Omsorgsovertakelse

[Anonym bruker]

Er en ting jeg har lurt på lenge. Noen som jobber i barnevernet eller er fosterhjem? Sett litt forskjellig på tv og lest historier om familier som mister barna sine. Tenker selv på min lille datter, alt det kjente for henne her hjemme. Hva skjer egentlig med et lite barn når det rives opp fra alt det kjente? Si et barn som er hentet i barnehagen bak foreldrenes rygg. Hvordan er det å bli med helt fremmede mennesker hjem? Første natten uten faste leggerutiner, kosebamsen, kosekluten osv. Er ikke dette utrolig belastende for et lite barn?

 

Kom gjerne med erfaringer hvis du vil dele av din egen historie også. Er nysgjerrig på dette.

 

Anonym poster: 6fdc5e269510ab4809ab41cc3305a98b

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

[Anonym bruker]

i de tilfeller det skjer slikt er det vel i hovedsak slik at barnet er langt fra trygg i sitt eget hjem.

Dermed kan man sette det å være trygg men utrygg på grunn av ukjent sted og mennesker mot å være utrygg i det hjemmet og med de mennesker man kjenner opp mot hverandre.

 

Bedre at ungen er utrygg der hvor det får mat, blir behandlet godt, ikke står i fare for å bli misbrukt seksuelt eller mishandlet fysisk og psykisk.

En at det er utrygt i det huset hvor de kjenner menneskene og vet at disse menneskene er i stand til å gjøre disse tingene og at dette skjer..........

 

Barn som blir tatt ut fra familien på en slik måte har neppe trygge gode legge rutiner og annet i hjemmet sitt. (selvsagt kan det muligens skje at dette hender på feil grunnlag og barnet var trygt hjemme men det skal mye til før de tar en slik avgjørelse så jeg vil nok tro at sjansen for akkurat det er ekstremt liten.)

 

Anonym poster: 89a43567dff009a5438f7ce11e4ce892

[Anonym bruker]

Er vel der hvor det blir gjort på feil grunnlag jeg tenker mest på. Eller hvor barna har det bra, men mor eller far ble utsatt for omsorgssvikt og da er det fare for fremtidig omsorgssvikt. De barna som faktisk har det bra hjemme..

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

[Anonym bruker]

Det skam ekstremt mye til, for at barna faktisk har det bra hjemme, om barnevernet henter barna i feks bhg..

Ja, barnevernet kan ta feil i "vanlige saker". De kan krangle, være vanskelige og de kan virke urimelige, men ved akutt omsorgsovertakelse, så tar de svært sjeldent feil.

 

Jeg har også tenkt litt på barn som blir akutt tatt ut av sitt hjem. De føler nok både redsel, frykt, sinne og frustrasjon. Barn er lojale mot sine foreldre, og de aller fleste barn, ville ha valgt sine egne foreldre, uansett oppvekstkår hjemme. Det vil ikke dermed si at det er bra for dem å bli hjemme.

Teit eksempel, men barn vil jo gjerne drikke brus, spise sjokolade osv til frokost, det er ikke dermed sagt at det er bra for dem.

 

Jeg velger å ha såpass tiltro til barnevernet i Norge, at jeg tror, at de barna som blir hentet ut av hjemmet har det bedre slik. Selv om ja, barnevernet kan og ta feil.

 

Anonym poster: 105e6e8a736edca0f5762cbbcaacf600

[Gjest sussie77]

Er vel der hvor det blir gjort på feil grunnlag jeg tenker mest på. Eller hvor barna har det bra, men mor eller far ble utsatt for omsorgssvikt og da er det fare for fremtidig omsorgssvikt. De barna som faktisk har det bra hjemme..

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

 

Nå skjer det sikkert en sjelden gang at barnet blir fjernet fra foreldrene når det kommer fra et godt hjem, men det er nok veldig sjelden. Og er nok uansett ikke helt optimalt da heller. Men det som er trist er jo at barn er jo glad i foreldrene siden uansett om de har blitt utsatt for omsorgsvikt. Men det er jo uansett bedre for barnet å komme til et hjem hvor de får mat, stell og omsorg.

Hvordan barnet oppfatter det har nok mye å si på alder og barn er nok også forskjellige.

[nasse nøffen]

jeg så en dokumentar på nrk, adopsjonens pris.. den fulgte en dansk familie, som adopterte en jente på 3 og en gutt på 1 år. Foreldrene var HIV smittet. Ungene var lykkelige i den lille landsbyda. De ble hentet og tatt rett fra foreldrene. Foreldrene visste ikke at de aldri ville se barna sine igjen. Kommunikasjonen mellom foreldrene og adopsjonselskapet var tragisk.

 

De hjerteskjærende skrikene fra denne jenta når hun skulle legge seg. Med to helt ukjente voksenpersoner. Hun skrek etter mammaen sin. Dagen etter tok de ungene med til Danmark. Jenta var rasende på sine biologiske foreldre. Hun fikk jo ikke tatt farvel, kunne ikke språket, trodde vel de hadde overlatt henne uten grunn.

 

Hun ble stille og inneslutten. Apatisk, litt sånn autistisk. Når de besøkte familien noen år senere, var hun helt fjern. Adopitvfamilien orket ikke ha henne der lenger, og sendte henne videre til en ny familie. HUN BLE ØDELAGT. Den lille gutten knyttet seg til nytt land og familie, han var jo så ung.

 

Men de biologiske levde fremdelses, etter flere år, De hadde fått medisiner og diverse da. Og satt med stor sorg etter barna de følte ble lurt fra de,,, De ble kontaktet av myndighetene før adopsjonen, og ble nærmest presset til å selge barna sine. De ble forespeiliet at de kom til å dø raskt. Og barna ville bli lykkelige...

 

ble veldig engasjert jeg nå... hehe=)

[nasse nøffen]

Av 100 barn som blir adoptert, er det kun 2 av de som faktisk er foreldreløse... Det kom frem i denne dokumentaren.

[Anonym bruker]

jeg så en dokumentar på nrk, adopsjonens pris.. den fulgte en dansk familie, som adopterte en jente på 3 og en gutt på 1 år. Foreldrene var HIV smittet. Ungene var lykkelige i den lille landsbyda. De ble hentet og tatt rett fra foreldrene. Foreldrene visste ikke at de aldri ville se barna sine igjen. Kommunikasjonen mellom foreldrene og adopsjonselskapet var tragisk.

 

De hjerteskjærende skrikene fra denne jenta når hun skulle legge seg. Med to helt ukjente voksenpersoner. Hun skrek etter mammaen sin. Dagen etter tok de ungene med til Danmark. Jenta var rasende på sine biologiske foreldre. Hun fikk jo ikke tatt farvel, kunne ikke språket, trodde vel de hadde overlatt henne uten grunn.

 

Hun ble stille og inneslutten. Apatisk, litt sånn autistisk. Når de besøkte familien noen år senere, var hun helt fjern. Adopitvfamilien orket ikke ha henne der lenger, og sendte henne videre til en ny familie. HUN BLE ØDELAGT. Den lille gutten knyttet seg til nytt land og familie, han var jo så ung.

 

Men de biologiske levde fremdelses, etter flere år, De hadde fått medisiner og diverse da. Og satt med stor sorg etter barna de følte ble lurt fra de,,, De ble kontaktet av myndighetene før adopsjonen, og ble nærmest presset til å selge barna sine. De ble forespeiliet at de kom til å dø raskt. Og barna ville bli lykkelige...

 

ble veldig engasjert jeg nå... hehe=)

 

Utrolig trist historie:( Vi kan jo selv tenke oss, hvis noen fjernet oss fra venner, familie, jobb, bosted osv. Alt det trygge vi har. Hadde jo sikkert tippet over for den beste!

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

[Anonym bruker]

Ja, det er veldig belastende for et barn. Nesten uansett grad av omsorgssvikt. Det er derfor det skal unngås i det lengste, og andre tiltak skal være prøvd, eller i det minste vurdert.

 

Noen barn er så grovt utsatt for mishandling at de kun opplever det som en lettelse og er ikke preget særlig av lojalitetskonflikt til foreldrene, men dette er fåtallet.

 

Sakene er nesten alltid MYE mer omfattende en det som fremgår i media/på blogg. Og hvilke foreldre vil vel si: ja, jeg slo han når han ikke hørte, men det skal jeg slutte med, eller ja, jeg var dritings flere ganger mens ungene var sammen med meg. De tør jo ikke innrømme det ovenfor seg selv en gang.

 

Anonym poster: 1d11736a7041fc120b90d4dd12100c75

[Anonym bruker]

Gutten til mine venner ble tatt i fra dem på falskt grunnlag da han var 3 år. Bv mistenkte seksuelt misbruk pga barnet onanerte på dukker i bhg.

 

De fikk tilbake gutten sin etter at de og gutten hadde blitt grundig vurdert av psykologer

 

Gutten reagerte på det å bli fjernet fra sitt trygge miljø med å bite negler til han begynte å blø m tisset seg ut hele tiden.

Da han kom hjem igjen ble han livredd hvis en av foreldrene gikk ut, eller bare gikk på do. Klynget seg veldig til dem den første tiden.

 

Nå, et år senere, virker han ikke til å ha varige men. Men foreldrene valgte å flytte pga frykt for bv i sin kommune.

 

Anonym poster: f541a3275382295fbe08486b8b7a71e5

[Anonym bruker]

Gutten til mine venner ble tatt i fra dem på falskt grunnlag da han var 3 år. Bv mistenkte seksuelt misbruk pga barnet onanerte på dukker i bhg.

 

De fikk tilbake gutten sin etter at de og gutten hadde blitt grundig vurdert av psykologer

 

Gutten reagerte på det å bli fjernet fra sitt trygge miljø med å bite negler til han begynte å blø m tisset seg ut hele tiden.

Da han kom hjem igjen ble han livredd hvis en av foreldrene gikk ut, eller bare gikk på do. Klynget seg veldig til dem den første tiden.

 

Nå, et år senere, virker han ikke til å ha varige men. Men foreldrene valgte å flytte pga frykt for bv i sin kommune.

 

Anonym poster: f541a3275382295fbe08486b8b7a71e5

 

Stakkars lille gutt! Men ser jo også at bv gjorde jobben sin, kunne jo faktisk vært sånn at han ble misbrukt.

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

[Anonym bruker]

ved adopsjon må enten foreldrene ha skrevet under på adopsjonspapirene eller ha blitt fratatt foreldreretten ved dom. å frata noen foreldreretten ved dom er en lang og tung prosess som kan ta flere år med rettssaker, undersøkelser og prøving av alle hjelpetiltak.

 

det å ikke være foreldreløs er ikke det samme som å ha gode foreldre, eller engang å ha foreldre som kan ta vare på deg på en tilnærmet akseptabel måte, uten misbruk, vold eller neglekt.

 

i alle disse dokumentarene og historiene som kommer fram må man huske at foreldrene presenterer seg selv fra best mulig side og både politi og barnevern sitter med munnbind og bundne hender. de kan ikke forsvare sin avgjørelse eller komme med noen begrunnelser pga taushetsplikt som skal beskytte barnet OG foreldrene (!!!!!)

 

jeg har full tillit til barnevernet i norge. jobber ofte sammen med dem, har sittet vitne i rettsaker og ventet utålmodig i opptil flere år på at barnevernet endelig skal ta en avgjørelse som kan gjøre livet bedre for barnet.

 

om noe, synes jeg ofte de venter alt for lenge med å gå til det skrittet at de tar barnet ut fra hjemmet. de kommer med tilbud om tiltak, men foreldrene trenger bare å takke nei til dette, og da er saken avsluttet for den gang. så må vi plikt meldere melde om igjen og starte prosessen en gang til, og en gang til og en gang til... dette er en utrolig påkjenning for barnet.

 

ved adopsjon er det foreldrenes ansvar å forberede barnet på hva som skal skje.

 

Anonym poster: 38125c888e81aeed4fd4d838cab047bc

[Anonym bruker]

Gutten til mine venner ble tatt i fra dem på falskt grunnlag da han var 3 år. Bv mistenkte seksuelt misbruk pga barnet onanerte på dukker i bhg.

 

De fikk tilbake gutten sin etter at de og gutten hadde blitt grundig vurdert av psykologer

 

Gutten reagerte på det å bli fjernet fra sitt trygge miljø med å bite negler til han begynte å blø m tisset seg ut hele tiden.

Da han kom hjem igjen ble han livredd hvis en av foreldrene gikk ut, eller bare gikk på do. Klynget seg veldig til dem den første tiden.

 

Nå, et år senere, virker han ikke til å ha varige men. Men foreldrene valgte å flytte pga frykt for bv i sin kommune.

 

Anonym poster: f541a3275382295fbe08486b8b7a71e5

 

ett eksempel på at barnevernet gjør jobben sin.

 

alle skriker over at barnevernet ikke gjorde noe for å redde Christoffer, men når de faktisk gjør noe, så skriker alle om at de gjør for mye.

 

heller ta ett barn for mye og undersøk grundig enn å la ett barn leve under seksuellt misbruk eller vold!!!!

 

Anonym poster: 38125c888e81aeed4fd4d838cab047bc

[Anonym bruker]

ved adopsjon må enten foreldrene ha skrevet under på adopsjonspapirene eller ha blitt fratatt foreldreretten ved dom. å frata noen foreldreretten ved dom er en lang og tung prosess som kan ta flere år med rettssaker, undersøkelser og prøving av alle hjelpetiltak.

 

det å ikke være foreldreløs er ikke det samme som å ha gode foreldre, eller engang å ha foreldre som kan ta vare på deg på en tilnærmet akseptabel måte, uten misbruk, vold eller neglekt.

 

i alle disse dokumentarene og historiene som kommer fram må man huske at foreldrene presenterer seg selv fra best mulig side og både politi og barnevern sitter med munnbind og bundne hender. de kan ikke forsvare sin avgjørelse eller komme med noen begrunnelser pga taushetsplikt som skal beskytte barnet OG foreldrene (!!!!!)

 

jeg har full tillit til barnevernet i norge. jobber ofte sammen med dem, har sittet vitne i rettsaker og ventet utålmodig i opptil flere år på at barnevernet endelig skal ta en avgjørelse som kan gjøre livet bedre for barnet.

 

om noe, synes jeg ofte de venter alt for lenge med å gå til det skrittet at de tar barnet ut fra hjemmet. de kommer med tilbud om tiltak, men foreldrene trenger bare å takke nei til dette, og da er saken avsluttet for den gang. så må vi plikt meldere melde om igjen og starte prosessen en gang til, og en gang til og en gang til... dette er en utrolig påkjenning for barnet.

 

ved adopsjon er det foreldrenes ansvar å forberede barnet på hva som skal skje.

 

Anonym poster: 38125c888e81aeed4fd4d838cab047bc

 

Pliktmeldere, vil det si at du jobber i et yrke hvor du har meldeplikt? Og gjelder den meldeplikten når barnevernet gang på gang henlegger saken? Eller må du "stole" på at barnevernet har handlet riktig?

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

[Anonym bruker]

Når bv henter et barn i bhg eller på andre måter tar barnet vekk er det sjeldent at barnet ikke har hatt andre tiltak før. Så hvis barnet har vært i besøkshjem på forhånd er det vant til å forholde seg til andre omsorgspersoner. Noen besøkshjem tar over som fosterhjem hvis de er villige til det, og barnet har en lettere overgang.

 

Anonym poster: 67a4ef1cc5e5acf8d5725dabaf60d5f0

[Anonym bruker]

Det finnes to former for omsorgsovertakelse: akutt og planlagt.

 

Ved planlagt overtakelse er saken behandlet i Fylkesnemnda før barnet flyttes. Det er da mulig å gjøre overgangen til beredskaps-/fosterhjem gradvis og med tilvenning, om foreldrene samarbeider til dette.

Ved en akuttplassering flyttes barnet umiddelbart på grunn av stor fare for å bli vesentlig skadelidende, som det heter, med mindre det øyeblikkelig tas ut av hjemmet.

 

Ingen av delene er noe som skjer uten særdeles god grunn. Nettopp fordi det kan være en traumatisk opplevelse for et barn, og selvfølgelig fordi man går ut fra at barn flest har det best i sin opprinnelige familie med sine biologiske foreldre.

 

I de omsorgsovertakelsene jeg kjenner godt, kan man vel trygt si at ingen av barna har hatt noe i nærheten av verken faste leggerutiner, kosebamse eller trygge omsorgspersoner... for mange vil plasseringen ha et element av lettelse i seg, selv om alle barn opplever det skremmende å tas til noe helt nytt og ukjent. Flere ganger har jeg sett barn som aldri uttrykker noe savn etter foreldrene, men derimot generell redsel og frykt for at foreldrene skal finne ut hvor barnet er.

 

Vi ber alltid foreldrene om å overlevere kjente leker, klær etc. til barneverntjenesten ved plassering, slik at barnet kan ha ting som er kjente, spør om barnets mat- og sovevaner osv. Mange nekter å bidra til dette, en del gjør det.

 

Anonym poster: 781414e4333b93ef26be9fa1b909a7ad

[Anonym bruker]

ved adopsjon må enten foreldrene ha skrevet under på adopsjonspapirene eller ha blitt fratatt foreldreretten ved dom. å frata noen foreldreretten ved dom er en lang og tung prosess som kan ta flere år med rettssaker, undersøkelser og prøving av alle hjelpetiltak.

 

det å ikke være foreldreløs er ikke det samme som å ha gode foreldre, eller engang å ha foreldre som kan ta vare på deg på en tilnærmet akseptabel måte, uten misbruk, vold eller neglekt.

 

i alle disse dokumentarene og historiene som kommer fram må man huske at foreldrene presenterer seg selv fra best mulig side og både politi og barnevern sitter med munnbind og bundne hender. de kan ikke forsvare sin avgjørelse eller komme med noen begrunnelser pga taushetsplikt som skal beskytte barnet OG foreldrene (!!!!!)

 

jeg har full tillit til barnevernet i norge. jobber ofte sammen med dem, har sittet vitne i rettsaker og ventet utålmodig i opptil flere år på at barnevernet endelig skal ta en avgjørelse som kan gjøre livet bedre for barnet.

 

om noe, synes jeg ofte de venter alt for lenge med å gå til det skrittet at de tar barnet ut fra hjemmet. de kommer med tilbud om tiltak, men foreldrene trenger bare å takke nei til dette, og da er saken avsluttet for den gang. så må vi plikt meldere melde om igjen og starte prosessen en gang til, og en gang til og en gang til... dette er en utrolig påkjenning for barnet.

 

ved adopsjon er det foreldrenes ansvar å forberede barnet på hva som skal skje.

 

Anonym poster: 38125c888e81aeed4fd4d838cab047bc

 

Pliktmeldere, vil det si at du jobber i et yrke hvor du har meldeplikt? Og gjelder den meldeplikten når barnevernet gang på gang henlegger saken? Eller må du "stole" på at barnevernet har handlet riktig?

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

 

ja, jeg har en jobb der jeg har meldeplikt. denne gjelder alltid, samme hvor mange ganger barnevernet henlegger saken.

 

saker blir jo henlagt fordi foreldrene ikke ønsker tiltakene som barnevernet tilbyr. barnevernet er derfor avhengig av at at vi melder om igjen og om igjen slik at de kan bygge en sterkere sak og til slutt "tvinge" gjennom tiltak selv om foreldrene "ikke ønsker det"

 

blir så utrolig frustrert når folk faktisk tror på at barnevernet kan komme brasende inn og ta ungene på bakgrunn av en enkelt bekymringsmelding.

 

Anonym poster: 38125c888e81aeed4fd4d838cab047bc

[Anonym bruker]

Det finnes to former for omsorgsovertakelse: akutt og planlagt.

 

Ved planlagt overtakelse er saken behandlet i Fylkesnemnda før barnet flyttes. Det er da mulig å gjøre overgangen til beredskaps-/fosterhjem gradvis og med tilvenning, om foreldrene samarbeider til dette.

Ved en akuttplassering flyttes barnet umiddelbart på grunn av stor fare for å bli vesentlig skadelidende, som det heter, med mindre det øyeblikkelig tas ut av hjemmet.

 

Ingen av delene er noe som skjer uten særdeles god grunn. Nettopp fordi det kan være en traumatisk opplevelse for et barn, og selvfølgelig fordi man går ut fra at barn flest har det best i sin opprinnelige familie med sine biologiske foreldre.

 

I de omsorgsovertakelsene jeg kjenner godt, kan man vel trygt si at ingen av barna har hatt noe i nærheten av verken faste leggerutiner, kosebamse eller trygge omsorgspersoner... for mange vil plasseringen ha et element av lettelse i seg, selv om alle barn opplever det skremmende å tas til noe helt nytt og ukjent. Flere ganger har jeg sett barn som aldri uttrykker noe savn etter foreldrene, men derimot generell redsel og frykt for at foreldrene skal finne ut hvor barnet er.

 

Vi ber alltid foreldrene om å overlevere kjente leker, klær etc. til barneverntjenesten ved plassering, slik at barnet kan ha ting som er kjente, spør om barnets mat- og sovevaner osv. Mange nekter å bidra til dette, en del gjør det.

 

Anonym poster: 781414e4333b93ef26be9fa1b909a7ad

 

Takk for utfyllende svar!

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

[Anonym bruker]

ved adopsjon må enten foreldrene ha skrevet under på adopsjonspapirene eller ha blitt fratatt foreldreretten ved dom. å frata noen foreldreretten ved dom er en lang og tung prosess som kan ta flere år med rettssaker, undersøkelser og prøving av alle hjelpetiltak.

 

det å ikke være foreldreløs er ikke det samme som å ha gode foreldre, eller engang å ha foreldre som kan ta vare på deg på en tilnærmet akseptabel måte, uten misbruk, vold eller neglekt.

 

i alle disse dokumentarene og historiene som kommer fram må man huske at foreldrene presenterer seg selv fra best mulig side og både politi og barnevern sitter med munnbind og bundne hender. de kan ikke forsvare sin avgjørelse eller komme med noen begrunnelser pga taushetsplikt som skal beskytte barnet OG foreldrene (!!!!!)

 

jeg har full tillit til barnevernet i norge. jobber ofte sammen med dem, har sittet vitne i rettsaker og ventet utålmodig i opptil flere år på at barnevernet endelig skal ta en avgjørelse som kan gjøre livet bedre for barnet.

 

om noe, synes jeg ofte de venter alt for lenge med å gå til det skrittet at de tar barnet ut fra hjemmet. de kommer med tilbud om tiltak, men foreldrene trenger bare å takke nei til dette, og da er saken avsluttet for den gang. så må vi plikt meldere melde om igjen og starte prosessen en gang til, og en gang til og en gang til... dette er en utrolig påkjenning for barnet.

 

ved adopsjon er det foreldrenes ansvar å forberede barnet på hva som skal skje.

 

Anonym poster: 38125c888e81aeed4fd4d838cab047bc

 

Pliktmeldere, vil det si at du jobber i et yrke hvor du har meldeplikt? Og gjelder den meldeplikten når barnevernet gang på gang henlegger saken? Eller må du "stole" på at barnevernet har handlet riktig?

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

 

ja, jeg har en jobb der jeg har meldeplikt. denne gjelder alltid, samme hvor mange ganger barnevernet henlegger saken.

 

saker blir jo henlagt fordi foreldrene ikke ønsker tiltakene som barnevernet tilbyr. barnevernet er derfor avhengig av at at vi melder om igjen og om igjen slik at de kan bygge en sterkere sak og til slutt "tvinge" gjennom tiltak selv om foreldrene "ikke ønsker det"

 

blir så utrolig frustrert når folk faktisk tror på at barnevernet kan komme brasende inn og ta ungene på bakgrunn av en enkelt bekymringsmelding.

 

Anonym poster: 38125c888e81aeed4fd4d838cab047bc

Seriøst?

 

Anonym poster: f34d02bf33b80cea8b40154dc6e77b9d

[ma(G)ma med to små :)]

Gutten til mine venner ble tatt i fra dem på falskt grunnlag da han var 3 år. Bv mistenkte seksuelt misbruk pga barnet onanerte på dukker i bhg.

 

De fikk tilbake gutten sin etter at de og gutten hadde blitt grundig vurdert av psykologer

 

Gutten reagerte på det å bli fjernet fra sitt trygge miljø med å bite negler til han begynte å blø m tisset seg ut hele tiden.

Da han kom hjem igjen ble han livredd hvis en av foreldrene gikk ut, eller bare gikk på do. Klynget seg veldig til dem den første tiden.

 

Nå, et år senere, virker han ikke til å ha varige men. Men foreldrene valgte å flytte pga frykt for bv i sin kommune.

 

Anonym poster: f541a3275382295fbe08486b8b7a71e5

 

ett eksempel på at barnevernet gjør jobben sin.

 

alle skriker over at barnevernet ikke gjorde noe for å redde Christoffer, men når de faktisk gjør noe, så skriker alle om at de gjør for mye.

 

heller ta ett barn for mye og undersøk grundig enn å la ett barn leve under seksuellt misbruk eller vold!!!!

 

Anonym poster: 38125c888e81aeed4fd4d838cab047bc

 

Det er jeg faktisk ikke enig i. Dersom det ikke er fare for liv, mener jeg at det er viktigere at barnevernet tar seg tid til å være så sikkre som over hodet mulig, enn at de "henter barnet for sikkerhets skyld."

 

 

Tenk hvor traumatisk det er for et barn som faktisk har det bra hjemme å bli tatt fra foreldrene sine og bli plassert hos mennesker det ikke kjenner!?!?

Her snakker vi jo om traumer!

Og jeg tror DET er mer skadelig for et barn som har det godt, enn det er for et barn som blir seksuelt misbrukt å bli misbrukt i noen dager til før det blir hentet.

[Anonym bruker]

[quote name=ma(G)ma med to små ' timestamp='1363110264' post='145145842]

Gutten til mine venner ble tatt i fra dem på falskt grunnlag da han var 3 år. Bv mistenkte seksuelt misbruk pga barnet onanerte på dukker i bhg.

 

De fikk tilbake gutten sin etter at de og gutten hadde blitt grundig vurdert av psykologer

 

Gutten reagerte på det å bli fjernet fra sitt trygge miljø med å bite negler til han begynte å blø m tisset seg ut hele tiden.

Da han kom hjem igjen ble han livredd hvis en av foreldrene gikk ut, eller bare gikk på do. Klynget seg veldig til dem den første tiden.

 

Nå, et år senere, virker han ikke til å ha varige men. Men foreldrene valgte å flytte pga frykt for bv i sin kommune.

 

Anonym poster: f541a3275382295fbe08486b8b7a71e5

 

ett eksempel på at barnevernet gjør jobben sin.

 

alle skriker over at barnevernet ikke gjorde noe for å redde Christoffer, men når de faktisk gjør noe, så skriker alle om at de gjør for mye.

 

heller ta ett barn for mye og undersøk grundig enn å la ett barn leve under seksuellt misbruk eller vold!!!!

 

Anonym poster: 38125c888e81aeed4fd4d838cab047bc

 

Det er jeg faktisk ikke enig i. Dersom det ikke er fare for liv, mener jeg at det er viktigere at barnevernet tar seg tid til å være så sikkre som over hodet mulig, enn at de "henter barnet for sikkerhets skyld."

 

 

Tenk hvor traumatisk det er for et barn som faktisk har det bra hjemme å bli tatt fra foreldrene sine og bli plassert hos mennesker det ikke kjenner!?!?

Her snakker vi jo om traumer!

Og jeg tror DET er mer skadelig for et barn som har det godt, enn det er for et barn som blir seksuelt misbrukt å bli misbrukt i noen dager til før det blir hentet.

 

Du har aldri blitt seksuelt misbrukt skjønner jeg..

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

[Anonym bruker]

Gutten til mine venner ble tatt i fra dem på falskt grunnlag da han var 3 år. Bv mistenkte seksuelt misbruk pga barnet onanerte på dukker i bhg.

 

De fikk tilbake gutten sin etter at de og gutten hadde blitt grundig vurdert av psykologer

 

Gutten reagerte på det å bli fjernet fra sitt trygge miljø med å bite negler til han begynte å blø m tisset seg ut hele tiden.

Da han kom hjem igjen ble han livredd hvis en av foreldrene gikk ut, eller bare gikk på do. Klynget seg veldig til dem den første tiden.

 

Nå, et år senere, virker han ikke til å ha varige men. Men foreldrene valgte å flytte pga frykt for bv i sin kommune.

 

Anonym poster: f541a3275382295fbe08486b8b7a71e5

 

Stakkars lille gutt! Men ser jo også at bv gjorde jobben sin, kunne jo faktisk vært sånn at han ble misbrukt.

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

 

et innspill som er helt feil !

 

3-åring som er seksuelt misbrukt viser sjelden en seksualisert atferd, tvert imot...Det er ganske vanlig at barn fra 3 til 5 år alderen utforsker sin egen og andres kropp via lek...Nå vet ikke jeg hva barnet akkurat gjorde og i hvilken situasjon osv., men det er fullstendig gal vurdering av barnevernet å ta barnet fra foreldre på dette grunnlaget. Det kan ikke kalles et grunnlag en gang, helt i strid med utviklingspsykologi...Igjen, svært begrenset fagkunnskap hos barnevernspedagoger...Hilsen, psykolog

 

Anonym poster: 77d422b097ae78330ccf7db4692d9ce5

[Anonym bruker]

Gutten til mine venner ble tatt i fra dem på falskt grunnlag da han var 3 år. Bv mistenkte seksuelt misbruk pga barnet onanerte på dukker i bhg.

 

De fikk tilbake gutten sin etter at de og gutten hadde blitt grundig vurdert av psykologer

 

Gutten reagerte på det å bli fjernet fra sitt trygge miljø med å bite negler til han begynte å blø m tisset seg ut hele tiden.

Da han kom hjem igjen ble han livredd hvis en av foreldrene gikk ut, eller bare gikk på do. Klynget seg veldig til dem den første tiden.

 

Nå, et år senere, virker han ikke til å ha varige men. Men foreldrene valgte å flytte pga frykt for bv i sin kommune.

 

Anonym poster: f541a3275382295fbe08486b8b7a71e5

 

Stakkars lille gutt! Men ser jo også at bv gjorde jobben sin, kunne jo faktisk vært sånn at han ble misbrukt.

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

 

et innspill som er helt feil !

 

3-åring som er seksuelt misbrukt viser sjelden en seksualisert atferd, tvert imot...Det er ganske vanlig at barn fra 3 til 5 år alderen utforsker sin egen og andres kropp via lek...Nå vet ikke jeg hva barnet akkurat gjorde og i hvilken situasjon osv., men det er fullstendig gal vurdering av barnevernet å ta barnet fra foreldre på dette grunnlaget. Det kan ikke kalles et grunnlag en gang, helt i strid med utviklingspsykologi...Igjen, svært begrenset fagkunnskap hos barnevernspedagoger...Hilsen, psykolog

 

Anonym poster: 77d422b097ae78330ccf7db4692d9ce5

 

Men alle barn reagerer vel ikke likt på misbruk.

 

Anonym poster: 3ecd8666032c627f1e77777ab1e5a98e

[Studentmamma88]

Ved mistanke om seksuelt misbruk er det svært viktig å VENTE litt med å hente barna ut! Man må ikke reagere for fort, man må innhente informasjon, hente inn bevis, samarbeide med politiet og så hente ut barnet. Dette er fordi at hvis man henter ut barnet for raskt kan alt av bevis forspilles av overgriper - ergo saken blir henlagt og barnet sendes tilbake hjem - ofte tilbake til overgriperen. Svært mange overgrepssaker (faktisk de fleste) blir henlagt pga. manglende bevis. Derfor må man planlegge akutt omsorgsovertakelse nøye i forkant, og da er det faktisk bedre å la et barn som blir misbrukt bo hjemme noen dager til under bevissamlingen, enn at det blir sendt tilbake til overgriper etter noen uker pga. henleggelse. Noe som dessverre ofte skjer. Angående omsorgovertakelser generelt: De skal vedtas i nemda. Dette er alvorlige saker og det må være helt nødvendig for at omsorgsovertakelse kan finne sted- dette er snakk om små babyer som ligger i krybbesenga fylt av sin egen avføring og urin, babyer som har sluttet å skrike fordi det ikke nytter, babyer som blir slått, banket og sparket. Dette er barn som bli utsatt for ekstreme smerter og psykisk terror som gjør de livredde. De lever i konstant frykt og redsel, det er barn som må passe på foreldrene sine - legge dem for de er fullstendig rusa og lage maten sin selv, det er barn som ikke har grenser -altså trygghet, barn som tror de er verdiløse, barn som hver dag kjemper og sloss for at foreldrene skal gi et lite snev av kjærlighet! På jobb jobber jeg med ungdom som har vokst opp i dritten - de vet ikke at de må dusje eller pusse tenner, de har aldri spist middag rundt et middagsbord, de tørr ikke sove på natten, noen tørr ikke å prate til meg fordi de er redd for at jeg skal skade dem.. ja jeg kan fortsette i det uendelige! Ja de fleste savner likevel foreldrene sine, men de aller færreste vil dra tilbake hjem!