Anonym bruker Skrevet 12. mars 2013 #1 Skrevet 12. mars 2013 Fint dikt, for de som skjønner seg på sånt og liker sånt: BARNET av Ingebjørg Kasin Sandsdalen (1915-2003) Vil du råke meg hardt så rør ved barnet mitt. Det er augnesteinen umisteleg og sårbar. Det er dei inste fargane i livsmønsteret. Det er dagen kring ein og stjernene når det er mørkt. Det er det ein har gått som i blinde fram mot, som rotskot under jorda. Å jordlivs hjarte, bortanfor beregning og vilje, dine røter er feste attover i det løynde. Dine strenger er greinene på eit tre. Eg er treet. Eg skjelv når lauv skjelv. Eg blør når greiner blør- Eg dirrar når jorda rører seg og sansar ikkje kva veg Vallarå renn Anonym poster: d8b98184b8bd9979cbf7cf7db5f779f1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå