Dere som er sykmeldt pga svangerskapskvalme

[Anonym bruker]

Hvordan klarer dere å komme dere opp om morgenen?

Jeg er helt pudding og bare kaster og kaster opp. Men imorgen må jeg ned til nav i tillegg til å ringe legen for å få forlenga sykemeldingen :-( Gruer meg til å stå opp hver dag. For hver dag er et helvete for meg :-(

 

Anonym poster: ad0be8db9e2673e0940c77071a843884

[Anonym bruker]

Hvordan klarer dere å komme dere opp om morgenen?

Jeg er helt pudding og bare kaster og kaster opp. Men imorgen må jeg ned til nav i tillegg til å ringe legen for å få forlenga sykemeldingen :-( Gruer meg til å stå opp hver dag. For hver dag er et helvete for meg :-(

 

Anonym poster: ad0be8db9e2673e0940c77071a843884

 

Jeg var nettopp begynt i ny jobb før jeg fant ut at jeg var gravid,så ville ikke begynne med masse fravær pga svangerskapskvalme.

Så morgenen så sånn ut:

Jeg går på badet gjør meg klar,kaster opp,spiser litt,gjør meg klar til å gå,for så å løpe på do å kaste opp litt mer før jeg gikk.

Å sånn forsatte dagen :S

Men klarte faktisk å holde ut likevel utrolig nok!

 

Anonym poster: ec04cced4cc5613b2e126cea20dcbe02

[Anonym bruker]

Å stakkars! Jeg hadde aldri i livet klart å gå på jobb med så kraftig kvalme at man kaster opp. Var veldig kvalm, men uten oppkast, var så trøtt og sliten i tillegg at jeg sov i en hel uke mens jeg var sykemeldt. Synes at kvalmen er verst tidlig på morgenen og da er det viktig å ikke stresse, bruke god tid og ta det med ro. Jeg komr forsinket på jobb, men alle har forståelse for min tilstand og jeg har sluttet å ha dårlig samvittighet for mitt sykefravær, jeg får ikke gjort så mye mer med det. Er man dårlig så er man dårlig.

 

Anonym poster: c36470ab1658d69f9227d55238107443

 

Anonym poster: c36470ab1658d69f9227d55238107443

[gullimagen]

Da jeg var sykemeldt tilbragte jeg HELE dagen i senga med bøtta ved siden av. Hadde ingen energi til å gjøre noe annet en å ligge der. Herøy forferdelig! Føler med deg. Men heldigvis blir det som regel bedre etter noen måneder:)

[Anonym bruker]

Jeg klarte ikke jobbe, hadde hyperemesis. Måtte løpe fra pasientene midt i stell for å kaste opp konstant. Ble innlagt, og etter dette bedret formen seg noe, men jeg slet og var sykemeldt i 10 uker etterpå. Morgenen bestod av: våkne, kaste opp, ta kvalmestillende, ligge BOM stille i minst en time i senga. Så stå opp, prøve å stelle seg (dusja kanskje 1 gang i uka, klarte ikke å gjennomføre det), kaste opp litt mer. Legge meg på sofaen, fokus på å få i meg drikke. Resten av dagen sov jeg...

 

Anonym poster: d78f517ee2346501e419597e1fd192b2

[DaTuMa]

Jg har hyperemesis og er i uke 21 nå. Har vært sykmeldt siden uke 5. På det værste klarte jeg ikke å ligge i samme seng som mannen en gang. Hver minste bevegelse eller lyd var helt forferdelig. Fikk i meg litt vann hver dag, ellers ingen mat. Pleide å suge på frossen frukt og så spytte de ut igjen, bare for å få i meg litt næring.

Er først de siste par ukene nå jeg har klart å gå rundt i huset. Jobb har bare vært å glemme. Dusjing foregår sittende på en krakk. De dagene jeg dusjer orker jeg ingenting mer og ligger resten av dagen.

Har vært innlagt på sykehus to ganger for næring.

Går på medisiner og klarer å holde en del mat nå. Men fortsatt bare gått ned i vekt.

Det er en jævlig tilstand og man møter utrolig lite forståelse. "Alle" har jo vært kvalme. Det et ikke det samme å ha morgenkvalme som å være kvalm døgnet rundt

[Gjest sussie77]

Første gangen jeg var sykemeldt for det så stod jeg opp gikk ned å la meg på sofaen og der ble jeg liggende..klarte så vidt å gå i dusjen.

Andre gangen hadde jeg en liten gutt å ta meg av og måtte dermed stå opp. Kastet opp mange ganger i løpet av dagen. Men alt går når man må. Merket at det faktisk hjalp å gå ut å få frisk luft. Så det gjorde jeg mye.

[Anonym bruker]

Jeg fikk medisiner som gjorde at jeg fungerte litt bedre, det kan du spørre legen din om kan være noe for deg også. I tillegg erfarte jeg i løpet av to svangerskap at det viktigste når man er kvalm, er å klare og få opp blodsukkeret, sånn at hvis du klarer å få i deg noe, så er det med på å gjøre deg litt mindre kvalm. Eplejuice og farris blandet 50/50 syns jeg var veldig greit, det smaker lite, samtidig som det er både sukker og salt som det er viktig at man får i seg og det får blodsukkeret litt opp. Tørre kjeks klarte jeg ikke å spise, men jeg spiste akkurat det lille jeg kanskje kunne ha lyst på heller enn å tenke på å skulle spise sunt. Jeg fikk ofte samboeren min til å finne litt mat og drikke til meg så jeg kunne få i meg noe før jeg prøvde å stå opp av senga.

 

De dagene jeg måtte gjøre noe, så gikk det stort sett greit nok, men jeg ble ofte dårligere de neste dagene. Jeg var blant annet i en begravelse til en av mine nærmeste og jeg kastet ikke opp i det hele tatt den dagen, men lå mange dager etterpå og kastet opp mye.

 

Anonym poster: b8d05fa72eee6d20381785c49e35fe85

[Anonym bruker]

Jeg lå også i seng eller på sofa hele dagen (23 timer i døgnet stort sett). Kom meg verken rundt i huset eller fikk gjort noen andre gjøremål. Var noen dager uoverkommelig å dusje for meg også. Jeg hadde de fleste dager en grei halvtime-time midt på dagen så klarte å hente i barnehagen.

 

Hadde det sånn i 12 uker og hvordan jeg kom meg gjennom det aner jeg ikke. Var et sant helvete og hver dag var en prøvelse. Ønsket babyen bort mange dager,,,

 

Du må bare prøve å ta en dag av gangen og håpe at det går over - selv om man må være realistisk. Når man er så dårlig er det ofte at man ikke er bra før nærmere/rund halvveis i svangerskapet

 

Ta vare på deg selv! Hold ut!

 

Anonym poster: ad94312d69f98d6cc4e8d82a2397d841