Hvorfor skal jeg få barn nr to?

[Anonym bruker]

Mannen er hellig overbevist om at vi skal ha to muligens tre barn, vi har pr dags dato ei lita jente på litt over 1 år, og for meg er det mer enn bra nok.

Det er stor aldersforskjell på meg og mannen (jeg er 25, mannen er 39) og han føler at han snart er for gammel for å være småbarnspappa så han vil helst gå i gang med nr to nå til sommern.

Jeg er ikke ferdig med studiene enda, begynner på siste året til høsten og vil ta profesjonsstudie etterpå, vi eier ikke hus, ikke bil, jeg har ingen inntekt frem til høsten og studielånet kommer inn igjen. Men selv dette vil han da ha en til, så kan dere damer prøve å overbevise meg til å få et barn til? for jeg klarer ikke det på egenhånd altså...

 

Anonym poster: 285d16b56c9329eb6268bcf9a4a626e0

[Tarssan]

40 eller 45? Spiller det noen rolle egentlig? Tenker på mannen din.. Å nei, jeg vil ikke overbevise deg, fordi jeg mener du tenker rett

[Anonym bruker]

Fordi barnet ditt trenger søsken, i oppveksten og ikke minst når man blir voksen er det så godt å ha søsken.

 

Jeg kunne ikke tenkt meg livet mitt uten søsknene mine, og nå som foreldrene våre begynner bli veldig godt voksne og plutselig trenger hjelp til både det ene og det andre er det veldig godt å være flere om å dele på ansvaret.

 

Men skjønner jo at mannen din har mer hastverk enn deg da, han er jo en del eldre enn deg.

 

Jeg har selv barn med mindre enn 2 års alderforskjell på og synes det er så herlig, de er nå 4 og 5,5 år gamle og leker sammen fra morgen til kveld. De har så mye selskap og glede av hverandre, og de har veldig lite behov for å mase på meg, de har jo hverandre å leke med.

 

Anonym poster: 9bba9ef024ed81c64f12c747a38f8e40

[eliona]

Hadde jeg trenkt overbevisning for å få nr to så hadde jeg nok ikke begynt på neste mann.

[Anonym bruker]

Jeg syns et barn bør ha søsken så lenge det ikke er helt spesielle grunner til at man bare vil ha en (som feks store problemer i forbindelse med første svangerskap eller fødsel). De jeg kjenner som er enebarn har hatt det helt fint i oppveksten, men når de har blitt voksne, så kjenner de på at det er ensomt. Spesielt hvis foreldrene var forholdsvis voksne (som mannen din) da de fikk det ene barnet. Da blir det veldig mye ansvar på det ene barnet.

 

Samtidig er jeg enig med deg om at det ikke er riktig tid å få et barn til nå når du verken studerer eller jobber (hvis jeg forstår deg riktig). Det med hus og bil ville jeg ikke sett på som veldig viktig hvis økonomien deres er greit i forhold til utgiftene dere har. Men jeg lurer litt på hvorfor en mann på 39 år ikke eier noe som helst?

 

Anonym poster: 855758f8a488019667788e68ac52479c

[Anonym bruker]

Med tanke på hvor mye jobb og selvforsakelse det er med ett barn til så må du ikke finne på å bli gravid igjen om du ikke er motivert til det. Her var jeg forresten 100% sikker på at det aldri skulle bli flere barn etter en svært krevende babytid med førstemann men plutselig så ombestemte vi oss da alt bare ble enklere og enklere etterhvert som hun ble større. Nå er jeg gravid med nr 2 Men som sagt, ikke bli gravid om du ikke virkelig ønsker deg flere barn nå...

 

Anonym poster: 21c5139acd30f4b78dcae91df667504a

[Gjest yrild]

Jeg tvilte også sterkt på om jeg ville ha flere barn. Når eldste var ett år var jeg rimelig sikker på at jeg IKKE ville ha fler...(jeg var såååå sliten) men så kom den vidunderlige "sove hele natten" og ro på jobben og blid unge perioden og vips så var eldste to og lysten på flere barn var intens :-)

 

Nå er nummer to 15 mnd og lysten sniker seg på, men hodet mitt sier nå nei, to ƒår holde :-) Barna elsker hverandre!! Og det gjør meg uendelig lykkelig å se :-)

[Anonym bruker]

Jeg syns et barn bør ha søsken så lenge det ikke er helt spesielle grunner til at man bare vil ha en (som feks store problemer i forbindelse med første svangerskap eller fødsel). De jeg kjenner som er enebarn har hatt det helt fint i oppveksten, men når de har blitt voksne, så kjenner de på at det er ensomt. Spesielt hvis foreldrene var forholdsvis voksne (som mannen din) da de fikk det ene barnet. Da blir det veldig mye ansvar på det ene barnet.

 

Samtidig er jeg enig med deg om at det ikke er riktig tid å få et barn til nå når du verken studerer eller jobber (hvis jeg forstår deg riktig). Det med hus og bil ville jeg ikke sett på som veldig viktig hvis økonomien deres er greit i forhold til utgiftene dere har. Men jeg lurer litt på hvorfor en mann på 39 år ikke eier noe som helst?

 

Anonym poster: 855758f8a488019667788e68ac52479c

 

Jeg er enig med deg mtp søsken og det å ha noen å dele oppvekst og fremtid med, men jeg syntes det er litt tidlig, og jeg vil ha lyst til å ønske meg barnet før jeg får det om du skjønner.

 

Ja vi har det helt greit med økonomien vi har i dag, som familie på 3. Det forandrer seg fort når man blir 4, utgiftene blir større og da vet jeg ikke om det går rundt.

Mannen eide en enebolig tidligere, men da hans lillesøster ble syk solgte han huset så hun fikk reise til usa for å ha oprasjon og rehabilitering der (hun fikk ikke oprasjon i norge). Har ikke bil fordi jeg ikke har lappen enda så jeg trenger ikke bil foreløpig og han har gå avstand til jobb så er unødvendig med en ekstra utgift. så nå vet du hvorfor han ikke eier hus eller bil.

 

HI

 

Anonym poster: 285d16b56c9329eb6268bcf9a4a626e0

[Anonym bruker]

Det værste her er jo at jenta mi sover rundt, er blid og glad dagen lang, såkalt drømmeunge for mange har jeg fått høre. Vi koser oss med å leke, gå tur, tøyse og tulle hver dag, jeg elsker å være mamma, men sliter med å tenke på å være mamma for en til..

Jeg vet at det å være gift handler om å gi og ta, støtte og være der for hverandre, men jeg er virkelig ikke der at jeg vil ofre enda 2 år av utdanningen min for å leve på 1 rom med stue og åpenkjøkkenløsning delt med mann og to barn, måtte ha ekstrajobb og lite tid med barna for å ha råd til husleie på 12 lapper i mnd, når jeg faktisk kan ta ferdig 1 år, ha en startlønn på 400 000 i året, kan kjøpe et hus og ha tid til familen.

kanskje jeg ikke skulle ha giftet meg da...

 

Anonym poster: 285d16b56c9329eb6268bcf9a4a626e0

[Anonym bruker]

Synes du godt kan være "egoist" her og gjøre ferdig utdanningen din. Nærmet du deg 40 så hadde det selvsagt vært noe annet.

Det er du som skal gå gravid og ta størstedelen av ansvaret i starten så du bør være motivert for det!

Og dere har ikke dårlig tid. Søsken har glede av hverandre enten det er liten eller større aldersforskjell tror jeg. Mannen din er ikke en gammel far fordi han bikker 40.

 

Anonym poster: f6fe47ab3a5a98072a24bc2ea2e9e029

[Gjest Antarctica]

Mannen er hellig overbevist om at vi skal ha to muligens tre barn, vi har pr dags dato ei lita jente på litt over 1 år, og for meg er det mer enn bra nok.

Det er stor aldersforskjell på meg og mannen (jeg er 25, mannen er 39) og han føler at han snart er for gammel for å være småbarnspappa så han vil helst gå i gang med nr to nå til sommern.

Jeg er ikke ferdig med studiene enda, begynner på siste året til høsten og vil ta profesjonsstudie etterpå, vi eier ikke hus, ikke bil, jeg har ingen inntekt frem til høsten og studielånet kommer inn igjen. Men selv dette vil han da ha en til, så kan dere damer prøve å overbevise meg til å få et barn til? for jeg klarer ikke det på egenhånd altså...

 

Anonym poster: 285d16b56c9329eb6268bcf9a4a626e0

 

Du trenger jo ikke få flere akkurat midt i studiene. Menn er fertile langt inn i 40-årene, husk!

 

Jeg tenker på flere grunner:

 

Mannen din ønsker seg en større familie enn dere 3. Det veier litt. Ved å oppfylle hans drøm om en større familie, investerer du i forholdet.

Barnet ditt føles "nok" for deg nå, men du vil få mer overskudd seinere.

Enebarn er ikke mer bortskjemte, som folk trodde før, men tvert i mot mye mer ensomme enn dem som har søsken.

Dere to blir gamle en dag, og det er en stor belastning å være eneste slektning og eneste ansvarlige for gamle foreldre.

Det er mye større odds for at du får barnebarn hvis du har flere barn!

[TPK]

Det er mange gode grunner til å få flere barn, men hvis du vil vente bør du kanskje det. Ikke så greit for et barn å være "uønsket" og føle at h*n tok fra deg drømmene eller forstyrret planene dine.

[Anonym bruker]

Jeg ville gitt barnet et søsken, men med tanke på bare barnet så haster det ikke så veldig. Jeg synes likevel litt synd på barn med gamle foreldre som da kanskje ikke får spreke besteforeldre osv, men det er kanskje bare fordi jeg selv ikke har prøvd det. I så fall er jo det et argument for at du bør strekke deg litt i den retningen. Jeg synes selv det var veldig greit å være student mens jeg hadde små barn, for jeg var så fleksibel, og vi lærte oss å leve billig og fikk liksom ikke noen grunn for å øke utgiftene når vi fikk flere penger senere, og da kan vi spare nå. Det blir mer organisering med to, men ikke mye mer slitsomt siden de har hverandre, er min erfaring, men det kommer vel an på hvilke unger du får.

 

Dette hjelper deg vel egentlig ikke, men mine tanker nå. Lykke til

 

Anonym poster: c4cd46a8dd231409a4261570fd909958