Kalde føtter

[Anonym bruker]

Vi er i ferd med å etablere oss. Hus, barn og full pakke. Jeg er pissredd! Jeg vet ikke om jeg klarer dette, men det er for sent å angre nå. Det er ingen vei tilbake. Jeg blir plutselig dårlig av tanken på å vinke farvel til alenetid og det gå inn i mammarollen. Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å fikse det. Jeg er voksen, pen og utdannet, jeg har en kjekk og vellykket mann og vi har flyttet inn i drømmehuset og første barnet er rett rundt hjørnet. Jeg burde være overlykkelig, men jeg er livredd. Hva er det som feiler meg? Jeg hater meg selv for å tenke slik. Jeg fantaserer om å tømme sparekontoen min og rømme så fort barnet er født og starte på nytt utenlands. Er jeg i ferd meg å bli gal?

 

Anonym poster: 7555af5d0b3e517fa210678ddb0d79d4

[Anonym bruker]

Det er normalt å bli oppmerksom på alt det gode ved det man er i ferd med å "forlate". Da husker man alt det som er kjent ved det og det som har vært positivt - og så glemmer man det negative fordi man er litt skremt over det nye man er i ferd med å gå inn i. Det nye har man ikke erfaring med og da er det naturlig å ville flykte unna i redsel for å "feile" i det nye som du i øyeblikket ikke har oversikt og kontroll over.

 

Så du er helt normal

 

Husk på alt du ikke likte ved singeltilværelsen. Tenk på alle de gode grunnene til at du valgte akkurat din mann. Tenk på alle fremtidsplanene dere i fellesskap har gledet dere til og skal oppleve sammen.

 

Prøv å akseptere at det er naturlig å ha kalde føtter akkurat i den situasjonen du er i nå. Det betyr ikke at du er unormal. Og det betyr ikke at det valget du har tatt er feil. Det betyr bare at du bryr deg så mye om det du har valgt at du er redd for å ikke få det til.

 

Men du kommer til å få det til

 

Lykke til

 

Anonym poster: 833e151c4bbdce8a30a23c6ace7086f8

[Anonym bruker]

Takk det hjalp. Har følt meg så ond og utakknemlig. Vet om mange som ville byttet med meg og hatt så dårlig samvittighet!

 

Anonym poster: 7555af5d0b3e517fa210678ddb0d79d4