Er det så galt å være misunnelig?

[Anonym bruker]

Jeg er vanligvis raus og positiv, glad på andre folks vegne, syne det er flott med folk som får det til, særlig hvis det er kvonner - synes det er bra at kvinner får posisjoner, at de sees osv.

 

Men AV OG TIL er det litt "deilig" å bare kaste bort alt dette og slippe misunnelsen fri. bare lene seg tilbake og kjenne de onde, forbudte følelsene (misunnelse er jo fryktelig politisk ukorrekt) slippe fri og rase hemningsløst rundt inni meg.

 

Ønske at det var JEG som fikk den prisen, den rosen, den skryten, som ble headhuntet til den toppjobben, den avisomtale, som ble portrettintervjuet, som ble spurt om de viktige spørsmålene, den superlønna osv.

 

Jeg har det egentlig fint, er glad for og fornøyd med det jeg har, jobb, barn, hus, lønn, osv.

 

Men er det så grusomt å kjenne litt på de følelsene av og til? Det er jo ikke til å komme forbi at de er en del av den menneskelige psyken og alltid har vært det. De er kanskje bare destruktive heller, men kan spore folk til å jobbe mer for å få anerkjennelse eller oppnå bra resultater?

 

Anonym poster: 2a6c1ab11ea50a9bb7f0033a767b83b6

[Gjest Antarctica]

Gå straks og skyll munnen din! Det står i de ti bud at du ikke skal misunne andre noe, da må det jo være riktig!

[Tarssan]

Nei det er ikke grusomt, heller normalt og sunt. Vi mennesker har en hel masse forskjellige følelser og alle er like viktig å kjenne på innimellom. Uten følelser er vi "flate" . Det viktige her er jo at en klarer å styre seg, men å føle på forbudte følelser vil jeg si gjør deg mer menneskelig.

[Tante_Esel]

misunnelsen hjelper oss til å yte bedre i visse situasjoner... men misunnelse kan bli sykelig.. og da er det ikke så bra, men ellers, er det ikke farlig, eller tabu å være litt misunnelig en gang i blandt...

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke den følelsen av missunnelsen jeg får, den påvirker meg negativt. Har lagt merke til at det er 1 pers.som irriterer meg grenseløst til tider, hun skal late som om hun har det så godt og gi feil inntrykk til alle på fb. Selv om jeg vet at livet hennes er ikke slik i det hele tatt. Har ingenting å missunne henne for, men den følelsen jeg får av hennes falskhet gjør meg helt gal. Lurer på om jeg er missunnelig pga at hun får folk til å tro på noe som ikke finnes og at hun har det bedre enn hun egentlig har det. Men jeg liker ikke å skryte selv om jeg har mange grunner til det. Ellers er jeg ikke missunnelig på andre.

 

Anonym poster: dba169f63dd6a07b9995305486c79ef6

[Himmel og hav]

Jeg liker ikke misunnelse, fordi den får folk til å flytte fokuset fra hva de selv har og til hva andre har. Den forgyller andres eiendom, evner og egenskaper til å bli noe de kanskje ikke er, og den tar glansen fra det man selv er og har og som er noe å glede seg over.

 

Å misunne noen betyr jo også at du ikke unner vedkommende det gode som har hendt dem, og det synes jeg ikke er en følelse man skal tulle seg inn i et pledd og kose seg med. Å ønske seg det samme, er noe annet. Det kan føre til at man setter seg mål og jobber for å oppnå det, men misunnelse fører ikke noe godt med seg.

[Gjest Yzma]

Jeg blir sjelden misunnelig. Bare mer motivert til å gjøre det bra og jobbe hardt. Så kanskje får jeg den skryten, en rose, blir sterkt ønsket til en spesiell jobb eller blir tildelt en "spesiell" oppgave.

[Gjest Antarctica]

"Misunn andre det skinn av lykke de eier, for du kjenner ikke deres skjulte sorger" sier et indisk ordtak. Det skinn av lykke de eier er kanskje liksomlykken de flasher på FB, for å skjule sine sorger...

[Anonym bruker]

Jeg unner som regel andre det postive de opplever, men ønsker meg noen ganger det samme selv. Det er heldigvis snakk om overfladisk ting som resultater, klær, ferier og lignende, som raskt blir glemt igjen.

 

 

 

Anonym poster: e81d0d13a76ad31ce40595f2e1b3018c

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat som deg #5.

Har et vennepar som maler et rosenrødt bilde av seg og sitt gjennom sosiale medier og måten de er på i sosiale sammenhenger, men som jeg vet at sliter bak den flotte fasaden. Er langt fra misunnelig på henne eller forholdet deres, men det gir meg en svært negativ følelse at de er så falske utad. De er slike som skal vise hele verden hvor mye de elsker hverandre, forlovet seg omtrent før det ble kjent at de var sammen, kjøpte hus og stor ståhei på kort tid - alt grundig dokumentert på Facebook.

Jeg innrømmer for meg selv at jeg har ikke mye sympati den dagen de går fra hverandre, og det skremmer meg litt, samtidig som jeg innser at slike følelser faktisk er menneskelige.

 

Anonym poster: 563049c8b54cc2a3679c2e49b9b154da