Samboeren min vurderer å gå fra meg!

[Anonym bruker]

Jeg er så dritlei meg akkurat nå. Han sa det i stad at han syns forholdet vårt er slitsomt og at han ikke vet om han tror det går an å reparere det eller om han i det hele tatt vil. Vi har ett barn på 2 og en på snart 6 mnd. Nyeste hadde kolikk som varte ganske lenge og han har visse søvnrelaterte problemer (som alle andre på hans alder).

 

Det har vært slitsomt etter at minsten ble født, men han var så iderlig ønsket og ingen kan vel regne med at den første tiden ikke er slitsom. Det virker som om han kun ser det slitsomme og ikke noe av kosen. Sambo er dødssliten (slik som jeg) og henger seg opp i alt som er negativt. Uansett hva det er som skjer virker det som om han legger det eller kobler det til meg. Høres ikke lovende ut syns jeg.

 

Jeg kan være en skikkelig bitch om jeg er uenig i ting og har endel tvangstanker og slikt noe. Jeg skjønner at det er slitsomt for han, men jeg syns det er vondt alikevel. Han har gått med på at vi kan prøve familievernkontoret så jeg ringer dit på mandag.

 

Vet ikke helt hva jeg vil med å skrive dette, men jeg følte jeg bare måtte få det ut ett sted... Er så nedfor akkurat nå.

 

Anonym poster: 9b5bda10530a281056f4a3390b8dd6e4

[*Smiley*]

Skjønner at det er veldig slitsomt nå og har vært der med kolikk og diverse. Løsningen er ikke å gå ihvertfall og det blir bedre. Håper han innser det, Dette er dere 2 om og det er slitsomt den første tiden det er helt normalt. Håper dere får snakket med noen om dette.

[Anonym bruker]

Dere er inne i den verste fasen akkurat nå, forholdsmessig. Det er en enorm påkjenning å få barn, og dere har i tillegg to tette unger. Du er klar over dine svakheter, og sier du kan være bitchy når du og han er uenige. Har du fortalt han at du er klar over at du oppfører deg slik selv? Det er faktisk utrolig viktig at du prøver å gjøre noe med deg selv for å vise din samboer at du vil satse på dere. Det er sikkert mange områder han kan forbedre seg på også!

 

Jeg tror det er viktig at man gir hverandre masse armslag i denne fasen dere er i. Kan dere f.eks ha en fast "utedag" hver, hvor dere treffer venner hver for dere? I tillegg tror jeg det kan være viktig å ha noen kjøreregler for krangling. Feks det er ikke lov å kalle hverandre stygge ting, ikke lov å rope til hverandre ect, slike regler kan kanskje gjøre at dere kommuniserer bedre og at samtalen ikke låser seg?

 

Har dere mulighet til å ha ungene på overnatting hos besteforeldre en helg og sove litt ut? Det er utrolig viktig å finne de små oasene som gjør at man klarer den tunge søvnløse hverdagen Evt at dere tar annenhver dag i helgen? Det kan også være lurt å senke kravene litt, som man trenger ikke ha et strøkent hus, og middag laget fra bunnen av hver dag om man er så slitne som dere er.

 

Håper dere finner ut av det, og at dere får snakket med noen. Jeg heier på dere Masser av lykke til

 

Anonym poster: fb7d5c1768421adbf358d633372def76

[Anonym bruker]

Det er ikke uten grunn at skilsmissestatistikken er høyest blant par som har barn under 1 år. Det tærer vannvittig på forholdet når man blir så sliten som dere tydeligvis er nå...

 

Fint at dere skal på familievernkontoret, jeg tror særlig mannen din kan ha godt av å høre fra noen andre at de følelsene han har nå er helt normale. Men at han må gi det litt tid, prøve å finne de små tingene i hverdagen som gir han glede og energi.

 

Dere må få lov til å prioritere dere selv litt også, en dag i uken hver til å forlate huset og gjøre egne ting er et godt forslag. Man kan ikke bare gjøre de tingene som tapper en for energi, man må prioritere de tingene som gir energi også. Om det er trening, møte venner, gå alene på kino og nyte freden, gå en tur i skolen eller noe helt annet vet dere best selv.

 

Jeg var helt på felgen selv etter å ha fått unge nr to som var et skikkelig troll når det kom til soving. Jeg begynte å gå tur i skogen, det å høre på fuglekvitteret og få litt tid til meg selv og egen tanker gav meg utrolig mye. Begynte også å møte venninner på faste avtaler, vi laget f.eks "klubb" og avtalte at vi skulle møtes siste onsdagen hver måned. Da kokte ikke avtalene bare bort i kålen, vi er 5 venninner som har krysset av denne dagen i kalenderen og prioriterer det.

 

Mannen din må finne sine lufte hull. Når plutselig ungen sover hele natta og dere føler dere uthvilt og får energien tilbake vil følelsene for hverandre dukke opp igjen, om dere gir dem sjansen.

 

Ikke glem å le sammen, gjøre hyggelige ting. Føles det påtvunget og slitsomt nå så gjør det likevel. Lei en komifilm f.eks, se den sammen når ungene er i seng og le sammen, det skaper en god stemning mellom dere enten dere vil det eller ei.

 

Snakk med mannen din, fortell at du er bevisst dine svakheter og at du er lei deg for at det går utover han, at du skal prøve å ta deg sammen. Slike ting er viktig å få høre.

 

Lykke til!

 

Anonym poster: 0712fde6ce63adbfd3fc4208d6e1626b

[Anonym bruker]

Høres faktisk ut som samboeren din er fornuftig som faktisk foreslår familieterapi. Ikke alle menn som gjør det. Er bare så glad vi slapp våken netter og kolikk...kan nok ta knekken på de fleste forhold!!!

 

Det blir bedre. Slik er det for alle!!

 

Anonym poster: 4388f6c1a1fcd455ed5b9e13daf57f4f

[PintSizedDictator]

Skjønner godt hva du går igjennom. Det er så inderlig vondt. Jeg håper du har et godt nettverk rundt deg. Det hjelper veldig mye å få prate om det.

 

Sender deg mange klemmer.