Hva skal jeg gjøre? Problemer i parforhold...

[Anonym bruker]

Kort fortalt: møtte for ca 2 år siden drømmemannen. Hadde da vært alene i vel 4 år etter et havarert ekteskap. Han hadde også vært aleine i mange år, lenger enn meg, men ikke funnet noen verdt å satse på. Så traff vi hverandre og det sa pang... vi er begge snart i midten av 30 åra. Jeg har to barn, han ingen. Etter drøye 7mnd flytter han inn, jeg blir gravid med en gang. Han er overlykkelig over å endelig skulle bli pappa. Idag har vi en nydelig sønn på snart mnd. Vi har også kjøpt hus, etablert oss ordentlig. Men noe mangler. Ikke følelsene, de er der. For oss begge. Men, vi har ikke hatt sex siden jeg var halvveis i graviditeten... Leeeenge siden altså... Merket også nedgang i sexlysten hans før jeg ble gravid. Pratet med han om det, og han sa at han i perioder kunne ha veldig lav sexlyst. Spesielt hvis det var mye å gjøre på jobb. Da var han mye sliten og stort behov for søvn. Men det ordnet seg alltid. Det hadde ingenting med meg å gjøre, det måtte jeg overhodet ikke tenke. Jeg har vært klar for sex veldig lenge. Mange mnd, hadde lyst når jeg bar gravid også. Tok det opp med han for få uker siden, sa rett ut at jeg ville ha sex!! Klar som et egg. Han hadde også tenkt på det, og ville jo det han også. Men innrømte at han syntes det var rart å skulle ha sex når sønnen vår sov på samme rommet. Jaha ja tenkte jeg... Vi snakket litt mer, og etter dette tenkte jeg at det var hans tur å ta initiativ. Men ikkeno har skjedd. Ikke en dritt !!! Merker at dette tærer på humøret, selvfølelsen osv. Har han ikke lyst? Tør han ikke si det? Eller er han like sjenert som meg? Jeg blir gal av dette, og litt deppa igrunn også... Burde prate med han en gang til... Få en forklaring, ett eller annet, før jeg blir gal... Tviler som sagt ikke på følelsene hans,en begynner jo å lure på om noe er galt en eller annen plass... Synspunkter? Hva ville dere gjort? Hilsen ei som elsker samboeren sin veldig , veldig mye... Beklager null avsnitt - skriver fra mobil...

 

Anonym poster: a1c7a8052b8a10f479725668cd37204f

[Anonym bruker]

 

 

Litt sånn på siden, men.. Hva med å ha sex i andre rom enn soverommet da? Om han ikke vil ha sex der babyen sover?

 

Ellers har jeg ingen andre råd enn å fortsette å kommunisere med han

 

Anonym poster: c3f6f0f47b0237e69c98aa9e76251399

[lurvelena]

Etter det jeg leser, er det viktigste på plass, dere har følelser, dere kan snakke sammen.

Og jeg tenker, at dere har hatt mye omveltninger i livet deres på kort tid, flyttet sammen, fått barn, kjøpt hus.

Jeg syns ikke noen få mnd er så lang tid. Ikke når en ser det i perspektivet at dere har det bra sammen dere kommer sikkert til å være sammen i mange år.

Kanskje trenger han bare tid til å venne seg til den nye situasjonen? han har jo sagt at han mister sexlyst når han jobber mye, det kan godt hende det gjelder andre stressende situasjoner også ( som det å bli en ny familie faktisk er.)

 

Jeg tror mitt råd må være å ikke bekymre deg så mye for manglende sexliv.

Kos dere sammen, bygg livet deres, bli vant til å være foreldre sammen, vær snille med hverandre, så kommer sikkert sexlivet på plass når livet har normalisert seg litt mer.

[Anonym bruker]

Send han bort til meg-

så får du min sexbombe!

 

Gud jeg har aldri hørt om en mann som ikke vil ha sex-

kunne godt ha hatt han ei stund hjemme hos meg!

 

Anonym poster: 2de8bf1b3f638183125f909a3340a337

[Anonym bruker]

Takk for svar så langt. Tar gjerne imot flere altså... må innrømme at jeg ikke er vant til menn som ikke vil ha sex - eller tilsynelatende ikke vil ha sex ihvertfall. Jeg er veldig sjenert når det gjelder å ta initiativ,en ikke sjenert under selve sexen. Og det er her snakk om bortimot 10-11 mnd uten sex... Jeg tørner gæren snart... Han viser han er gla i meg på andre måter,en jeg savner nærheten, og kosen og sexen... Han er ikke spes åpen når det gjelder å prate om veldig nære og intime følelser -er jeg som må ta opp sånt og starte samtalen. Og når han er såpass lukket - da blir jeg også det. Ellers prater han som en foss om alt mulig rart... Veldig blid og sosial og omgjengelig... Når det har gått så lang tid uten sex, blir det som å begynne på nytt igjen... Lurer på om han syntes det er like vanskelig som meg å ta det steget... Uansett, jeg sliter veldig med dette!! HI

 

Anonym poster: a1c7a8052b8a10f479725668cd37204f

[Anonym bruker]

Minner om min situasjon som også er en tråd her.. http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144027708-hvorfor-vil-ikke-mannen-min-ha-sex/

Les noen av tipsene jeg fikk:)

 

Det er ikke moro når det blir sånn!

 

Anonym poster: 9d86b57c2ff2ced86d94808ecb37a6ec

[Anonym bruker]

Selv har jeg ingen sexlyst pga overgrep i barndommen, ble befølt av fetteten min. Dette forbinder jeg med enorm skam og synd og jeg kommer aldri til å kunne prate med noen om det. Men jeg tar meg sammen og har sex med mun fine, snille ektemann en gang i uka. Men barevså dunkan ha så vidtbi bakhodet at det ikke nødvendigvis er deg han ikke har lyst på eller at det er andre i bildet, noen har dårlig sexlyst av veldig gode grunner.

 

10-11 mnd er veldig lenge uten sex, men mange mister sexlysten under en graviditet. Her syns jeg det er vanskelig å ha sex med en kulemage med soarkende baby mellom oss. Og om sønnen deres bare er en månef gammel så er du vel knapt ferdig med renselsen, prevensjon har du vel heller ikke rukket å få fra fastlegen? Bare prøv å smøre deg med tålmodighet i et par uker til. Som noen over meg sier, det å bli pappa føles nok minst like stressende som en periode med mye å gjøre på jobben.

 

Men om problemet vedvarer så må dere kunne prate om det. Sex hører jo hjemme i de fleste gode forhold og dine behov er like viktige som hans..

 

Anonym poster: c846d718b53d8e198b72b9605cd70570

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ham egentlig litt, jeg, selv om jeg skjønner deg godt også. Her har det vært tørke siden magen begynte å vokse, verken jeg eller mannen greier å glemme at det er en tredjeperson inni der.

 

Så da ordner jeg meg (han også, sikkert, har egentlig ikke spurt) sjøl så lenge. Gleder meg til å få tilbake kroppen min og sexlivet vårt. Ser ikke hvor mange mnd det er siden babyen deres ble født, men det er jo en større omveltning for ham enn for deg, du har jo oppevd å få barn før.

 

Og så er det en ting - jeg tror at for noen, når det er veldig lenge siden man har hatt sex, så glemmer kroppen bort at den vil ha det, og så havner det liksom bakerst i prioriteringskøen.

 

Derfor er det kanske du som må ta initiativ her, kanskje han trenger å bli minnet på hvordan dere er når dere ikke bare er foreldre, men kjærester? Hvis babyen rett ved siden av er et problem, så gjør det i et annet rom, skru av tv'en og gjør det på sofaen eller noe sånt?

 

Anonym poster: 0b76abc58ebeac9515c1cb9701b7fa24