Pappa sa "jeg er glad i deg" på telefonen

[Anonym bruker]

Første gang han har sagt det til meg i voksen alder. Kan faktisk ikke huske at han har sagt det noen gang før. Jeg er skilsmissebarn og vi har bare hatt sporadisk kontakt siden jeg ble tenåring.

 

Så nå sitter jeg her og sipper da....

 

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, måtte bare få det ut.

 

 

 

Anonym poster: 096357227e34fd6f79e102267c98e1ed

[Gulosten™]

Skjønner hva du mener Pappaen min har heller aldri sagt det til meg, men han har nå skrevet det litt sånn sporadisk på Facebook. Hadde han sagt det til meg vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

[Anonym bruker]

Skulle ønske det var meg!

Pappa bor tre km unna, men bryr seg overhodet ikke.

Jeg har forsøkt å nå ham i så mange år at jeg rett og slett har resignert.

Har innsett at han ikke vil ha noe med meg å gjøre.

 

Nyt det og skjønner godt at du sipper <3

 

Anonym poster: 3aaf044434c3e7ea7f4715c66fb4a22c

[Anonym bruker]

Da jeg opplevde det sammen var jeg i lykkerus i flere uker etterpå husker jeg. pappa sa det.. det var stort å høre etter å selv ikke kunne huske å hørt det før. da var jeg over tyve år og gla datter. det har fortsatt i ettertid også.. :-) unner deg den følelsen..

 

Anonym poster: e3252a9336ca6f39edf76562a34cf800

[Anonym bruker]

Jeg har et likt forhold med min far, og da jeg fortalte at jeg var gravid sa han "jeg er så stolt av deg! Ta vare på deg selv, og husk at jeg er kjempeglad i deg". Har aldri hørt han si noe slikt før, så gjett om noen satt med tårevåte øyne da jeg la på telefonen den dagen. Er en stund siden, og jeg har ikke hørt det siden, men det varmet hjertet mitt utrolig mye.

 

Jeg skjønner så godt hva du mener, og for min del har de ordene satt seg i hjertet mitt

 

Anonym poster: f2373cd360ccf7f3b3e37572adad3853

[annesmil]

Faren min sa det første gang da jeg var 16 år og hadde flyttet på folkehøyskole. Mitt på dagen ringte han plutselig og sa at han bare måtte si at han var glad i meg! Ble helt paff og sa jo at jeg var glad i han også Etterpå fortalte han at en kollega nettopp hadde fått beskjed om at datteren hadde vært i en alvorlig ulykke og at de ikke visste om hun ville overleve. Da hadde han utbrytt til de som var rundt han, jeg har håper hun vet hvor glad jeg er i henne!!

 

Etter den dagen sier vi forsatt glad i deg/dere hver gang vi snakker på tlf sammen. Det har blitt en flott "tradisjon" og barna mine sier ofte at de er glad i besteforeldrene på tlf og til oss når de legger seg på kvelden.

 

(Foreldre mine bor på andre siden av landet, så vi snakker ofte i tlf)

 

Kos deg med pappaen din!

[Anonym bruker]

Slikt har min far sagt ofte til meg, synes det er veldig koselig, men når han skal gi klem og si glad i deg, så blir jeg litt som en liten unge "slutt pappa jeg trenger ikke klem" hehe. Vi er jo barn av foreldre selv om vi er voksne. Men veldig koselig da:)

 

Anonym poster: df19829829709245ad1de6c1f178f6c8

[Anonym bruker]

Takk alle som har svart. Litt trøst å høre at flere har det på samme måte Er jo egentlig en gladsak, men man blir jo så rørt/trist/altmulig på en gang......

 

Anonym poster: 95903854b206aec7fcd9d22201a1d3da