noe som har hatt en deprimert mann?

[Anonym bruker]

hvordan være der uten at alt blir feil? å blir det noengang bra? uff ... føler det bare er et mareritt:-( han vil foresten ikke søke hjelp ellerno...

 

Anonym poster: 0f8d6f29d303d26748b30778e629d17e

[Anonym bruker]

noen? vær så snill...

 

Anonym poster: 0f8d6f29d303d26748b30778e629d17e

[Anonym bruker]

Jeg har en deprimert mann... Men jeg er deprimert selv også. Han har en fortid med rus, noe han har lagt mesteparten bak seg, men drikker fortsatt veldig mye og lyver hele tiden. Jeg klarer dermed ikke å syntes synd på han..

 

Jeg har gitt han utallige sjanser, og gjort det meste for å "få han på beina".

 

Jeg har pusha han i jobb (noe han ikke har vært i på 7 år), nektet han alkohol i hjemmet, vært den eneste som har brydd meg og prøvd å hjelpe han..

 

Han sier jeg kunne brydd meg mer og gitt han mer hjelp. men jeg vet ikke hvordan...

Han behandler meg som søppel og er direkte slem mot meg. Da er det virkelig ikke lett å være snill tilbake..

 

Uten meg hadde han vært på kjøret igjen.. Så han ser nok ikke helt den hjelpen han faktisk får..

 

Vi er vel i 2 vidt forskjellige situasjoner, men vil råde deg til å bare være der for han. Vær deg selv, ikke behandle han som en pasient, men være litt mer åpen og "tåle" litt mer.

Samtidig som du må pushe han til å gjøre ting.

 

Som f.eks og komme seg ut døra, hvis han stenger seg mye inne.. Være med venner, være sosial.

Vær snill, men samtidig vis at han IKKE kan gjøre som han vil selv om han er deprimert, det er viktig.. For ellers kan han gjøre mye som han vil og forvente at det bare skal bli godtatt.

 

 

 

Anonym poster: 98213b708c4c06897c389d8a19d1d36d

[Linerlen og pipipen]

Hei! Føler med deg! Har samme problemet selv. Løsningen for dere er det kun dere selv eller en profesjonell som kan finne. Her har det hjulpet litt å stille enkle (men bestemte) krav og ikke mase. Kravet her har vært å delta i forhold til barnet vårt, så får det bare være at jeg havner i skyggen for det meste.

Du må finne ut hva som er dine absolutte "deal breakers". Hvor grensen går for deg av ting du kan takle. Og ta vare på deg selv, det gavner ingen at du kjører deg selv helt i grøfta.

[Anonym bruker]

Han må jo i første omgang ville ha hjelp selv. Hva om du oppsøker hjelp for deg selv, for å lære å håndtere en deprimert partner? Det vil kanskje hjelpe ham til å søke hjelp senere selv, eller i det minste innrømme at han (og dermed dere) har et problem som må tas tak i.

Tenker at dette må være kjempetungt for deg også, så håper du har støtte fra andre.

 

Anonym poster: 778c12f1bc6ad3bd2b72f35d7b343276

[Anonym bruker]

Jeg har en deprimert mann... Men jeg er deprimert selv også. Han har en fortid med rus, noe han har lagt mesteparten bak seg, men drikker fortsatt veldig mye og lyver hele tiden. Jeg klarer dermed ikke å syntes synd på han..

 

Jeg har gitt han utallige sjanser, og gjort det meste for å "få han på beina".

 

Jeg har pusha han i jobb (noe han ikke har vært i på 7 år), nektet han alkohol i hjemmet, vært den eneste som har brydd meg og prøvd å hjelpe han..

 

Han sier jeg kunne brydd meg mer og gitt han mer hjelp. men jeg vet ikke hvordan...

Han behandler meg som søppel og er direkte slem mot meg. Da er det virkelig ikke lett å være snill tilbake..

 

Uten meg hadde han vært på kjøret igjen.. Så han ser nok ikke helt den hjelpen han faktisk får..

 

Vi er vel i 2 vidt forskjellige situasjoner, men vil råde deg til å bare være der for han. Vær deg selv, ikke behandle han som en pasient, men være litt mer åpen og "tåle" litt mer.

Samtidig som du må pushe han til å gjøre ting.

 

Som f.eks og komme seg ut døra, hvis han stenger seg mye inne.. Være med venner, være sosial.

Vær snill, men samtidig vis at han IKKE kan gjøre som han vil selv om han er deprimert, det er viktig.. For ellers kan han gjøre mye som han vil og forvente at det bare skal bli godtatt.

 

 

 

Anonym poster: 98213b708c4c06897c389d8a19d1d36d

 

 

uffameg.... :-( vet ikke hva jeg skal si.

han går på jobb å alt , men behandler meg som en dritt heletiden. jeg kan aldri spørre han om noe uten å få bare dritt tilbake f.eks.... vi har ei jente på 1 og å venter barn til høsten... vet ikke mere hva jeg.skal gjøre. viø ikke gå...

 

Anonym poster: 0f8d6f29d303d26748b30778e629d17e

[Anonym bruker]

Han må jo i første omgang ville ha hjelp selv. Hva om du oppsøker hjelp for deg selv, for å lære å håndtere en deprimert partner? Det vil kanskje hjelpe ham til å søke hjelp senere selv, eller i det minste innrømme at han (og dermed dere) har et problem som må tas tak i.

Tenker at dette må være kjempetungt for deg også, så håper du har støtte fra andre.

 

Anonym poster: 778c12f1bc6ad3bd2b72f35d7b343276

 

jeg har ikke støtte fra noen.. vet ikke om han egentlig er deprimert, men føler at det er sånn. alt er galt uansett hva jeg spør om. å får bare dritt heletia.. jeg prøver så hardt for barnet vårt pg babyen på vei. men grensene mine er nådd for lengst.. om dere bare viste alt den dritten han kaller meg osv... spurt om han vil være alene en stund.men nei. det ønsker han ikke. ufffff...

 

Anonym poster: 0f8d6f29d303d26748b30778e629d17e