Ta med barna på besøk og oppdragelse

[Anonym bruker]

Flere som sliter litt med dette?

Har en treåring med mye vilje, og som kan ignorere oss fullstendig når vi prater til henne. Hun blir veldig fort husvarm og finner seg (litt for godt) til rette i andre hjem.

Nå er det jo stor forskjell på folk og hjem, og det er nøyaktig dette jeg sliter med.

Siden så mange er litt grinete og ikke tåler det minste rot og gris, og ikke takler høyer lyder osv., så prøver jeg i beste evne å lære datteren min at hun ikke bare skal ta seg til rette, men alltid spørre om lov. Hun kan plutselig stikke på kjøkkenet og forsyne seg av frukt fra kjøkkenbenken, begynne å tegne på papirer/blad som ligger fremme, fikle med alt.

Så når hun begynner med dette når vi er på besøk så begynner jeg jo å snakke til henne med engang om at hun må spørre om lov, ikke ta på alt hun ser osv. Noen vi er på besøk til blir lett stressa og sier nei og sånt og mener jeg er alt for slapp. Mens andre vi er på besøk til mener jeg stresser for mye og at hun bare må få ta seg til rette uten at jeg skal snakke til henne igjen.

Det er så vanskelig å oppdra barn ute blant folk når alle andre blander seg inn.

Sliter dere med dette?

 

Anonym poster: 17e897edafcfb92f607f24b7761f2273

[Gjest sug lut]

Fortsett å oppdra og passe på, så er sjansene større for at du og barnet er velkommen tilbake.

[Anonym bruker]

Fortsett å oppdra og passe på, så er sjansene større for at du og barnet er velkommen tilbake.

 

Er det jeg tenker selv også. Er bare så utrolig ekkelt de gangene jeg blir pirket på og fortalt at jeg bare må la henne holde på.

Jeg er glad for de som er gjestfrie og vil la henne kose seg, men jeg vil ikke at hun skal tro at det er greit å bare styre som hun vil hvor som helst. Lurer også litt på hvordan det er for en treåring å få høre fra mammaen sin at hun ikke kan gjøre sånn og sånn og at hun må spørre om lov, for så plutselig høre at mammaen blir avbrutt og pirket på selv.

 

Anonym poster: 17e897edafcfb92f607f24b7761f2273

[Plutselig_gravid]

Jeg setter høflighet og respekt mot andre høyt i oppdragelsen. Når de er på besøk så skal de oppføre seg. Hjemme er det ikke så farlig. For meg er det veldig viktig at de lærer seg tidlig at det er forskjell på hjemme og borte. At selv om det er lov å hoppe i sofaen hjemme eller springe over gulvet, så skal man ikke gjøre det hos andre.

 

Er vi på besøk og de blir helt apekatter så tar jeg dem under armen og går hjem. Nulltoleranse.

 

Når det er sagt så bør man tilpasse besøket litt etter barna. Å forvente at en 3åring skal sitte i ro i timesvis og høre på to voksne prate, er gørr. Hvis det i tillegg ikke er noe å gjøre på der, så bør man begrense lengden på besøket.

Endret 11. mars 2013 av Plutselig_gravid

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, og er slik selv også. Hvis noen sier at det ikke er så nøye (sånt kan jeg finne på å si selv også til andre) så klarer jeg å roe meg littegran selv om jeg fortsatt prøver å være på hugget. Hvis jeg får beskjeden om og om igjen av feks svigermor, så kan jeg finne på å si noe sånt som "joda, men hun må bare lære seg at sånt ikke er lov" eller "det er noe vi prøver å jobbe med at hun ikke skal gjøre så derfor prøver vi å være strenge på det borte også" e.l., det er jo heller ikke noe galt å si, og da burde folk fatte hintet og la deg styre på. Det er uansett slitsomt å ha med barn bort!

 

Anonym poster: 52e94436767077f08c8b12db5cf204e6

[Anonym bruker]

Det har vi løst med å lære barnet å være høflig hjemme også. Ikke gå i kjøleskapet og hente seg noe uten å spør om lov. Ikke tegne på alt hun ser, men bare på arkene som ligger på et bestemt bord og i hennes egne bøker. Kan kanskje høres strengt ut, men barn liker ofte best forutsigbarhet. De vet hva som forventes av dem. Og det blir vanskelig når en ting er greit hjemme, men ikke hos andre.

 

Jeg har vært veldig streng på at hun skal spør: Kan jeg få skive? Kan jeg få drikke? Kan jeg få yogurt? Kan jeg se på tv. I stedet for jeg vil jeg skal. Uoppdragne unger irriterer meg. Tusta er til og med så høflig at hun sier vær så snill når det er noe hun virkelig vil ha. Begynn hjemme dere, så skal du se det hjelper

 

Anonym poster: 97166bcb48ee3e60d361819230835a96

[Anonym bruker]

Det har vi løst med å lære barnet å være høflig hjemme også. Ikke gå i kjøleskapet og hente seg noe uten å spør om lov. Ikke tegne på alt hun ser, men bare på arkene som ligger på et bestemt bord og i hennes egne bøker. Kan kanskje høres strengt ut, men barn liker ofte best forutsigbarhet. De vet hva som forventes av dem. Og det blir vanskelig når en ting er greit hjemme, men ikke hos andre.

 

Jeg har vært veldig streng på at hun skal spør: Kan jeg få skive? Kan jeg få drikke? Kan jeg få yogurt? Kan jeg se på tv. I stedet for jeg vil jeg skal. Uoppdragne unger irriterer meg. Tusta er til og med så høflig at hun sier vær så snill når det er noe hun virkelig vil ha. Begynn hjemme dere, så skal du se det hjelper

 

Anonym poster: 97166bcb48ee3e60d361819230835a96

 

Stakkars unge, som må oppføre seg som en barbidukke også hjemme, hvor man ellers vanligvis har litt fritt spillerom.

 

Unger er forresten ikke så dumme at de ikke skjønner forskjell på borte og hjemme. Men det betyr ikke at de hører etter fordet. Ikke alle kan "programmeres" på samme måte.

 

Anonym poster: 52e94436767077f08c8b12db5cf204e6

[Anonym bruker]

Det har vi løst med å lære barnet å være høflig hjemme også. Ikke gå i kjøleskapet og hente seg noe uten å spør om lov. Ikke tegne på alt hun ser, men bare på arkene som ligger på et bestemt bord og i hennes egne bøker. Kan kanskje høres strengt ut, men barn liker ofte best forutsigbarhet. De vet hva som forventes av dem. Og det blir vanskelig når en ting er greit hjemme, men ikke hos andre.

 

Jeg har vært veldig streng på at hun skal spør: Kan jeg få skive? Kan jeg få drikke? Kan jeg få yogurt? Kan jeg se på tv. I stedet for jeg vil jeg skal. Uoppdragne unger irriterer meg. Tusta er til og med så høflig at hun sier vær så snill når det er noe hun virkelig vil ha. Begynn hjemme dere, så skal du se det hjelper

 

Anonym poster: 97166bcb48ee3e60d361819230835a96

 

enig!

 

Anonym poster: 58ce8a7615b975647421184a6e869e43

[Anonym bruker]

Flere som sliter litt med dette?

Har en treåring med mye vilje, og som kan ignorere oss fullstendig når vi prater til henne. Hun blir veldig fort husvarm og finner seg (litt for godt) til rette i andre hjem.

Nå er det jo stor forskjell på folk og hjem, og det er nøyaktig dette jeg sliter med.

Siden så mange er litt grinete og ikke tåler det minste rot og gris, og ikke takler høyer lyder osv., så prøver jeg i beste evne å lære datteren min at hun ikke bare skal ta seg til rette, men alltid spørre om lov. Hun kan plutselig stikke på kjøkkenet og forsyne seg av frukt fra kjøkkenbenken, begynne å tegne på papirer/blad som ligger fremme, fikle med alt.

Så når hun begynner med dette når vi er på besøk så begynner jeg jo å snakke til henne med engang om at hun må spørre om lov, ikke ta på alt hun ser osv. Noen vi er på besøk til blir lett stressa og sier nei og sånt og mener jeg er alt for slapp. Mens andre vi er på besøk til mener jeg stresser for mye og at hun bare må få ta seg til rette uten at jeg skal snakke til henne igjen.

Det er så vanskelig å oppdra barn ute blant folk når alle andre blander seg inn.

Sliter dere med dette?

 

Anonym poster: 17e897edafcfb92f607f24b7761f2273

 

Jeg reagerer mest på at du kaller folk som ikke synes det er greit at ungen din tar seg til rette på kjøkkenet deres, tegner på og ødelegger ting hjemme hos dem etc, for "grinete og ikke takler det minste rot og gris"...

 

Min venner oppdrar heldigvis barna sine mye bedre enn deg, så det er ikke noe problem Begynner de å fikle med noe er foreldrene der og fysisk fjerner ungen med en gang, i stedet for å komme med et tafatt "du må spørre vertskapet om du får lov å ødelegge den ting søte lille gullklump". Man lar ikek en treåring vandre rundt vilt i andre folk sitt hus, særlig ikke dersom det er en grisete og fiklete unge.

 

Jeg synes du høres alt for slapp ut, det skal aldri trenge å gå så langt at folk må irettesette andres barn for å ikke få griset ned eller ødelagt tingene sine.

 

Det har vi løst med å lære barnet å være høflig hjemme også. Ikke gå i kjøleskapet og hente seg noe uten å spør om lov. Ikke tegne på alt hun ser, men bare på arkene som ligger på et bestemt bord og i hennes egne bøker. Kan kanskje høres strengt ut, men barn liker ofte best forutsigbarhet. De vet hva som forventes av dem. Og det blir vanskelig når en ting er greit hjemme, men ikke hos andre.

 

Jeg har vært veldig streng på at hun skal spør: Kan jeg få skive? Kan jeg få drikke? Kan jeg få yogurt? Kan jeg se på tv. I stedet for jeg vil jeg skal. Uoppdragne unger irriterer meg. Tusta er til og med så høflig at hun sier vær så snill når det er noe hun virkelig vil ha. Begynn hjemme dere, så skal du se det hjelper

 

Anonym poster: 97166bcb48ee3e60d361819230835a96

 

Stakkars unge, som må oppføre seg som en barbidukke også hjemme, hvor man ellers vanligvis har litt fritt spillerom.

 

Unger er forresten ikke så dumme at de ikke skjønner forskjell på borte og hjemme. Men det betyr ikke at de hører etter fordet. Ikke alle kan "programmeres" på samme måte.

 

Anonym poster: 52e94436767077f08c8b12db5cf204e6

 

Stakkars unge som må være normalt høflig og utvise litt folkskikk også hjemme, slik som alle andre i familien også må? Virkelig?

 

Anonym poster: b7a988fd7770e09c591ed925f644c172

[Anonym bruker]

Det har vi løst med å lære barnet å være høflig hjemme også. Ikke gå i kjøleskapet og hente seg noe uten å spør om lov. Ikke tegne på alt hun ser, men bare på arkene som ligger på et bestemt bord og i hennes egne bøker. Kan kanskje høres strengt ut, men barn liker ofte best forutsigbarhet. De vet hva som forventes av dem. Og det blir vanskelig når en ting er greit hjemme, men ikke hos andre.

 

Jeg har vært veldig streng på at hun skal spør: Kan jeg få skive? Kan jeg få drikke? Kan jeg få yogurt? Kan jeg se på tv. I stedet for jeg vil jeg skal. Uoppdragne unger irriterer meg. Tusta er til og med så høflig at hun sier vær så snill når det er noe hun virkelig vil ha. Begynn hjemme dere, så skal du se det hjelper

 

Anonym poster: 97166bcb48ee3e60d361819230835a96

 

sånn har vi det her og betyr ikke at ungen sitter pent og pyntelig i ett hjørne av den grunn, det betyr bare at ungen min lærer seg at man sier kan jeg være så snill å få, tusen takk og ikke rabler på alt som er

 

Anonym poster: 629bdc2f14d48159c4b766424b399f6e

[Anonym bruker]

Jeg reagerer mest på at du kaller folk som ikke synes det er greit at ungen din tar seg til rette på kjøkkenet deres, tegner på og ødelegger ting hjemme hos dem etc, for "grinete og ikke takler det minste rot og gris"...

 

Min venner oppdrar heldigvis barna sine mye bedre enn deg, så det er ikke noe problem Begynner de å fikle med noe er foreldrene der og fysisk fjerner ungen med en gang, i stedet for å komme med et tafatt "du må spørre vertskapet om du får lov å ødelegge den ting søte lille gullklump". Man lar ikek en treåring vandre rundt vilt i andre folk sitt hus, særlig ikke dersom det er en grisete og fiklete unge.

 

Jeg synes du høres alt for slapp ut, det skal aldri trenge å gå så langt at folk må irettesette andres barn for å ikke få griset ned eller ødelagt tingene sine.

 

Nå må du ta å roe deg ned! Jeg skriver da ikke at jeg bare lar henne vandre rundt og grise og rote, men at jeg tar henne når jeg ser hun begynner med noe jeg mener hun ikke bare skal ta seg til rette til, men at jeg da blir klaget på. Jeg sitter da som en hauk og passer på og sier ifra til henne med engang jeg ser noe, derfor jeg ofte blir klaget på og sett på som masete når jeg er på besøk hos de som ikke er grinete. For ja, jeg synes folk som ikke synes at barn skal legges merke til at de er i nærheten er grinete. Her har du fullstendig misforstått hele greia og er bare frekk.

 

Anonym poster: 17e897edafcfb92f607f24b7761f2273