Har jeg gjort noe galt?

[Anonym bruker]

Fireåringen har begynt å spørre etter min mor, som døde da jeg var barn. Jeg har forklart at hun er død og at hun ikke kommer tilbake. Har også sagt at hun er begravd under jorden, og da han sa at hun måtte jo spise og gå på toalett, sa jeg at de som er døde klarer ikke å føle noe som helst, de er borte og oppe i himmelen og ser på oss og passer på oss. Da ble han veldig lei sei fordi han aldri skal se min mor,og lurer på om han også skal dø snart :-( Gjorde jeg galt i å forklare ham hvordan alt er?

 

Anonym poster: 01b4d9b04309b593361808b35ff38870

[Tante Gustava]

Høres ut som du gjorde alt helt riktig. Selvsagt skal du si at hun er død når det er det hun er. Det verste foreldre gjør i slike situasjoner er å lyve for barna.

At han ble litt lei seg er helt normalt, og alle "rare" spørsmål og tanker om dette er også helt normalt.

Jeg syns du forklarte dette på en nydelig måte

[Elsker livet]

Sånn er livet, men jeg pleier å vektlegge at vi ikke vet helt hvordan det er å være dø. Men at jeg tro det slik eller slik, andre tror gjerne noe annet. For vi har aldri vært døde selv, og kan derfor ikke vite helt sikkert.

[Gjest SHOC]

Synes det var en god forklaring.

Du har vel noen bilder av mormor du kan vise?

[Gjest da livet begynte]

Synes det var en god forklaring.

Du har vel noen bilder av mormor du kan vise?

 

Ja :-) nå har h*n fått et bilde på nattbordet :-) Men h*n tror ikke noe på at hun kan se oss fra himmelen, siden vi har tak over hodet :-) H*n sa: men hun kan jo ikke se gjennom taket mamma :-)

[Gjest SHOC]

Synes det var en god forklaring.

Du har vel noen bilder av mormor du kan vise?

 

Ja :-) nå har h*n fått et bilde på nattbordet :-) Men h*n tror ikke noe på at hun kan se oss fra himmelen, siden vi har tak over hodet :-) H*n sa: men hun kan jo ikke se gjennom taket mamma :-)

 

Hva med å si at alle i himmelen har røntgensyn, sånn som superhelter