Gå til innhold

Hvordan takle kresent barn på en riktig måte? Hjelp!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei gode mammaer og pappaer der ute

 

(samme som på forumet 2-3 år)

 

Vi har en toåring (såklart verdens nydeligste), 24, mnd. Og helt siden fast føde kom på bordet, har det vært et problem...

 

Han nektet å spise da han var baby. Jeg presset ikke på, hadde is i magen osv. Helsesøster begynte å rynke på nesa da han fremdeles ikke spiste noe ved 9 mnd. Vi prøvde alt mulig. I begynnelsen var alt av grøtkonsistens helt uaktuelt, babymat på glass osv har vi dermed brukt ca 200 kr på å kjøpe og kastet alt. Intro til fast mat, som en skiveskorpe etc gikk bedre. Vi lot ham styre selv, jeg passet på å gjøre ham sulten før måltid osv. Men fremdeles var puppen alt. Han har til og med nektet flaske med morsmelk alle ganger det ble prøvd. Ved 10 mnd ble han innlagt på sykehuset, kraftig lungebetennelse og astma. Vi hadde foreslått astma for fastlege før, men han nektet på dette. Det viste seg at gutten har gått i flere mnd med ubehandlet astma, derav selvsagt ingen matlyst. Vi var innlagt på sykehuset en mnd, gutten gikk ned over en kg. Fremdeles kun fullamming. Men legene på lungeavdelingen sa jeg ikke skulle bry meg med det. Etter at han fikk astmamedisiner og pappapermen begynte ved 12-13 mnd, gikk det litt bedre. Nå ville han ha noe mat, men et svært snevert utvalg. Vi var, i samråd med helsepersonell, svært redd for å trå feil, ville ikke presse på. Han hadde fått fast føde langt opp i halsen, blitt tilbudt dette i flere mnd da han virkelig ikke orket tanken. Derfor lot vi han velge selv. Det resulterte i dette utvalget: skive med leverpostei, skive med peanutsmør, kokte gulrøtter, av og til kokt brokkoli, fiskekaker og fiskeboller (uten en dråpe saus på), kjøttkaker (samme), og pastaskruer. Vi har hele tiden lagt andre matvarer på tallerkenen hans, oppfordret, men aldri tvunget. Vi spiser og lar han styre på med sitt (han klikker i vinkel om vi sitter for nær, er kontrollerende og holder skjea opp mot munnen hans).

 

Han har siden i sommer hatt god appetitt og spiser mye, såfremt han får det på sin måte og får det han liker. Ellers er det full nekt, gråt osv. I redsel for å gjøre enda mere "ugang", altså presse på med mat han ikke er klar for/vil ha, har vi latt ham gjøre dette. Vi lager ikke alltid det han liker til middag, men godtar at han ikke vil ha.

 

Det er det samme i barnehagen (han begynte i høst). Her har de imidlertid vært noe raske med å gi ham skive med ett av hans to pålegg, når han ikke vil ha middagen de serverer osv. resultat: han ernæres på et utrolig snevert utvalg mat.

 

Han har imidlertid utvidet reportoaret med dette: havregrøt på melk med rosiner, smør og kanel, yoghurt med banansmak, boller kaker osv (før grøsset han av dette også, nå lar vi han kose seg og få matglede ved anledninger hvor det er naturlig at slikt blir servert), brokkoli av og til. Ved enkelttilfeller har han også spist pizza, spagetthi med saus og skive med smør og gulost. Han syns dte er godt. Men nekter likevel de fleste ganger dette blir servert. I barnehagen rapporterer de om at han får helt fnatt om maten er blandet, det er også vår opplevelse (når han ikke plutselig slår til og spiser pizza, ca en gang hver femte mnd). Jeg har av og til fått ham til å smake på laks, torsk, poteter osv, helt ordinære ting, han grøsser og brekker seg (tran tar han derimot med gledens lyst). Han liker også pannekaker og vafler. Disse lager jeg grove, blander inn økologiske egg og yoghurt naturell og gir han litt lønnesirpu på (eneste måten å få i ham egg på).

 

Han følger kurven sin, er blid, harmonisk, ernergisk osv.

 

Men jeg ser nå at vi nok gjør ham en bjørnetjeneste ved å la ham være prinsesse når det kommer til mat. Han har fått for mye "makt" (finnes sikkert et mer pedgogisk begrep for det jeg prøver å beskrive). I dag har jeg sagt klart fra til bhg om at de ikke skal gi ham skive om han nekter middag. Vi gjør det samme hjemme. Det blir ramaskrik og ender med en sutrete unge som er helt utsultet når det kommer til kveldsmaten.

 

Er dette riktig strategi? Vil jo gi gutten min det aller beste, men er redd vi har sett oss "blind" på situasjonen. Helsesøster trekker på skuldrene, de i barnehagen gjør det samme. Jeg spurte pedagogisk leder hva de tidligere har gort med så selektive barn. Svar: "jeg har aldri vært borti et så selektivt barn, så jeg vet ikke, jeg".

 

Frukt er han glad i forresten, det går ned. Og favorittene er ellas smoothiene.

 

Hva ville dere gjort? Hva gjør vi feil? Er den strategien vi nettopp har begynt med (ikke skive når noe annet er på bordet, da får han heller gå sulten til neste måltid) riktig?

 

Han er 87 cm og 13 kg.

 

Tar i mot råd og tips.

 

Jeg fullammet til han var 13 mnd. Sluttet helt å amme da han var 15 mnd, mot hans vilje, men jeg hadde gått ned så mye i vekt av all ammingen at jeg var undervektig og så sliten at jeg knapt klarte å si mitt eget navn.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

I dårlige perioder (astma), vil han ikke ha noenting. Vi er nettopp ferdig med en ti dagers matnekt-periode. Da tvinger vi ham ikke til noe som helst, gir ham saft og rosinbolle (som er det eneste som går ned) når han orker. dette er beste råd lege har å gi. Man skal ikke presse syke barn (og særlig ikke barn som har et anstrengt forhold til mat) til å spise når de ikke har matlyst.

 

Jeg tror dette er riktig. Men jeg skjønner ikke hvorfor han fremdeles har et så anstrengt forhold til mat, selv når han går i barnehage, ser at alle andre spiser, når han har friske perioder som han som regel har, skulle det jo ikke være noe i veien med matlysten. Jeg har forlest med på litteratur om emnet, og ernæringsekspertenes beste råd er "ikke presse, ikke mase. Sett frem mat, men la barnet selv bestemme hva de vil spise, mens du bestemmer når".

 

Syns jeg gjør alt etter "Boka", men floken forblir liksom uløst. Nå er han over to år, og jeg syns det er så trist for ham hvis han skal få en oppvekst hvor mat er et problem. Jeg er også småbekymret for det ernæringsmessige aspektet, selv om helsesøster insisterer på at kvikke, glade barn ikke har næringsmangel.

Skrevet

Og enda en ting;)

 

Han har aldri kastet opp eller vist tegn til at det er matvarer han ikke tåler. Avføringen er helt fin. Vi har sjekket ut om han har melkeproteinallergi, det har han ikke. Allergitester viser også at han ikke reagerer på noen matvarer

Skrevet

Det positive er jo at det han spiser er for det meste sunne ting, synes jeg titt og ofte ser innlegg om unger som kun vil ha pølse og loff med nugatti (satt på spissen). To år er jo ikke så mye, jeg var kresen hele oppveksten! Er mye bedre nå, selv om jeg ikke spiser særlig mye sjømat.

 

Jeg tror jeg, for en periode, ville satt opp en matplan med det han liker og byttet mellom dette, men alltid lagt litt av det dere spiser på tallerkenen også. Om han får fiskekake med kokt gulrot, fiskeboller med brokkoli og kjøttkake med pastaskruer + ev. andre middagsalternativ han liker. Du nevnte pannekaker, og du kan legge inn det han spiser av og til innimellom, så kanskje det blir en del av det faste etter hvert. Da blir det jo litt variasjon, så ser dere an opp til ett år om han har utvidet reportoaret ytterligere.

 

Så lenge dere ikke går i fella og begynner å tilby direkte usunn mat der dette ikke er naturlig (unntatt når han er syk selvfølgelig) overlever han fint på denne maten, og det han spiser er jo enkelt å tilberede ved siden av deres mat. Tror det viktigste nå er at han får et godt forhold til mat igjen. Problemet er muligens barnehagen; spiser de varmmat hver dag?

Skrevet

Tusen takk!

 

Dette var en veldig god ide. Noe trygt og noe nytt. dette kjører vi frem til sommeren iallefall:) Barnehagen lager mat selv, vi betaler en sum i mnd og har dermed aldri med oss niste. For oss blir det nesten et onde, selv om det for de fleste er supert. De lager nye variert. Grøt, skiver, yoghurt med gryn, og ulike varmretter. Med mitt barn har de løst det ved å redde matroen fremfor å utfordre ham. Han ber om skive med en gang han ser at det er noe rart og fremmed på bordet, og så har han fått det asap. Har prøvd å ta det opp i flere mnd, men i går hadde jeg en times lang samtale med pedagogisk leder. Tror det gikk inn nå;) Så nå fremover skal de ha is i magen, og la ham forsyne seg a det som er, vil han ikke ha eller smake er det ok, men han får ikke noe annet. Så får vi se om det er løsningen. Om det gir ham enda mere anstrengt forhold til mat, er det jo problematisk, men vi prøver og ser. Tror barnehagen kan være en god arena å gjøre dette. Hjemme er det ofte bare meg og ham (appaen jobber mye ettermiddag og kveld) og da blir det en veldig isolert og trykket situasjon. Takk igjen:)

Skrevet

Har dere fått sjekket synet hans? Jeg har en sønn som var rimelig sær når det gjaldt mat, og da spesielt most mat da han var liten. Han begynte med briller da han var tre - han ble egentlig sendt til sjekk for sjeling men det ble funnet ut at øynene hans er +6 og +7.5. Han har fortalt i ettertid at most og blandet mat så omtrent ut som gjørme for ham og derfor ville han ikke ha det...(han begynte å snakke veldig sent så han hadde ikke nok ordforråd til å fortelle det før han begynte med briller, dessuten visste han jo ikke om annet heller....)

Gjest Helle_Høygir
Skrevet

Jeg ser ikke noe feil i å la han vente med mat om det blir en slik kamp; vi gjør det samme siden vår også sliter litt med å prøve nye ting osv. Regelen er at man må smake, det er lov å ikke like, men må smake.

Hvis det blir hyl/skrik/sutring etc gir vi beskjed om at da går du fra bordet, gjør deg ferdig med å være sint og kommer tilbake - ved matbordet er det ikke greit.

Og om det ikke smakes på, så er det enkelt - vi lager ikke ny mat til deg da. Vi har heller ikke kveldsmat pga sen middag, så da er det null servering frem til frokost.

Det skjer ikke ofte, men vi har innført litt strengere grenser etterhvert som barnet ble større.

 

Jeg har også hørt om en metode hvor barnet smakte på ting, likte det og når de hadde det igjen, så var det plutselig ukjent. Eller det var spist i bhg, men hjemme var det fælt.

De tok et ark, tegnet maten og hver gang det ble spist, så satte de en stjerne der. På den måten kunne barnet se selv at det ikke var ukjent og skummelt.

 

Barn opplever smak annerledes enn voksne, så jeg respekterer det å ikke like. Jeg tvinger ikke barnet til å spise noe man ikke liker - mat skal være en god opplevelse. Men vi har satt visse rammer om oppførsel og at man må smake - noe vi ser funker.

Skrevet

Jeg ville også latt han delta i matlagingen, alt fra smøre på skiven selv, måle opp, røre, dekke på og av, ta inn og ut av kjøleselskapet - kort sagt så mye av prosessen det lar seg gjøre. La han gjerne smake underveis.

 

I tillegg ville jeg latt han og oppfordret han til å ta på maten (i hvert fall maten på tallerkenen sin), gjerne med fingrene. Dette for ufarliggjøre maten og la han bli kjent med den. Ikke så viktig om han putter maten i munnen, det kan komme etterhvert. (Gjelder den maten han ikke spiser til vanlig.)

 

Siden han var så vanskelig i matveien som baby, så antar jeg han heller ikke tok det i munnen og ble på den måten kjent med ulike smaker og konsistenser. Det å ta ting i munnen er jo en måte babyer bruker for å kategorisere ulike ting på. Når han ikke har gjort dette med mat, kan det å ta på mat og delta i matlagingen nå (forhåpentlig) være en måte å kompensere for dette "hullet" i hans læring og erfaringer som baby.

 

Om han vil spise minimalt/ingenting ved ett måltid, ville jeg ventet en times tid med å tilby mat. En toåring har ikke begrep om tid, har fortsatt ikke det helt store magevolumet og trenger mat ganske ofte. Å vente helt til neste måltid, synes jeg er for strengt. Det kan heller innføres i tre-fire års alder.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...