Noen som har tvangstanker?

[Anonym bruker]

Fortell meg om hvordan det er.... Og hva slags tvangstanker dere har.....

er det noe man kan bli kvitt etterhvert?

 

Jeg hadde det sånn at jeg MÅTTE holde pusten når jeg satt i baksetet i bilen når vi kjørte gjennom en tunell. Jeg måtte slutte med det i voksen aldre da jeg selv fikk lappen. Men når jeg sitter på med andre, merker jeg at jeg fremdeles føler at jeg MÅ holde pusten. Er dette tvangshandlinger tro??

 

Anonym poster: d56edb1882d360f5b5e7db11f74f52c2

[PintSizedDictator]

Jeg unngår å trakke på bekkalokk. Vet ikke om det kvalifiserer som tvangstanke, men jeg unngår det så sant det er mulig.

[Magia]

Tror at disse tankene og handlingene må hemme livsførselen din for at de skal kalles tvangstanker eller tvangshandlinger. Sånne småting som dere beskriver er nok bare helt normale uvaner som vi mennesker lager oss.

[LillaGorilla♥♥]

De fleste av oss har vel et par sånne "nykker", men som regel er de enkle og uskyldige, og det går ikke utover livskvaliteten på noen måte.

For at man skal kalle det skikkelige tvangstanker må det vel være mer alvorlig enn som så- type de som vasker henda sine såre og ikke kan gå ut døra uten å telle til femtifire, slukke lyset tretten ganger og låse døra åtte ganger osv. Og at de rett og slett ikke greier bryte dette mønsteret og får angst om de ikke får gjort alt i riktig rekkefølge etc.

 

Selv har jeg flere slike "greier", men ingen er av en slik art at jeg MÅ gjøre dem eller livet blir ødelagt hvis ting skjer på en annen måte.

 

Feks må jeg ha toalettrullen vendt ut fra veggen, er den ikke det, snur jeg den- også hos andre.

[Anonym bruker]

Jeg har tvangstanker/handlinger. Jeg skrur av og på lysbrytere 4 ganger før jeg kan gå, låser døren opp og igjen 4 ganger før jeg vet den er låst, sjekker komfyren 5 ganger før jeg kan legge meg eller forlate huset, ser bak alle dører og teller til 4- 5 ganger før jeg kan lukke den helt opp eller igjen. Det var det jeg kom på i forbi farten. Det er blitt mye bedre nå enn det var før og psykologen jeg gikk til før har sagt at siden jeg hadde det såpass ille så var det ikke sikkert jeg noen gang ble kvitt det og at vi skulle være fornøyd med sånn det var blitt.

 

Før sjekket jeg alt 4-5 ganger, pusset tennene opp til 10 ganger om dagen (ja tennene mine er veldig slitt), vasket hendene hele tiden osv.

Det var så ille at jeg ikke kom meg på jobb fordi jeg ikke klarte å gå ut døren. Jeg klarte ikke å akseptere at jeg hadde sjekket alt flere ganger og ble stående fast hjemme. Til slutt måtte hjemmesykepleien komme hjem til meg hver morgen (flaut, men nødvendig). Jeg er glad det er blitt bedre. Selvom jeg enda har tvangstanker så fungerer jeg i det daglige.

 

Anonym poster: f94ff10b28563289857ddd76d26ce637

[moota m storebror&lillebror]

Jeg må sjekke begge ytterdørene før jeg legger meg, på vei opp. Selv om jeg har sjekket dem 5-6 ganger om kvelden når jeg går på do eller henter brus ol. Klarer ikke å la være.

 

Jeg må gjøre kjedelige ting før hvile, data, tv, dusj eller andre aktiviteter som ikke er kjedelige. Veldig dumt for meg siden jeg er syk, da dette kan gjøre ting verre, men jeg klarer ikke å slutte.

 

Når tørketrommelen begynner med anto-krøll programmet må den stoppes, koste hva det koste vil.

 

Hadde mer før. Fjernkontroller på rekke og rad og slik, men har klart å la være med en del ting.

Det går kanskje mer på det at jeg er kontrollfreak til de grader

[Gjest lemon-aid]

Jeg har vel en ganske normal tvangstanke, f eks. slukking av stearinlys i stua når jeg legger meg. Kan gå ned for å sjekke opptil 2 ganger etter jeg har lagt meg..

[PintSizedDictator]

Tror at disse tankene og handlingene må hemme livsførselen din for at de skal kalles tvangstanker eller tvangshandlinger. Sånne småting som dere beskriver er nok bare helt normale uvaner som vi mennesker lager oss.

 

Godt å vite egentlig. Jeg trodde vel egentlig ikke at jeg led av tvangstanker. Det hindrer meg jo ikke å leve normalt.

[4Nøtter]

Jeg må sjekke komfyren, at døren er låst og at vinduene er lukket maaange ganger før jeg legger meg. Må også skylle av tannbørsten på en spesiell måte. Og litt andre småting. Plager meg ikke veldig.

[DaTuMa]

Tråkker ikke på kumlokk. Må tråkke på like mange streker med begge bein når jeg går på rutete underlag. Har ting i oppvaskmaskinen på en spesiell måte, må ta ut alt og rydde på nytt hvis de blir feil.

Men ser ikke på det som noen problemet akkurat. Det skjer jo ikke noe hvis en kniv står feil, de blir bare mer tungvint når man skal rydde ut....

[Anonym bruker]

Når gutten min skal spise skive selv,å blir litt grisete på hendene av frs leverpostei, så må jeg tørke det av med en gang,klarer ikke vente til han er ferdig å spise.

 

 

Anonym poster: 6f57ee0f50dab0e670eb07c24ed4e96e

[Anonym bruker]

Jeg må alltid sjekket flere ganger før jeg legger meg at døren er låst.

Når jeg dusjer MÅ jeg låse baderomsdøren selv om jeg bor alene,å ytterdøren er alltid låst så det ikke kommer noen inn.

 

Anonym poster: 6f57ee0f50dab0e670eb07c24ed4e96e

[Anonym bruker]

Jeg må vaske hendene lenge og med et spesielt ritual.

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

[Anonym bruker]

Før jeg skal bæsje må jeg hinken på høyre for 5 ganger, hive høyre sokk opp i taket 2 ganger, rope høyt" nå kommer jeeeeg" 3 ganger, ta høyre sokk på venstre arm og venstre sokk på hodet. Så må jeg sprite dosetet, har en spesiell måte å gjøre det på, når jeg skal tørke meg må jeg bruke 10 tørk, ikke mer og ikke mindre. Når jeg er ferdig synger jeg bæ bæ lille lam , tar på sokkene igjen og vasker hendene i nøyaktig 63 sekunder.

 

Derfor bæsjer jeg bare hjemme..

 

Anonym poster: 5d92091480e32241a212a25531dc933a

[Gjest Trulte med to små]

Jeg har før slitt med tvangstanker om redsel for å skade andre mennesker, som mannen min og de jeg er tante til.

Det kom plutselig og var helt forferdelig og veldig skamfullt.

Jeg er en snill og kjærlig person og det å skade et annet menneske er det siste jeg vil og følte meg som den fæle personen.

Jeg fikk noe hjelp for det, men det viktigste for meg å lære var nok det å godta at selv om jeg fikk slike tanker så betydde ikke det at jeg var et dårlig menneske av den grunn.

Jeg visste at de tankene var et symbol for noe annet, som undertrykket aggresjon eller lignende og jeg gikk veldig inn i meg selv for å analysere og reflektere.

Fikk god hjelp av en coach, men mesteparten av jobben gjorde jeg selv. Det hjalp veldig å være åpen om dette og snakke med mannen min og venner og det viste seg at mange har hatt slike eller lignende tanker.

Det er bare at jeg er så følsom at jeg lot de tankene overmanne meg med frykt og angst.

Kan fremdeles få slike tanker, men er ikke redd lengre og kan lettere riste de av meg.

Litt galgenhumor av meg selv hjelper også.

 

Jeg føler SÅ med dere andre som evnt sliter med lignende for jeg vet hvor fælt det er!

Det finnes alltid hjelp å få og selv om man har slike fæle tanker, så betyr det ikke at man blir gal og gjør noe vondt mot noen andre.

[Anonym bruker]

Jeg har før slitt med tvangstanker om redsel for å skade andre mennesker, som mannen min og de jeg er tante til.

Det kom plutselig og var helt forferdelig og veldig skamfullt.

Jeg er en snill og kjærlig person og det å skade et annet menneske er det siste jeg vil og følte meg som den fæle personen.

Jeg fikk noe hjelp for det, men det viktigste for meg å lære var nok det å godta at selv om jeg fikk slike tanker så betydde ikke det at jeg var et dårlig menneske av den grunn.

Jeg visste at de tankene var et symbol for noe annet, som undertrykket aggresjon eller lignende og jeg gikk veldig inn i meg selv for å analysere og reflektere.

Fikk god hjelp av en coach, men mesteparten av jobben gjorde jeg selv. Det hjalp veldig å være åpen om dette og snakke med mannen min og venner og det viste seg at mange har hatt slike eller lignende tanker.

Det er bare at jeg er så følsom at jeg lot de tankene overmanne meg med frykt og angst.

Kan fremdeles få slike tanker, men er ikke redd lengre og kan lettere riste de av meg.

Litt galgenhumor av meg selv hjelper også.

 

Jeg føler SÅ med dere andre som evnt sliter med lignende for jeg vet hvor fælt det er!

Det finnes alltid hjelp å få og selv om man har slike fæle tanker, så betyr det ikke at man blir gal og gjør noe vondt mot noen andre.

 

Jeg har vært hos psykolog siden jeg var 9 og blir ikke bede

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

[Gjest Trulte med to små]

Jeg har før slitt med tvangstanker om redsel for å skade andre mennesker, som mannen min og de jeg er tante til.

Det kom plutselig og var helt forferdelig og veldig skamfullt.

Jeg er en snill og kjærlig person og det å skade et annet menneske er det siste jeg vil og følte meg som den fæle personen.

Jeg fikk noe hjelp for det, men det viktigste for meg å lære var nok det å godta at selv om jeg fikk slike tanker så betydde ikke det at jeg var et dårlig menneske av den grunn.

Jeg visste at de tankene var et symbol for noe annet, som undertrykket aggresjon eller lignende og jeg gikk veldig inn i meg selv for å analysere og reflektere.

Fikk god hjelp av en coach, men mesteparten av jobben gjorde jeg selv. Det hjalp veldig å være åpen om dette og snakke med mannen min og venner og det viste seg at mange har hatt slike eller lignende tanker.

Det er bare at jeg er så følsom at jeg lot de tankene overmanne meg med frykt og angst.

Kan fremdeles få slike tanker, men er ikke redd lengre og kan lettere riste de av meg.

Litt galgenhumor av meg selv hjelper også.

 

Jeg føler SÅ med dere andre som evnt sliter med lignende for jeg vet hvor fælt det er!

Det finnes alltid hjelp å få og selv om man har slike fæle tanker, så betyr det ikke at man blir gal og gjør noe vondt mot noen andre.

 

Jeg har vært hos psykolog siden jeg var 9 og blir ikke bede

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

 

Hvor gammel er du nå da??

Jeg føler med deg!

Jeg tror slike tvangstanker kan komme av utrolig mange ting og det er sikkert mange måter å ta tak i de på.

Jeg brukte også en del Bachs blomstermedisin ( da jeg er åpen for alternativ behandling ) og syns nok det hjelper noe.

Samtaleterapi, tankefeltterapi mm kan også hjelpe for noen, det viktigste er nok å aldri gi seg selv opp og ha tro på at man kan bli kvitt det eller å "godta" de tankene for på den måten vil de miste noe av sin makt over oss og dermed "brenne ut" av seg selv etterhvert, om du skjønner.

Dette er min erfaring da

[Anonym bruker]

Jeg har før slitt med tvangstanker om redsel for å skade andre mennesker, som mannen min og de jeg er tante til.

Det kom plutselig og var helt forferdelig og veldig skamfullt.

Jeg er en snill og kjærlig person og det å skade et annet menneske er det siste jeg vil og følte meg som den fæle personen.

Jeg fikk noe hjelp for det, men det viktigste for meg å lære var nok det å godta at selv om jeg fikk slike tanker så betydde ikke det at jeg var et dårlig menneske av den grunn.

Jeg visste at de tankene var et symbol for noe annet, som undertrykket aggresjon eller lignende og jeg gikk veldig inn i meg selv for å analysere og reflektere.

Fikk god hjelp av en coach, men mesteparten av jobben gjorde jeg selv. Det hjalp veldig å være åpen om dette og snakke med mannen min og venner og det viste seg at mange har hatt slike eller lignende tanker.

Det er bare at jeg er så følsom at jeg lot de tankene overmanne meg med frykt og angst.

Kan fremdeles få slike tanker, men er ikke redd lengre og kan lettere riste de av meg.

Litt galgenhumor av meg selv hjelper også.

 

Jeg føler SÅ med dere andre som evnt sliter med lignende for jeg vet hvor fælt det er!

Det finnes alltid hjelp å få og selv om man har slike fæle tanker, så betyr det ikke at man blir gal og gjør noe vondt mot noen andre.

 

Jeg har vært hos psykolog siden jeg var 9 og blir ikke bede

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

 

Hvor gammel er du nå da??

Jeg føler med deg!

Jeg tror slike tvangstanker kan komme av utrolig mange ting og det er sikkert mange måter å ta tak i de på.

Jeg brukte også en del Bachs blomstermedisin ( da jeg er åpen for alternativ behandling ) og syns nok det hjelper noe.

Samtaleterapi, tankefeltterapi mm kan også hjelpe for noen, det viktigste er nok å aldri gi seg selv opp og ha tro på at man kan bli kvitt det eller å "godta" de tankene for på den måten vil de miste noe av sin makt over oss og dermed "brenne ut" av seg selv etterhvert, om du skjønner.

Dette er min erfaring da

 

Jeg blir 28 i år... Har bakteriefobi, sosial fobi, tvangstanker når det gjelder mat, bakterier og sykdom.

Har ikke hørt om blomstermedisin, det høres interessant ut begynner å bli desperat for psykologen vil sende meg på andre siden av landet på et senter...

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

[Gjest Trulte med to små]

Jeg har før slitt med tvangstanker om redsel for å skade andre mennesker, som mannen min og de jeg er tante til.

Det kom plutselig og var helt forferdelig og veldig skamfullt.

Jeg er en snill og kjærlig person og det å skade et annet menneske er det siste jeg vil og følte meg som den fæle personen.

Jeg fikk noe hjelp for det, men det viktigste for meg å lære var nok det å godta at selv om jeg fikk slike tanker så betydde ikke det at jeg var et dårlig menneske av den grunn.

Jeg visste at de tankene var et symbol for noe annet, som undertrykket aggresjon eller lignende og jeg gikk veldig inn i meg selv for å analysere og reflektere.

Fikk god hjelp av en coach, men mesteparten av jobben gjorde jeg selv. Det hjalp veldig å være åpen om dette og snakke med mannen min og venner og det viste seg at mange har hatt slike eller lignende tanker.

Det er bare at jeg er så følsom at jeg lot de tankene overmanne meg med frykt og angst.

Kan fremdeles få slike tanker, men er ikke redd lengre og kan lettere riste de av meg.

Litt galgenhumor av meg selv hjelper også.

 

Jeg føler SÅ med dere andre som evnt sliter med lignende for jeg vet hvor fælt det er!

Det finnes alltid hjelp å få og selv om man har slike fæle tanker, så betyr det ikke at man blir gal og gjør noe vondt mot noen andre.

 

Jeg har vært hos psykolog siden jeg var 9 og blir ikke bede

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

 

Hvor gammel er du nå da??

Jeg føler med deg!

Jeg tror slike tvangstanker kan komme av utrolig mange ting og det er sikkert mange måter å ta tak i de på.

Jeg brukte også en del Bachs blomstermedisin ( da jeg er åpen for alternativ behandling ) og syns nok det hjelper noe.

Samtaleterapi, tankefeltterapi mm kan også hjelpe for noen, det viktigste er nok å aldri gi seg selv opp og ha tro på at man kan bli kvitt det eller å "godta" de tankene for på den måten vil de miste noe av sin makt over oss og dermed "brenne ut" av seg selv etterhvert, om du skjønner.

Dette er min erfaring da

 

Jeg blir 28 i år... Har bakteriefobi, sosial fobi, tvangstanker når det gjelder mat, bakterier og sykdom.

Har ikke hørt om blomstermedisin, det høres interessant ut begynner å bli desperat for psykologen vil sende meg på andre siden av landet på et senter...

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

 

Ja det er så mye vi mennesker skal bli prøvd i Men du kan google Bachs blomstermedisiner, det er helt ufarlig og kan brukes av dyr, barn, gravide dvs alle.

Jeg har hørt om et senter hvor de kan hjelpe slike som sliter med dette og mulig det er verdt et forsøk?

Vondt å fortsette å slite med slike ting om det er hjelp å få!

[Anonym bruker]

Jeg har før slitt med tvangstanker om redsel for å skade andre mennesker, som mannen min og de jeg er tante til.

Det kom plutselig og var helt forferdelig og veldig skamfullt.

Jeg er en snill og kjærlig person og det å skade et annet menneske er det siste jeg vil og følte meg som den fæle personen.

Jeg fikk noe hjelp for det, men det viktigste for meg å lære var nok det å godta at selv om jeg fikk slike tanker så betydde ikke det at jeg var et dårlig menneske av den grunn.

Jeg visste at de tankene var et symbol for noe annet, som undertrykket aggresjon eller lignende og jeg gikk veldig inn i meg selv for å analysere og reflektere.

Fikk god hjelp av en coach, men mesteparten av jobben gjorde jeg selv. Det hjalp veldig å være åpen om dette og snakke med mannen min og venner og det viste seg at mange har hatt slike eller lignende tanker.

Det er bare at jeg er så følsom at jeg lot de tankene overmanne meg med frykt og angst.

Kan fremdeles få slike tanker, men er ikke redd lengre og kan lettere riste de av meg.

Litt galgenhumor av meg selv hjelper også.

 

Jeg føler SÅ med dere andre som evnt sliter med lignende for jeg vet hvor fælt det er!

Det finnes alltid hjelp å få og selv om man har slike fæle tanker, så betyr det ikke at man blir gal og gjør noe vondt mot noen andre.

 

Jeg har vært hos psykolog siden jeg var 9 og blir ikke bede

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

 

Hvor gammel er du nå da??

Jeg føler med deg!

Jeg tror slike tvangstanker kan komme av utrolig mange ting og det er sikkert mange måter å ta tak i de på.

Jeg brukte også en del Bachs blomstermedisin ( da jeg er åpen for alternativ behandling ) og syns nok det hjelper noe.

Samtaleterapi, tankefeltterapi mm kan også hjelpe for noen, det viktigste er nok å aldri gi seg selv opp og ha tro på at man kan bli kvitt det eller å "godta" de tankene for på den måten vil de miste noe av sin makt over oss og dermed "brenne ut" av seg selv etterhvert, om du skjønner.

Dette er min erfaring da

 

Jeg blir 28 i år... Har bakteriefobi, sosial fobi, tvangstanker når det gjelder mat, bakterier og sykdom.

Har ikke hørt om blomstermedisin, det høres interessant ut begynner å bli desperat for psykologen vil sende meg på andre siden av landet på et senter...

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

 

Ja det er så mye vi mennesker skal bli prøvd i Men du kan google Bachs blomstermedisiner, det er helt ufarlig og kan brukes av dyr, barn, gravide dvs alle.

Jeg har hørt om et senter hvor de kan hjelpe slike som sliter med dette og mulig det er verdt et forsøk?

Vondt å fortsette å slite med slike ting om det er hjelp å få!

 

Ja, det er veldig sant.

Tusen takk for tips Jeg setter virkelig pris på det <3

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

[Gjest Trulte med to små]

Jeg har før slitt med tvangstanker om redsel for å skade andre mennesker, som mannen min og de jeg er tante til.

Det kom plutselig og var helt forferdelig og veldig skamfullt.

Jeg er en snill og kjærlig person og det å skade et annet menneske er det siste jeg vil og følte meg som den fæle personen.

Jeg fikk noe hjelp for det, men det viktigste for meg å lære var nok det å godta at selv om jeg fikk slike tanker så betydde ikke det at jeg var et dårlig menneske av den grunn.

Jeg visste at de tankene var et symbol for noe annet, som undertrykket aggresjon eller lignende og jeg gikk veldig inn i meg selv for å analysere og reflektere.

Fikk god hjelp av en coach, men mesteparten av jobben gjorde jeg selv. Det hjalp veldig å være åpen om dette og snakke med mannen min og venner og det viste seg at mange har hatt slike eller lignende tanker.

Det er bare at jeg er så følsom at jeg lot de tankene overmanne meg med frykt og angst.

Kan fremdeles få slike tanker, men er ikke redd lengre og kan lettere riste de av meg.

Litt galgenhumor av meg selv hjelper også.

 

Jeg føler SÅ med dere andre som evnt sliter med lignende for jeg vet hvor fælt det er!

Det finnes alltid hjelp å få og selv om man har slike fæle tanker, så betyr det ikke at man blir gal og gjør noe vondt mot noen andre.

 

Jeg har vært hos psykolog siden jeg var 9 og blir ikke bede

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

 

Hvor gammel er du nå da??

Jeg føler med deg!

Jeg tror slike tvangstanker kan komme av utrolig mange ting og det er sikkert mange måter å ta tak i de på.

Jeg brukte også en del Bachs blomstermedisin ( da jeg er åpen for alternativ behandling ) og syns nok det hjelper noe.

Samtaleterapi, tankefeltterapi mm kan også hjelpe for noen, det viktigste er nok å aldri gi seg selv opp og ha tro på at man kan bli kvitt det eller å "godta" de tankene for på den måten vil de miste noe av sin makt over oss og dermed "brenne ut" av seg selv etterhvert, om du skjønner.

Dette er min erfaring da

 

Jeg blir 28 i år... Har bakteriefobi, sosial fobi, tvangstanker når det gjelder mat, bakterier og sykdom.

Har ikke hørt om blomstermedisin, det høres interessant ut begynner å bli desperat for psykologen vil sende meg på andre siden av landet på et senter...

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

 

Ja det er så mye vi mennesker skal bli prøvd i Men du kan google Bachs blomstermedisiner, det er helt ufarlig og kan brukes av dyr, barn, gravide dvs alle.

Jeg har hørt om et senter hvor de kan hjelpe slike som sliter med dette og mulig det er verdt et forsøk?

Vondt å fortsette å slite med slike ting om det er hjelp å få!

 

Ja, det er veldig sant.

Tusen takk for tips Jeg setter virkelig pris på det <3

 

Anonym poster: c9945642ee803f358d22cc23b277d89c

 

Bare hyggelig!

Sender en klem jeg for jeg ønsker alle som sliter med slike ting kun det beste!

Vi er så mye mer en vår angst og vonde følelser og det er vel kanskje noe av det slike vonde ting skal lære oss også?

Masse lykke til, ønsker deg alt vel og vær positiv! <3