Noen som har/har hatt bulimi?

[Anonym bruker]

Jeg vil starte med å si at stygge kommentarer kan dere spare dere for..

Jeg skriver dette for å få råd, tips og erfaringer fra andre som er i, eller har vært i samme situasjon. Eventuelt som har erfaring med sykdommen i nær krets. Krenkende kommentarer om hvor egoistisk og dum jeg måtte være, er jeg ikke ute etter.

 

Ting har gått over stokk og stein.. Skal spare dere for alle detaljer, men det startet for rundt 4 år siden..

For 5-6 år siden, gikk jeg ned 30 kg, ved hjelp av trening og sunnere kosthold. Etter et langt opphold i utlandet, flyttet jeg med en venninne i sentrum. Der ble det mye fest og mye god mat, og kiloene kom sakte men sikkert tilbake.

Jeg jobbet på dette tidspunktet i en kiosk, der jeg hadde pølser, sjokolade og annen varm søppelmat tilgjengelig i 8 t om dagen.

 

Det startet så "uskyldig", med at jeg kun kastet opp det usunne jeg spiste.. Spiste sunn frokost, og frukt gjennom dagen, men spiste jeg en pølse på jobb, kom den fort opp igjen.. Med dette, ble det automatisk mer og mer søppelmat, for det var jo så enkelt og spise så mye "godt" uten å legge på seg..

Etterhvert som tiden gikk, ble det verre og verre... Det sunne måtte også opp igjen, og metthetsfølelsen ble min største fiende. Plutselig hadde jeg gått ned 30 kg på 3 mnd.

 

Metthet er for meg en grusom følelse. Er jeg mett, føler jeg meg stygg, skitten og fæl. Føler meg ikke vel så lenge magen ikke er tom.

 

Før kastet jeg bare opp det jeg spiste , nå spiser jeg for å kaste opp..

Kan spise 3 middager på 2 timer. Spiser meg alltid stappmett, for å så kaste opp igjen. Er det mer mat, spiser jeg mer, og sånn fortsetter jeg til det er tomt..

Det har blitt verre og verre med tiden, og nå vet jeg at jeg må slutte.

Hele dagen min går til å tenke på mat.

 

Med en gang jeg våkner, tenker jeg kun på hva jeg skal handle inn og spise den dagen..

Spiser jeg et knekkebrød, MÅ jeg liksom fråtse i mer, for å bli stappmett, for så å tømme meg igjen.

 

Jeg klarte å skjerpe meg litt da jeg gikk gravid den siste halvdelen. Hadde fortsatt utskeielser, og kastet opp, men de fleste dager klarte jeg å holde meg til sunn og lite mat og holde meg unna toalettet..

 

Amme var umulig, da kroppen min ikke får ikke seg nok næring til å produsere melk.. Vet det er egoistisk, men heldigvis har vi gode alternativer i dag!

 

Jeg er ikke klar for profesjonell hjelp enda, for jeg er overbevist om at jeg skal klare dette selv. (ja, det har gått flere år, men har heller aldri før hatt lyst til å bli frisk.. )

 

Jeg har satt Mandag (typisk..) som startdag. Jeg trenger noen dager på å innstille hjernen på at jeg faktisk skal slutte.

Jeg tenkte da på Mandag å starte med en detoxkur.

Har hørt om 2 stk som skal fungere ganske bra, eller har noen her en å anbefale?

 

Og ja,jeg vet at slike detoxkurer fra helsekosten egentlig ikke fungerer som en skikkelig detox, men jeg vil rett og slett bare tømme meg. Føle at kroppen min er "ren og tom" så jeg kan starte på nytt..

 

Min plan, er å fortsette å trene daglig, spise sunt.

Jeg blir nødt til å telle kalorier, og jeg kan aldri spise meg mett.

Panikken for å legge på meg vil jo alltid være der, så kommer til å passe på at jeg ikke spiser mer enn jeg forbrenner.

Må starte i det små.

 

Kan også legge til at jeg IKKE er spesielt tynn.

Er 160 høy og veier 65 kg. Kroppen min har holdt seg der i snart 1 år, da den sparer på alt den får i seg.

Jeg vil gjerne til slutt gå ned ca 5-10 kg til, men det må bli lenge til, og på en sunn og varig måte..

 

Er det noen der ute som har vært i samme båt?

Hvordan kom du deg ut av det?

Noen med tips til tilrettelegging og planlegging som kan gjøre utveien enklere?

 

Jeg vil så gjerne bli frisk nå.. Vil bli lykkelig.. Vil ikke at mat skal styre livet mitt og økonomien min Og vil ikke at barnet mitt skal vokse opp med en syk mor, eller verst tenkelig, ingen mor i det hele tatt.

 

Samboer vet ingenting.. Og de 2 venninnene jeg har fortalt det til, har liksom ikke brydd seg så mye annet enn at de har sagt "oi shit.. "

 

 

 

Anonym poster: 32993c3f0ee63acfaeb384125dcb7143

[Ikkesåallerværst]

Jeg skjønner at det ikke er dette du vil høre, men du er veldig syk. Jeg har vanskelig for å tro at du kan bli frisk uten hjelp.. Å starte å bli frisk med detox - hva tenker du selv om det? Du har kanskje også ortorexi?

 

Jeg får skikkelig vondt av deg! Dette må jo virkelig påvirke livskvaliteten din! Godt gjort av deg å redusere såpass når du var gravid .

 

Jeg har hatt bulimi, men ikke i nærheten av slik du beskriver. Jeg sluttet rett og slett fordi jeg mistet behovet for å kaste opp. Jeg fikk det bedre med meg selv. I perioder hvor jeg tidligere strevde med ting, og spesielt hvis jeg føler jeg mislykkes, så føler jeg en dragning mot det.

 

Lykke til uansett, jeg kan godt ta feil og du klarer dette alene.

[Anonym bruker]

Uff, dette var trist å lese. Jeg har hatt det på helt samme måte. Alt handlet om å spise og kaste opp. Det var en forferdelig tid.

Jeg måtte oppsøke hjelp. Selv om jeg var utrolig innstilt på å slutte så gikk jeg på smell etter smell. Det tok tid, både oppturer og nedturer, men har nå vært frisk i 4 år. Er allikevel fortsatt alltid redd for å starte igjen de gangene jeg bare skal slanke meg litt.

 

Jeg har egentlig ingen andre gode råd, beklager det. Jeg krysser fingrene for at du klarer å slutte, jeg har tro på deg. Og om det skulle vise seg å være vanskelig så er det ingen skam å be om hjelp.

 

Klem

 

Anonym poster: 777adad3d1c3d8173876ccf08b7a6564

[Anonym bruker]

Huff, jeg har det som deg, og har hatt det sånn i over 15 år nå

Klarer ikke å få meg til å søke hjelp, og er fast bestemt på å klare dette selv. Det siste halvåret har jeg kun kastet opp en gang. Jeg begynte rett og slett og tenke på at jeg snart er 30 år, og jeg orker ikke å gå inn i 30-åra med dette problemet også!!

Nå spiser jeg normalt og trener flere ganger i uka.. Er hele tiden redd for å få tilbakefall, men jeg er ganske bestemt på at denne gangen....så MÅ jeg bare greie det...

 

Anonym poster: 4bf6ef00cfa120f342b0880dadf9c7fd

[Anonym bruker]

Har hatt både bulimi og anorexi tidligere. Jeg ble ikke frisk før jeg oppsøkte profesjonell hjelp. Har fortsatt et anstrengt forhold til mat, men det styrer ikke livet mitt.

 

Vet du sikkert ikke vil høre dette, men det er vel lite sannsynlig at du blir kvitt spiseforstyrrelsen din med detox og viljestyrke. Du er syk, og ofte må det behandling til for å bli bedre.

 

Lykke til!

 

Anonym poster: 6c33e37e6b83f7fb0182f422e0d34931

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det ikke er dette du vil høre, men du er veldig syk. Jeg har vanskelig for å tro at du kan bli frisk uten hjelp.. Å starte å bli frisk med detox - hva tenker du selv om det? Du har kanskje også ortorexi?

 

Jeg får skikkelig vondt av deg! Dette må jo virkelig påvirke livskvaliteten din! Godt gjort av deg å redusere såpass når du var gravid .

 

Jeg har hatt bulimi, men ikke i nærheten av slik du beskriver. Jeg sluttet rett og slett fordi jeg mistet behovet for å kaste opp. Jeg fikk det bedre med meg selv. I perioder hvor jeg tidligere strevde med ting, og spesielt hvis jeg føler jeg mislykkes, så føler jeg en dragning mot det.

 

Lykke til uansett, jeg kan godt ta feil og du klarer dette alene.

 

Grunnen til at jeg vil starte med en detox, er bare for å få en helt "fresh" start.. Føle meg fri for møkk og starte på sunnheten, he he. Ja det påvirker virkelig livskvaliteten.. Er deprimert og ingenting gir stort mening. Vil ha fokus på andre ting enn mat.

Jeg håper jeg klarer det alene., hvis ikke skal jeg ty til hjelp!

 

 

Anonym poster: 32993c3f0ee63acfaeb384125dcb7143

[Anonym bruker]

Huff, jeg har det som deg, og har hatt det sånn i over 15 år nå

Klarer ikke å få meg til å søke hjelp, og er fast bestemt på å klare dette selv. Det siste halvåret har jeg kun kastet opp en gang. Jeg begynte rett og slett og tenke på at jeg snart er 30 år, og jeg orker ikke å gå inn i 30-åra med dette problemet også!!

Nå spiser jeg normalt og trener flere ganger i uka.. Er hele tiden redd for å få tilbakefall, men jeg er ganske bestemt på at denne gangen....så MÅ jeg bare greie det...

 

Anonym poster: 4bf6ef00cfa120f342b0880dadf9c7fd

 

Så godt å høre du har blitt så mye bedre da.

Jeg trente fast på studio før, jobbet også på samme, men jeg er ikke typen som tør å dra på sats eller elixia med masse fremmede.. Har heller ingen å trene med. Men trener litt hjemme med youtube, turer og prøver være aktiv i hverdagen.

Jeg har en veldig sterk viljestyrke, så jeg håper jeg klarer dette selv.

 

Anonym poster: 32993c3f0ee63acfaeb384125dcb7143

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt bulimi, men har hatt anoreksia de siste 10-11 årene.

Min anbefaling er å skaffe hjelp, dette er vanskelig å klare alene.

Jeg har prøvd, det hjelper en liten stund før jeg er tilbake i samme modus som før.

 

Er du i nærheten av Oslo? Isåfall har jeg hørt mye bra om RASP - regional avdeling for spiseforstyrrelser. Eller modum bad.

 

Anonym poster: 447757b1cacbf1fa536fcb8eadb92757