Vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Anonym bruker]

Jeg har så vondt i mammahjertet mitt nå, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre..

 

Jeg har ei lita jente som snart er 9mnd. Jeg vet jo at hun er glad i meg, men hun er så mye mer begeistra for faren sin. Jeg syns såklart det er helt fantastisk at hun setter så stor pris på han, men hun viser så tydelig at hun ikke vil være hos meg, og det gjør utrolig vondt.

Hun lyser opp som en sol og blir helt fra seg av lykke hver gang hun ser faren sin, hun smiler som regel når hun ser meg også, men langt ifra på samme måte, og som oftest bare snur hun seg bort. Hvis jeg holder henne, vrir hun seg unna fordi hun heller vil til faren sin. Hun krabber alltid bort til han og kan sitte på fanget hans i timesvis, men hos meg sitter hun max et minutt, hvis jeg er heldig..

Jeg vet at hun ikke kan noe for dette, og jeg legger ikke skylden på henne på noen som helst slags måte, elsker henne såklart over alt på jord uansett, men det gjør veldig vondt, jeg føler at hun ikke trenger meg i det hele tatt..

Er det fler som har det sånn, eller er det bare meg?

 

 

 

Anonym poster: 14e38fe29da7ec2905925f15fd188151

[Anonym bruker]

Det er en periode, og det går seg som regel til.

 

Alle mine fire barn har vært sånn, meg går de sammen med nærmest 24 timer i døgnet og blir litt "lei av" så når pappa kommer hjem fra jobb blir de så lykkelige at de sitrer.

 

Ikke ta deg nær av det, men vær glad for at det er sånn. Barnet er garantert like glad i dere begge og etterhvert vil hennes gledesutbrudd fordeles likt mellom dere. Om bare noen måneder er det deg hun stråler opp over å se når du henter henne i barnehagen

 

Anonym poster: 3b21a208b8083095ad3d4ff30250d1bb

[<3 2G <3]

Jeg har det sånn med sønnen min på 7 år. Alltid vært pappagutt han. Det startet tidlig og svinger litt i perioder. Har vel lært meg å leve med at det er slik og håper at nr 2 nå synes mamma er stas også.

Det du beskriver er veldig vanlig.

[Anonym bruker]

Min er seks måneder og er bare pappagutt. Siden han var fire måneder gammel og ser ikke ut som det gir seg med det første. Ler kun når samboer tuller med han, strekker seg bare etter far, smiler på en helt annen måte og om natta så er det kun samboer som gjelder for å roe han ned. Tenker det er en periode, men kanskje ikke. Han viser tydelig at han er glad i meg Så da får han være pappagutt.

 

Anonym poster: 251515b7ff7c5cc13eef4a9634fe8b3b

[Anonym bruker]

Opplevde det samme med mitt barn. han er nå snart to år. Det går litt i perioder. Da han starta i bhg så fikk han en veldig mammaperiode pga at han da hadde tid til å savne meg. Men før han begynte i bhg var det pappa som var den klare favoritten. tror det der er helt normalt. Selvom hun viser at det er mest spennende å være hos far akkurat nå, så er du en god trygg base som hun kanskje vil føle mer trygghet og kjærlighet med (men kanskje ikke like mye spenning)

 

Anonym poster: 2169f6fd427e2763a83cc2421039077d

[Anonym bruker]

Jeg opplevde det med sønnen min når han var på den alderen også. Og slik er han enda, han er snart åtte

Må vel bare innse det, at han er og blir en pappagutt, og jeg vet jo at han er veldig glad i mammaen sin også da!

 

Anonym poster: 617432191c67fa9ba2f209b233a55c34

[Appelsinpiken]

Her er også pappa favoritten for tiden, og jeg nyter det

[Anonym bruker]

Er i det minste godt å høre at det ikke bare er meg det er noe galt med Ønsker meg bare at hun skal bli litt mer mammajente med tiden, så hun ikke "avskriver" meg helt.. Jeg skjønner jo at hun nok er glad i meg og, skulle bare hun uttrykte like mye glede for oss begge..

Er jo fordeler med dette også da, er ikke så tungt å være borte litt når jeg vet at hun har det så bra med faren sin da

 

Anonym poster: 14e38fe29da7ec2905925f15fd188151

[Magia]

Det er mange fordeler! Når hun blir eldre kan du snike deg unna kjedelige foreldreoppgaver ved å spørre barnet: "Hvem skal tørke deg når du har bæsja, mamma eller pappa?", "Hvem vil du skal lese favorittboka di som vi har lest ti ganger hver bidige dag i mange måneder, mamma eller pappa?" Osv.

 

Se lyst på det

 

Skjønner forresten følelsene dine, men det er forskjell på mamma og pappa. Mamma er ofte omsorgsperson nr 1, mens pappa er lekekamerat nr 1.

Endret 16. mars 2013 av Magia

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Det er mange fordeler! Når hun blir eldre kan du snike deg unna kjedelige foreldreoppgaver ved å spørre barnet: "Hvem skal tørke deg når du har bæsja, mamma eller pappa?", "Hvem vil du skal lese favorittboka di som vi har lest ti ganger hver bidige dag i mange måneder, mamma eller pappa?" Osv.

 

Se lyst på det

 

Skjønner forresten følelsene dine, men det er forskjell på mamma og pappa. Mamma er ofte omsorgsperson nr 1, mens pappa er lekekamerat nr 1.

 

Hehe.. Akkurat sånn var det her, jeg slapp unna mye kjedelig på den måten

Signerer Magia

[Anonym bruker]

Men jeg er nok ikke omsorgsperson nr.1 heller, hun vil bare til faren sin, uansett situasjon.. Jeg tørker gjerne rompe med bæsj, og leser gjerne en bok en million ganger hvis hun kunne vise like stor begeistring for meg..

Men jeg lærer meg vel å leve med det etterhvert, hun blir kanskje mindre avvisende med årene og da

Men takk for oppmuntring, det har faktisk hjulpet en hel del, jeg er ikke fult så trist nå som før i dag

 

Anonym poster: 14e38fe29da7ec2905925f15fd188151