Forbanna mann!!!!!

[Anonym bruker]

ARG!!!

 

Mannen min jobber et annet sted, er hjemme ca hver annen helg. Vi har et barn på 1 år, jeg jobber deltid. I tillegg til jobb er han engasjert i en del organisasjoner som tar en del tid. Kan legge til at det er midlertidig at han bor et annet sted.

 

Det er en del ting som ikke funker godt nok mellom oss. Men nå er det at han er så lite hjemme som tærer på meg. Siden nyttår har han vært hjemme 4-5 ganger. Men han har flere ganger sagt at han kommer hjem, for så å avlyse, noe er kjempeviktig at han er med på.

 

Nå nettopp avlyste han. IGJEN. Jeg tror jeg letter, jeg er så sint! Sint og lei meg for at jeg og barnet ikke er høy nok prioritet hos ham. Lei meg fordi jeg savner ham. Og for at barnet ikke får se ham noe særlig.

 

Hva skal jeg gjøre med dette? Hvordan skal jeg få ham til å prioritere oss mer?

 

Og i tillegg snakket vi bare på FB (tlf'en hans er ødelagt), og nårjeg uttrykker hvor lei meg og skuffet jeg er blir han sint og logger av. ARG!

 

HJELP!

 

Anonym poster: 25bb725566162bbcc09f843d587e7d0d

[Anonym bruker]

Her lukter det jo utroskap lang vei?!

 

Anonym poster: be2c8235fffb20977035d729e92afa78

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk ikke det, kan jo ikke vite det, selvfølgelig, men jeg tror ikke det. Han er veldig engasjert, og det er en viktig del av ham at han får være det. Men man skulle jo tro at familien også var viktig?

 

HI

 

 

Anonym poster: 25bb725566162bbcc09f843d587e7d0d

[Fomle84]

Gi ham ultimatum: Kom hjem som avtalt eller glem forholdet.. Synd for barnet å ha en far som er så lite engasjert i det.

[Clue]

Fortell han (nå, hvis det ikke er for sent, eller neste gang), at egentlig så var det bra at han avlyste å komme hjem, for du har andre planer. Da begynner han å lure, og han innser KANSKJE at han har noe å miste?

[Anonym bruker]

Hadde en venninne som levde slik du beskriver. Det viste seg at mannen hadde en annen familie "på si". At dere bare prater på FB er rimelig spesielt, og det er nok en grunn for det (annet enn at tlf er ødelagt)

 

Anonym poster: 8eb7b0efe35413792bf1534b5c9390e4

[Anonym bruker]

Det at vi prater på FB er bare siste uka. Jeg ser at han ikke er innlogget på FB med telefonen, kun med internett, så jeg vet at det er riktig at telefonen ikke virker.Han er rimelig avhengig av telefonen, så han hadde definitivt brukt den hvis han kunne.

 

Det er definitivt ikke en annen familie, ihvertfall, for hele 2012 bodde vi sammen her, og han reiste ikke bort nok til at det skulle kunne være en annen familie (2 helger ila året).

 

HI

 

Anonym poster: 25bb725566162bbcc09f843d587e7d0d

[Anonym bruker]

Du forsvarer han,hvorfor det?

 

Du må enten bare finne deg i det eller gi han et ultimatum.. Eller har du selv noen andre gode forslag?

 

Anonym poster: c9e0e92e3c8881f3930cbb39a54cae55

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke et sekund at det er riktig at han skal være så mye borte, eller avlyse avtaler, eller slutte å snakke med meg når jeg forteller at jeg er frustrert. Så jeg er ganske sint pga. det.

 

Men jeg tror ikke han gjør dette for å være slem med hverken meg eller barnet, jeg er sikker på at han er glad i oss. Men han klarer tydeligvis ikke å prioritere oss høyt nok. Så dere har rett, spørsmålet er hvor lenge jeg skal si at dette er akseptabelt. Må visst tenke litt grundig...

 

Takk for svar.

 

HI

 

Anonym poster: 25bb725566162bbcc09f843d587e7d0d

[Anonym bruker]

Jeg ville sendt en melding på fb og sagt noe sånt som at hvis han ikke kommer hjem neste avtalte helg, så kan han bare drite i å komme hjem noe mer i det hele tatt.

 

Ærlig talt, det må da kunne gå an å ofre en og annen helg for å se familien sin? Det burde ikke engang være et offer, det burde være en glede og et brennende ønske.

 

Anonym poster: 100c0844e9dccd04337c6c6c270ac6ac

[Anonym bruker]

... ble ikke helt ferdig.

 

Og med det så kanskje han våkner opp litt og ser at han ikke kan fortsette som han gjør. Hvis dagene går i ett for han og tiden flyr så føles det kanskje ikke så lenge for han, han har ikke tid til å kjenne på savnet på samme måte som du har.

 

Det er alltid lettere å være den som er borte enn den som er hjemme i så måte.

 

#10

 

Anonym poster: 100c0844e9dccd04337c6c6c270ac6ac

[Anonym bruker]

Hva slags mann ønsker ikke tilbringe tid med sitt eget barn? Nei han savner det nok ikke siden han tydeligvis ikke kjenner til det å være pappa med at dere har det slik dere har det.

 

Jeg hadde ærlig talt satt foten ned og forlangt at jeg og barnet skulle bli prioritert når han ikke jobber slik at dere faktisk er en familie. Nå er du jo alenemor med den far som ikke gidder å ta samværhelgene sine.

 

Anonym poster: 239cf30183d293ad2df41f73caccdfe3