert..... Hmmm, usikker på hva jeg skal gjøre? Bare la det gå sin gang til bivirkningene gir seg eller starte opp igjen på en lavere dose... Uansett får jeg ikke tak i før mandag. Anonym poster: 570d921dcfa427060d973e82fb770984 Jeg vil tro at aa begynne paa pillene igjen, for saa aa trappe ned og slutte rett etterpaa igjen er en daarlig ide, da blir det bare enda mer rot i "systemet"... Men ta en tlf til legen din paa mandag du, og hoer hva h*n mener er best. Sannsynligvis vil h*n si det samme, at du bare maa proeve aa holde ut til det gaar over... Men jeg foeler absolutt med deg, er saa glad jeg er kvitt Efexor/Venlafaxin for godt; De var et helvete aa begynne paa, og et enda stoerre helvete aa slutte med! (Viste seg riktignok etter noen mnd at jeg ikke klarer meg uten medisiner, saa jeg gaar naa paa Zoloft istedet, og foeler meg helt topp! Ikke en eneste bivirkning saa langt )
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #14 Skrevet 16. mars 2013 Man skal aldri slutte med anti depressive på en dag, dette kan faktisk være livsfarlig. Google det, så leser du det selv. Skal alltid trappes ned over tid, men legen. Anonym poster: b6445d3592601a8a0b9fea0957715740
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #15 Skrevet 16. mars 2013 Eh, hvorfor sluttet du egentlig, når du blir suicidal uten? Kanskje du burde ta en prat med legen.. ? Jeg har selv gått på antidepressiva i mange år, og prøvd å slutte - men har innsett at jeg ikke klarer å fungere normalt følelsesmessig uten, og har forsont meg med at jeg sannssynlig nok må ta dem resten av livet.. Anonym poster: ec4dfb60a217cc1e3b90473da12817a4 Hvilken medisin bruker du? Grunnen til at jeg sluttet var at meg og mannen, ville prøve på barn nr 2. Begynte på medisin som følge av en fødselsdeprejon etter at sønnen min ble født for 1,5 år siden (har også hatt ett par milde-moderate depresjoner før den tid, som gjorde at jeg også da gikk på venlafaxin 75 mg 0g 150 mg) Men ca 5 år siden). Skjønner ikke at ting kan gå fra hvitt til sort iløpet av en uke...... Dette er nesten verre en da jeg led av depresjon. Er bare så redd at dette er slik jeg er uten medisin..... Men håper det er kroppen som tuller ettersom det er så kort tid siden jeg sluttet med medisinen min. Anonym poster: 570d921dcfa427060d973e82fb770984 Jeg går på Cipramil ( samme som cipralex), og Lamictal. Jeg har heller ikke opplevd noen alvorlige traumer i livet (type vold, voldtekt, ran etc). Hos meg ligger det desverre en del arvelig belastning også til grunn. Uten medisiner hadde jeg vært så depressiv og suicidal at jeg ikke hadde eksistert i dag. Anonym poster: ec4dfb60a217cc1e3b90473da12817a4
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2013 #16 Skrevet 16. mars 2013 Jeg har også nylig sluttet på cipralex etter å ha trappet ned lenge og bare gått på halv av minste dose i lang tid. Synes det er litt tøft.. Sluttet fordi vi prøver å bli gravid. Har noen av dere gått på medisinene mens dere har vært gravid? Anonym poster: 1504dc12a0603b4bf9064bb59e28c7d3
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2013 #17 Skrevet 17. mars 2013 Jeg har også nylig sluttet på cipralex etter å ha trappet ned lenge og bare gått på halv av minste dose i lang tid. Synes det er litt tøft.. Sluttet fordi vi prøver å bli gravid. Har noen av dere gått på medisinene mens dere har vært gravid? Anonym poster: 1504dc12a0603b4bf9064bb59e28c7d3 Jeg sluttet på citlopran for å bli gravid igjen. Det var en turbulent tid men roet seg så ned. Da jeg ble gravid gikk det dessverre til hellvete, måtte begynne på igjen med en gang. Ble sååå ustabil og gråt, og sammen med ekstrem svangerskapskvalme og oppkast, ble det umulig uten. Nå nærmere det seg termin og jeg tror jeg skal slutte fordi amming og slike piller (dog laveste dose) ikke anbefales. Men jeg er livredd for hvordan det skal gå, tenker mye på det og kjenner angsten ulme. Dritt! Anonym poster: 3eca476a95e8ff5a78e1cae0a8c8a58f
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2013 #18 Skrevet 17. mars 2013 Sluttet fordi vi prøver å bli gravid. Har noen av dere gått på medisinene mens dere har vært gravid? Anonym poster: 1504dc12a0603b4bf9064bb59e28c7d3 Jeg har blitt anbefalt av fastlege og psykiater å gå på Cipralex under graviditet. Og da jeg sluttet likevel, ble jeg anbefalt å starte opp igjen pga kraftig psykisk forverring i slutten av første trimester. Har foreløbig valgt ikke å gjøre det, er midt i andre trimester nå. Jeg har lest meg ganske grundig opp på potensielle bivirkninger, og selv om det anbefales at man bruker Cipralex om "fordelene oppveier ulempene," synes jeg ulempene er for store så lenge jeg ikke er direkte suicidal. Anonym poster: 8f0a8fb677bff38135c7815973779139
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2013 #19 Skrevet 17. mars 2013 Nå nærmere det seg termin og jeg tror jeg skal slutte fordi amming og slike piller (dog laveste dose) ikke anbefales. Men jeg er livredd for hvordan det skal gå, tenker mye på det og kjenner angsten ulme. Dritt! Anonym poster: 3eca476a95e8ff5a78e1cae0a8c8a58f Men du, det er ikke verdens undergang å ikke amme, altså. Unger flest har det mye bedre med psykisk velfungerende mødre og flaskemat enn med "ammende vrak." Jeg gjør omvendt av deg. Holder ut i svangerskapet, men kommer til å begynne på medisiner igjen straks ungen er ute. Flaske funker fint. Anonym poster: 8f0a8fb677bff38135c7815973779139
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2013 #20 Skrevet 17. mars 2013 Nå nærmere det seg termin og jeg tror jeg skal slutte fordi amming og slike piller (dog laveste dose) ikke anbefales. Men jeg er livredd for hvordan det skal gå, tenker mye på det og kjenner angsten ulme. Dritt! Anonym poster: 3eca476a95e8ff5a78e1cae0a8c8a58f Men du, det er ikke verdens undergang å ikke amme, altså. Unger flest har det mye bedre med psykisk velfungerende mødre og flaskemat enn med "ammende vrak." Jeg gjør omvendt av deg. Holder ut i svangerskapet, men kommer til å begynne på medisiner igjen straks ungen er ute. Flaske funker fint. Anonym poster: 8f0a8fb677bff38135c7815973779139 Neida, jeg må ikke amme, me har veldig lyst. Det er jo så lettvint og praktisk! Har ikke bestemt meg, må snakke mer med legen om det. Tør ikke ta sjansen på å amme mens jeg tar pillene, det er sikkert. Anonym poster: 3eca476a95e8ff5a78e1cae0a8c8a58f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå