Å snakke til andre sine barn, haster-----------

[Anonym bruker]

Var akkurt på barn i løypa nå med min sønn på 6 år. Der lekte de ninja på ski,de begynte plutselig å ta stavene opp osv.Jeg så dette,og unga begynte å herje.J gikk imot dem ,men før j rekker fram går hu ene mor til gutten som er med,og tar fra min sønn stavene sia han pekte på de andre med den. Han slo seg vrang og ville ha tilbake sine staver da han ikke likte at hun tok de osv.J brøyt inn og fortalte han at han kunne skade de andre barna med de,og at det var derfor hu hadde tatt de fra han (min sønn har tilknytnings vansker,så med å "true"han så blir han bare verre og det er som å kaste bensin på et bål,blir mye verre av det) Til slutt sa han unnskyld og at han ikke skulle peke på de osv. Det må å ta andre sine barn,mens foreldrene er der,hva syntes dere om det?? Jeg hadde håpa på at j sku få muligheten til å ordne opp.Denne damen er veldig flink til å blande seg inn i andres ting,det har j sett selv da vi har barn på lik alder .- F eks var vi på barnebursdag,der var det ei jente som tok ballen fra det ene barnet,j mener unga kan få ordne opp i ting selv så lenge man ikke skader andre. Her gikk hu bort til jenta og kjefta på henne,j ble litt paff.Denne damen liker å ordne opp osv,men det er jo snakk om barn.

 

Uff,det var ikke noe morsomt idag på barn i løypa..

Kjente jeg ble veldig lei meg etterpå,hadde faktisk lyst å gråte. Uff,,,Etter at hu snakka til han,og tok fra han stavene osv,hu snakka ikke til de andre gutta ,dem var 3 stk som alle herja med staver.) MIn sønn har tilknytings vansker og misforstår ting fort,han kan f eks tro at noen ikke liker han sia han ikke fikk være med å leke osv,han kan tro at andre slår han,mens de har kommet borti han,de gjørde det med vilje kan han fort tro,selvom det var et uhell--- Når vi er på selskap så er j alltid med,for han kan fort bli urolig hvis det er for mange barn rundt han,hun hadde spurt læreren hans om hva hun skulle gjøre med han. Idag ,etter at hu hadde snakka til han,så spør hun meg .. " Hvordan går det egentlig med Lars på skolen??" Så at hun hadde forventa noe negativt.Joa,det går veldig bra sa jeg. J vet at hun har snakka med andre foreldre om sønnen min,de spurte også læreren hvordan de skulle forholde seg til han. Et helt enkelt svar ; Behandle han som de andre med respekt,og snakk rolig men bestemt til han,og ikke true han med noe,for da vil ting eksplodere ...Det er akkurat som å kaste bensin på bålet,hvis man truer han eller tar ting fra han.. Beste er å snakke rolig til han.... ÅÅÅÅ.det var godt å tømt seg... Forresten må også si at 2 ganger når vi har vært på avslutning osv,så har sønnen hennes hoppa i sofan,flere ganger,sprang og sprang,og slo hjul i sofan der j satt så han traff meg,men j kjefta ikke på han,og sa heller ikke fra til henne.Unger er unger,jeg orker ikke å lage noe styr for småtteri.. Hadde min sønn hoppa i sofan slik så vet j hun hadde snakka til han,han satt helt rolig ved sia av meg i 1,5 timer.Han ville bli med gutten hennes å spring rundt.men fikk streng besjed av meg.at det var ikke bruklig- J ser at hun sitter å følger med han.altså med min sønn,det var faktisk en som bemerka det..Kan hun ikke heller passe på sin egen da.....Hun bare sitter å venter på at han ska gjøre noe gærlig..Vet du hva sønnen min sa til meg engang?? "Hun liker ikke meg" Ja helt sant...han sa det... ... Og nei jeg overreagerer ikke nå,når min sønn gjør feil/er tupp så snakker j alltid til han.Helt sant..............

Det var godt å få dette ut..Takk for at dere orka å høre på meg..

 

Anonym poster: e798c4b8ffbfca98b661481333a648b0

[Nissefisen]

Jæven, dette var langt og drygt å lese.

 

Synes det er greit at andre blander seg inn, gjør det selv om det er nødvendig.

Osv.

Endret 13. mars 2013 av Nissefisen

[Anonym bruker]

Jeg ville bedt henne dra nesa til seg. Det er sykt å være så opptatt av andres unger. Ville truet henne med anmeldelse for trakassering dersom hun ikke gir seg. (Ville ikke anmeldt, men truet henne med det - kanskje hun trekker seg unna da) Hun virker rett og slett maktsyk. Huff.

 

Når det er sagt, jeg sier ofte i fra til unger som ikke oppfører seg, jeg er lærer og det ligger i blodet. Men dersom foreldrene er tilstede, holder jeg kjeft.

 

Anonym poster: f80be6d1f4c7819dbd5c44af07113e5c

[Pinnus]

Syns det er rart å snakke til andre sine barn når foreldrene er der, spesielt når du er på vei for å gjøre det selv.

[Nissefisen]

Ang at din sønn sa at hun ikke liker han så kan det godt stemme. Barn er gode menneskekjennere og leser kroppsspråk veldig godt.

[Anonym bruker]

Hvorfor har dott barn tilknytningsproblemer?

Det er heller ikke vanlig "symptom" på tilknytningsvansker å eksplodere om irettesattav en voksen.

 

Anonym poster: 93d5c5677407d3e02d246ab08e2b3637

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Å leke ninja med skistavene opp i ansiktshøyde (?) er ikke særlig smart, det kan lett skje en ulykke (kjenner en som en skistav i øyet under lek) og jeg ville kanskje også sagt noe på den. I slik "lek" må man kanskje være rask på labben før noen kommer til skade?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe problem med at andre irettesetter mine barn. Tvert i mot tar jeg det som en forsterkning av egen oppdragelse. Det er ikke til å komme bort fra at det et mer effektivt at andre "blander seg inn", og jeg passer på å holde åpen kommunikasjon med de andre foreldrene.

 

Når det er sagt så har jeg aldri opplevd at noen har vært overivrig med å forfølge andres barn. Hadde blitt rimelig irritert dersom noen ikke likte barnet mitt og gjorde situasjonen vanskeligere. Da hadde jeg sagt fra til vedkommende og forklart hvorfor hennes innblanding ikke et ønsket. De fleste viser forståelse for slikt.

 

Barna vil jo alltid måtte møte mennesker som ikke har en pedagogisk tilnærming til barna, og som ikke alltid stemmer overens med foreldremetoden. Dette må man vare lære seg å håndtere. Jeg ønsker ikke et samfunn det vi et redde for å snakke med hverandre og hverandres barn, men anser det som en berikelse dersom foreldre kan oppleves som rimelig samstemte og veiledende ovenfor barn. På den måten tror jeg barna også lærer respekt for andre mennesker. Men det er no min mening...

 

Anonym poster: 1f5dd2273a3812362fd4134f9dcccdd3

[Anonym bruker]

Siden hun stadig blander seg inn,og irettesetter barn,og siden dere har barn på samme alder,og mtp din sønn sine vansker,ville jeg tatt en prat med dama og sagt det er kjempefint at du bryr deg,og snakker med barna når du ser at det trengs,men neste gang du ser at de kan trenge hjelp fra en voksen ha litt is i magen,og observer hva som skjer,klarer de og ordne opp selv el trenger de min hjelp?

Fortell henne hvordan det er lurt at hun prater med din sønn,om du ikke er tilstede.

 

 

 

Anonym poster: 493977962bea250f6abae2bd83f679e2

[Gjest yrild]

Jeg er hun som alltid blander seg inn.... He he

 

Hvis jeg hadde ment at de kunne skade hverandre med fektingen kunne jeg helt godt tatt vekk et par staver, men jeg ville nok snakket til alle som var med på leken og ikke kun din sønn.

 

Synes ofte at folk kunne heller brydd seg mer jeg!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville også sagt fra til barn som holdt på slik, jeg er nok en av de som snakker til barn om nødvendig utenfor barnehagen/skolen eller i bhg også videre om jeg ser de herjer slik det er farlig eller plager noen.

Vi bor på et lite sted da og alle vet at man er mammaen til den eller den. Og jeg er heldigvis langt fra den eneste mammaen som gjør dette. Barn har langt fra vondt av å få tilsnakk når det er nødvendig selv om det kommer fra andre en foreldrene, men det skal være tilsnakk ikke kjefting og helt klart rettferdig og riktig i måten det gjøres.

 

Men jeg reagerer veldig på at hun snakket til ditt barn og tok fra han stavene, mens hun ikke gjorde det samme med de andre to, det høres ut som hun er litt ute etter sønnen din, og har bestemt i ditt hode at han skal være et problembarn fordi hun vet han har noen problemer.

 

Jeg har også et barn som er anderledes, min har autisme og som din kan ikke ting tas tak i på vanlig måte for å få rett resultat.

I din situasjon hadde jeg gitt klar beskjed til henne at så lenge du er i nærheten trenger hun ikke engang å tenke på å snakke til barnet ditt for du klarer fint å gjøre dette selv, minne henne på at når flere barn gjør den samme tingen kan man ikke plukke ut et barn å gi det skylden, eller kjefte på kun det ene barnet.

Og minne henne på at hun burde ha mer fokus på sitt eget barn en alle andres.

 

 

Anonym poster: edbfb283638cf22d959f55d1967cb017

[Anonym bruker]

Anonym 21.57 .

Takk for svar. 'Ja,jeg føler at hun er ute etter å ta han. Jeg har sett at hu leter direkte etter feil,å ska ta han på. Godt å høre at du forstår meg,for er jammen meg ikke alltid like moro å være mamma når det henger slike folk over meg. Vi er aktive,og er med på alt som skjer,fotball,barn i løypa,sang,cross osv. Hun er også med på alt,så vi må jo møtes minst 1-2 ganger i uka. Hver gang hun ikke er med så er det aldri noe problem.Da oppfører sønnen min seg helt perfekt. Samboern min hørte dem bak-snakke sønnen min her,etter at hun hadde kjefta på han og snakka med meg,så fortsatte dem. Det som irtererer meg er at når andre barn slår,eller gjør noe gærnt ,så slipper dem unna.Men er det sønnen min,så ska han ihvertfall tas. Slik føles det med henne. Han har faktisk fått skylda for ting han ikke har gjørt,men det er av barn da.Det har kommet dit at han er jo ikke alltid så snill,at han faktisk har fått det stemplet. Idag ble jeg så lei meg,lei meg på hans sin vegne ,og lei meg for alt egentlig. Jeg vurderer sterkt å ta ut sønnen min fra fotball,ski,og alt det de er med på,j orker ikke noe bråk... Jeg vil ikke ta opp dette med henne,styr er det verste jeg vet ,uff,derfor tar j heller ikke dette opp med henne at j ble veldig lei meg osv. J har før fortalt henne hvordan han ska takles,at det er bedre å gjøre det på min måte,enn at han ska bli enda mer tupp,når hun tar fra han stavene blir han bare enda mer oppskava. Nei,er vel bare å slutte å være med på ting ;( Hun sitter i de fleste styrene rundt her og har altid et ord med i alle aktivitene rundt her,så blir vansklig å unngå henne. Uff ,dette er ikke lett..... Vet ikke helt hva j ska gjøre jeg. Syntes dere at jeg over- reagerer ..

 

Oppgitt mor

 

Anonym poster: 3757c7c327490f6747a253ac2b3be5c2

[HeltLykkelig ♥♥]

Har bare lest hovedinnlegget. Men min umiddelbare tanke er at jeg i utgangspunktet aldri ville snakket til andre sine barn om foreldrene var der. MEN om noen sto å veivet med skistaver foran barnet mitt, så hadde jeg ikke tatt meg tid til å se meg rundt for å sjekke om moren var på vei. Da tar innstinktet over og jeg bryter inn.

 

Men all forståelse for at du irriterer dg over denne damen

[Gjest yrild]

Hvis du mener at hun er ute etter å ta sønnen din så synes jeg du skal legge det konfliktskye vekk og kjempe for sønnen din.

 

Skriv et brev (og få noen til å rette skrivefeil etc så det blir helt korrekt). Si at du ble litt usikker av at hun bare tok tak i din sønn i denne episoden og spør om det ligger noe annet bak.

 

Så kan du forklare diagnosen hans og fortelle hvordan det lønner seg å ta tak i ham hvis hun ved en annen anledning ser at han gjør noe galt, for du var jo også helt enig i at han gjorde noe galt, han var bare ikke alene om det.

 

 

Jeg kjenner veldig få barn med diagnoser og er lærer så jeg er nok veldig vant til å kunne bestemme litt (ehrmmm).... blir veldig provosert over barn som ikke tåler å bli snakket til når de helt klart gjør noe som ikke er ok, men du fikk meg til å tenke på at jeg muligens må snakke med endel foreldre (til barn jeg underviser) for å sjekke ut om de har diagnoser som gjør at jeg må ta tak i ting anderledes.

 

Synes desverre at diagnoser ofte også blir brukt som en unskyldning for dårlig oppdragelse..., men det har kanskje kun fordi jeg ikke har noen som helst kompetanse på området (akkurat som damen du snakker om sansynligvis).

[Anonym bruker]

Hvis du mener at hun er ute etter å ta sønnen din så synes jeg du skal legge det konfliktskye vekk og kjempe for sønnen din.

 

Skriv et brev (og få noen til å rette skrivefeil etc så det blir helt korrekt). Si at du ble litt usikker av at hun bare tok tak i din sønn i denne episoden og spør om det ligger noe annet bak.

 

Så kan du forklare diagnosen hans og fortelle hvordan det lønner seg å ta tak i ham hvis hun ved en annen anledning ser at han gjør noe galt, for du var jo også helt enig i at han gjorde noe galt, han var bare ikke alene om det.

 

 

Jeg kjenner veldig få barn med diagnoser og er lærer så jeg er nok veldig vant til å kunne bestemme litt (ehrmmm).... blir veldig provosert over barn som ikke tåler å bli snakket til når de helt klart gjør noe som ikke er ok, men du fikk meg til å tenke på at jeg muligens må snakke med endel foreldre (til barn jeg underviser) for å sjekke ut om de har diagnoser som gjør at jeg må ta tak i ting anderledes.

 

Synes desverre at diagnoser ofte også blir brukt som en unskyldning for dårlig oppdragelse..., men det har kanskje kun fordi jeg ikke har noen som helst kompetanse på området (akkurat som damen du snakker om sansynligvis).

 

Er du lærer, så har du ingen kompetanse om diagnoser? Meget spesielt.

 

Anonym poster: f80be6d1f4c7819dbd5c44af07113e5c

[Gjest Julia1984]

Orket ikke lese hele innlegget....husk AVSNITT. Men det sønnen din gjorde kan være direkte farlig og hun oppfattet kanskje ikke at du brøyt inn?

 

Selv har jeg opplevd foreldre som sitter bare og glaner på ungene dine som herjer, og evt ødelegger for andre. Synes det er flott med folk som tar ansvar!!

[Anonym bruker]

Unger er unger sier du, men skal ikke unger oppføre seg? Det at hennes barn hoppet i sofaen.......det skader IKKE barnet om du sier i fra, setter grenser når det plager deg!!

Føler veldig det er to sider av saken her! Sorry!

 

Anonym poster: 22c9538e7ce0241ff077360152fd293a

[Anonym bruker]

Jeg kvier meg for å snakke til andre barn hvis foreldrene er der, men gjør det hvis det er nødvendig. F.eks for noen år siden da ungene var på skiløp. Eldste stod i kø sammen med to andre gutter fra klassen da den ene gutten begynte å stikke skistaven i den andre gutten. Moren til denne gutten som stakk med skistaven stod bare der uten å si noe. Da klarte jeg ikke å holde meg og sa ifra til gutten at det måtte han ikke gjøre fordi det kunne bli farlig og vondt. Denne moren har jeg sett flere ganger stå å se på mens sønnen har vært veldig voldsom med andre unger. Da føler jeg at det er min plikt å gi beskjed.

 

Anonym poster: 9af63fadb3f9125a981037a8676a85cf

[Gjest sussie77]

Nå bryr jeg meg ikke om at andre snakker til mine barn. Men syntes det er rart at noen gjør det når foreldrene er til stede, ihvertfall hvis de skal til å reagere. Det er noe annet når de ikke gjør noe. Har faktisk gjort det selv en gang når en gutt på 8 -9 år stod og dyttet den gang 2 åringen min. Og foreldrene bare stod der. Men det blir noe helt annet. Måtte jo få han til å slutte.

 

Hørtes ut som hun er litt etter sønnen din. og det er ikke greit. Hva med å ta det opp med henne?

[Gjest sussie77]

Men på en annen side så er det jo farlig å fekte med skistaver så det er jo ok. å reagere da. Men hvis hun gjør sånt hele tiden så skjønner jeg at du reagerer.

Endret 14. mars 2013 av sussie77

[Gjest Nerdens'mus]

Du høres forferdelig konfliktsky ut.

Hadde aldri funnet meg i at en unge slo hjul i en sofa jeg satt i. Enten den klart det uten å lande på meg eller ei.

Desutten hvis hun virkelig forskjellbehandler når 3 gjør noe galt trenger hun å bli satt på plass. Det er ikke lov å velge seg ut en hakkekyling.

Neste gang spør du henne høyt så alke hører det hvorfor hun ikke kjefter på alle tre og om hun kanskje n la foreldrene ordne opp selv.

 

Hvis ungen hennes er generelt uopdragen kan du jo også påpeke at hun har nok å ta fatt i selv.