Hvordan hadde du reagert hvis du fant ut at

[Anonym bruker]

hele forholdet til din samboer/mann er basert på en illusjon, løgn osv? At han aldri har elsket deg eller hatt følelser for deg, men hadde helt annen motivasjon til å bli sammen med deg i utgangspunktet?

 

Sitter her med svær mage og er knust. Har etter mange måneders gnisninger i forholdet endelig forstått at min samboer aldri har hatt følelser for meg, og egentlig går og venter på at jeg skal slå opp med ham.

 

Anonym poster: b5f15428fb7edaee975d68cf0f5524ec

[skinnfilla]

Jeg hadde blitt kald, og avsluttet forholdet.

Lett å si det, ja... Men de var utrolig lett og gjøre.

Beste avgjørelsen i mitt liv.

Traff min kjære mann året etter, vi har nå vært sammen i 10 år,

gift i 5.

Livet mitt er godt, mannen er god, ungene er gode and so on.

 

Du trenger ikke den mannen, du har det bedre uten.

Æresord,ti kniver i hjertet:)

[Anonym bruker]

DET, kjære deg, vet jeg ALT om..

 

15 'bortkasta' år da sannheten kom for en dag.

 

Hvordan jeg regerte?

Reagerte på løgnene, utroskapen, illusjonene, å få vite at han egentlig aldri hadde trodd på oss som par?

Er vel ikke annet å si at det ble en tur i kjeller'n på undertegnede.

 

Ønsker deg lykke til med alt.. Det blir en rocky ride.. Vet ikke hvor lenge dere har vært sammen og hvor mange år du føler at du har blitt lurt, men håper for deg at det ikke er 'halve livet' slik som hos meg.. For det er en grusomt tungt erkjennelse å svelge..

 

*klem*

 

Anonym poster: 29fe9f9871d3da49a0ab554ac46d73ae

[Anonym bruker]

Hva var motivasjonen for å bli sammen da?

 

Det høres helt forferdelig ut. Har ikke så mange tips, men om det virkelig er slik at han ikke har følelser for seg hadde jeg bedt han pakke med seg tingene sine og dra. Jeg og DU er fortjener mye mer enn en mann som ikke bryr seg.

 

Anonym poster: 13fb26815088f370127dc23417b07632

[Anonym bruker]

Hva var motivasjonen for å bli sammen da?

 

Det høres helt forferdelig ut. Har ikke så mange tips, men om det virkelig er slik at han ikke har følelser for seg hadde jeg bedt han pakke med seg tingene sine og dra. Jeg og DU er fortjener mye mer enn en mann som ikke bryr seg.

 

Anonym poster: 13fb26815088f370127dc23417b07632

 

Det er bare noe jeg har funnet ut, at han hadde helt andre motiver enn kjærlighet for å flytte sammen med meg, heller stabilitet, ei dame som ikke drikker, puler andre eller roter til det økonomiske slik at man må gå fra hus og hjem. Han har hatt kun dårlige erfaringer med damer tidligere, som han VAR forelsket i. Da vi ble sammen så prøvde han alt han kunne å bli glad i meg, men ser ut som han er lei av hele spillet og bare miserabel fordi han føler seg fanget i forholdet siden vi skal ha barn sammen.

 

HI

 

Anonym poster: b5f15428fb7edaee975d68cf0f5524ec

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært gjennom akkurat det samme, men jeg har vært sammen en mann som spilte skuespill om hvem han var fram til han følte han hadde fanget meg.Å juge slik han gjorde om alt mulig, og også i ting han gjorde kunne han ikke gjort om han hadde følelser for meg.

 

Jeg ble samboer med en mann som tok sin del av husarbeidet, var omtenksom, oppmerksom, ivret etter å få barn med meg, veldig enig i hva jeg mente om økonomi, barneoppdragelse, deling av ansvar i huset.

 

Senere når jeg satt der med to små (tette) og var gift trodde han jeg aldri kom til å gå samme hva og viste sitt sanne jeg.

Det var som totalt personlighetsforandring og jeg plutselig satt med en nesevis, drittsekk av en tenåring i huset.

Og vi bodde sammen 2,5 år før jeg ble gravid første gang.

 

I senere tid (lenge etter bruddet) har han innrømmet at det ikke la hverken depresjon eller annet bak denne forandringen men at han hele tiden hadde spilt den rollen han visste han måtte ha for at jeg skulle gifte meg med han, få barn med han og derfor være fanget. Siden han visste at jeg ikke ville ha skilsmissebarn eller være skilt. Men han tok feil etter en stund fikk han beskjed om å dra.

 

På 4 år har han sett barna 6-7 ganger og han har ikke brukt et øre på hverken bidrag eller bursdag/julegaver. Ikke engang på en telefonsamtale til de.

 

Men hva ligger til grunn for at denne mannen ble sammen med deg da, var det at han var glad i deg men det aldri ble til mer? Var det redsel for å bli alene?

Hadde du penger eller annet han ville utnytte deg for?

 

Min ex ønsket å kunne bli forsørget og gjøre akkurat som han ville uten ansvar..........

 

Anonym poster: 4e3c48628e796bb34e9c923d35da7faa

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært gjennom akkurat det samme, men jeg har vært sammen en mann som spilte skuespill om hvem han var fram til han følte han hadde fanget meg.Å juge slik han gjorde om alt mulig, og også i ting han gjorde kunne han ikke gjort om han hadde følelser for meg.

 

Jeg ble samboer med en mann som tok sin del av husarbeidet, var omtenksom, oppmerksom, ivret etter å få barn med meg, veldig enig i hva jeg mente om økonomi, barneoppdragelse, deling av ansvar i huset.

 

Senere når jeg satt der med to små (tette) og var gift trodde han jeg aldri kom til å gå samme hva og viste sitt sanne jeg.

Det var som totalt personlighetsforandring og jeg plutselig satt med en nesevis, drittsekk av en tenåring i huset.

Og vi bodde sammen 2,5 år før jeg ble gravid første gang.

 

I senere tid (lenge etter bruddet) har han innrømmet at det ikke la hverken depresjon eller annet bak denne forandringen men at han hele tiden hadde spilt den rollen han visste han måtte ha for at jeg skulle gifte meg med han, få barn med han og derfor være fanget. Siden han visste at jeg ikke ville ha skilsmissebarn eller være skilt. Men han tok feil etter en stund fikk han beskjed om å dra.

 

På 4 år har han sett barna 6-7 ganger og han har ikke brukt et øre på hverken bidrag eller bursdag/julegaver. Ikke engang på en telefonsamtale til de.

 

Men hva ligger til grunn for at denne mannen ble sammen med deg da, var det at han var glad i deg men det aldri ble til mer? Var det redsel for å bli alene?

Hadde du penger eller annet han ville utnytte deg for?

 

Min ex ønsket å kunne bli forsørget og gjøre akkurat som han ville uten ansvar..........

 

Anonym poster: 4e3c48628e796bb34e9c923d35da7faa

 

Jeg tror at han søkte trygghet. Han har vært borti "dårlige" damer, med mye utroskap, usikkerhet, useriøsitet, økonomiske problemer, alkoholproblemer osv hele livet. Nå nærmet han seg 40 og ville etablere seg med noen som tok livet på alvor, ikke drakk, pulte andre, skaffet seg masse inkasso, satt hjemme på ræva istedet for å jobbe osv. Jeg har barn fra før, slik at han ser at jeg klarer morsrollen fint, sånn at det ikke blir aha-opplevelse når han får egne barn. Forholdet har skrantet så å si hele svangerskapet, han blir kaldere dag for dag og bryr seg mindre og mindre om meg. Vi har ikke lenger sex, han snakker med meg KUN om praktiske ting a la hva ha på butikken eller hvor sengetøyet ligger. Himler ofte med øyne og irriterer seg over hvor lite jeg forstår, hvis jeg spør om ting jeg ikke vet, der han er flink.

 

Eksen min spilte forresten det samme skuespillet i mange år, men han VAR forelsket til å begynne med. Det som skjedde med eksen var at han trodde jeg var en av damene som fant seg i alt mulig og skulle bli hans lille hore og dørmatte. Noe jeg nektet å være, og da var alle følelser borte vekk, og kun kjeft, likegyldighet og psykisk terror igjen.

 

HI

 

Anonym poster: b5f15428fb7edaee975d68cf0f5524ec

[HoneyBooBoo]

Uff, jeg kjenner så altfor godt til det her. Vet du hva? Du kommer til å klare deg SÅ FINT hvis du blir alene. Jeg gikk helt i kjelleren, visste ikke hva som kom til å skje fremover der jeg satt med en liten gutt på 4 mnd. Nå har jeg det bedre enn noen gang, med en fantastisk mann og to flotte bonusbarn. Vil bare sende deg en klem og si at alt ordner seg

[Anonym bruker]

Uff, jeg kjenner så altfor godt til det her. Vet du hva? Du kommer til å klare deg SÅ FINT hvis du blir alene. Jeg gikk helt i kjelleren, visste ikke hva som kom til å skje fremover der jeg satt med en liten gutt på 4 mnd. Nå har jeg det bedre enn noen gang, med en fantastisk mann og to flotte bonusbarn. Vil bare sende deg en klem og si at alt ordner seg

 

Jeg har vært alene i en del år med barn fra før, og nei, jeg hadde det ikke bra alene. Singeltilværelse er ikke noe jeg trives med. Men jeg tør ikke ta sjansen på å stole på en mann igjen, uansett hvor kjipt singeltilværelsen er. Orker ikke samme svik en gang til, jeg er i 30-årene og ingen mann har noen gang hatt reelle følelser for meg, jeg ble lurt trill rundt både av de to jeg har bodd sammen med, og folk jeg datet/har hatt korte forhold til.

 

HI

 

Anonym poster: b5f15428fb7edaee975d68cf0f5524ec

[Anonym bruker]

Kjenner så alt for godt igjen hvordan du har det. Var sammen med en mann som nylig hadde vært sammen med en ganske gal dame da jeg møtte han (i følge han). De kranglet visst så fillene føyk, hun var dominerende og kravstor. Viste seg etter 3 år sammen med mannen at det aldri ble skikkelig slutt mellom de to, og at de hadde et hemmelig forhold bak min rygg helt fra dag 1... Fikk vite det da hun ble gravid :/

 

Pakket sakene rimelig fort da ja, og er sammen med verdens beste mann og far til mine barn i dag Råder deg å komme deg bort, alle har behov for å bli elsket, og hvis ikke denne mannen gjør det er han ikke verdt å sløse mer tid på. Lykke til!

 

Anonym poster: 5d6ed412aa20f754ec2c3f6fa16f11cb