Blir du sur om du blir avbrutt?

[Anonym bruker]

Blir du sur om du blir avbrutt når du snakker? F. eks om mannen din begynner å snakke om noe annet i munnen på deg, når du snakker til ham?

 

Litt sånn "jeg er viktigere"-mentalitet. Jeg blir kjempesur for det! Skikkelig sinna! Synes det er så respektløst. Og nå har jeg sagt det i over 3 år. Fortsatt avbryter ham meg. Og jeg blir like sur, hver eneste gang.

 

Er du sånn og, eller driter du i det?

 

Anonym poster: b237932fe328f448fe7d33da7eed7a2c

[Elsker jenta mi<3]

Jeg bryr meg ikke, tar bare orde når jeg får det inn da:)

[Gjest Yzma]

Letteste måten å lære slike folk på er å overse dem. Når han avbryter deg deg, så reiser du deg og går.

Endret 11. mars 2013 av Yzma

[Bananahammock]

Åhh, ingenting irriterer mer. Min taktikk er å snakke KJEMPEHØYT SÅNN AT DE OVERDØVES når de prøver seg, eller å ta det opp direkte: "Oi, sorry, avbrøt midten av min setning for begynnelsen på setningen din?". Da holder de kjeft relativt kjapt Heldigvis slipper jeg å forholde meg til sånt i hverdagen.

[Heihånåerdetjuligjen]

Sjefen min er litt sånn. Irriterende ja!

[HoneyBooBoo]

Jeg dater en fyr som er sånn, og det irriterer ja, veldig!

[Anonym bruker]

Min mor gjør det hele tiden!! Åååhhhh så irriterende!! Vet ikke hvorfor hun gjør det, tror kanskje ikke det er helt med vilje? Eller er jeg helt teit nå..

 

Anonym poster: f38eac253e5400a6a476d8c4cf8c3a9d

[stratosku]

Nei, jeg lar dem prate, så tar jeg det heller opp etterpå og spørr hvorfor jeg ikke fikk prate ferdig. Da får jeg somregel si alt jeg har på hjertet, uten å bli avbrutt

[Anonym bruker]

Jeg blir sur ja, hovedsakelig fordi jeg har dårlig hukommelse og liker å få sagt det jeg skal brennkjapt da.

 

Anonym poster: 04007ea60a513abaa827cf94a3361a05

[Anonym bruker]

Det er nok heller jeg som avbryter. Blir litt ivrig men tar meg fort i det. Har en venninne som avbryter hele tiden, overkjører og snakker ferdig uansett om du fortsette å snakke (jeg har testet ). Ble bedre selv etter at jeg begynte å irritere meg over henne.

 

Anonym poster: 626e57d69b716d5ce57b643942418824

[Anonym bruker]

Skal mye til før jeg blir sur for det. Mannen min blir det, møkksur faktisk, og det synes jeg er irriterende. Synes han da gjør et stort nummer ut av ingenting. Jeg har lært meg til å ta ekstra hensyn til han, men det forstyrrer ofte dynamikken i samtaler han har med andre.

 

Forskjell på noen som hele tiden avbryter med vilje og noen som bare er litt ivrige/uoppmerksomme eller som ikke fikk med seg at du ikke var ferdig å snakke da.

 

Anonym poster: 77a5f3efd441ff02417f7d7459ad397d

[nagini]

Nei, jeg synes det ofte forekommer i en engasjert samtale mellom likesinnede at man avbryter hverandre. Ikke fordi man anser seg selv som viktigere, men fordi man blir så engasjert.

 

Hater folk som da ødelegger hele diskusjonen med ett snurt "nå avbrøt du meg" som en surmulende drittunge, eller de som da slutter het å snakke og blir stille. Ha litt ryggrad, avbryt tilbake da! Blir helt usikker av sånne folk jeg, hvordan skal jeg egentlig vite om de er helt helt ferdige? Når de har holdt kjeft i to sekunder? Fem? Sakl jeg rekke opp hånden og vente på et nådig nikk på at jeg nå kan få litt taletid?

 

Folk som absolutt må få lov å holde lange monologer uten å bli avbrutt kan skrive et brev til meg med det de har å si.

[Elsker livet]

Da avbryter jeg og sier: "Bare vent litt, jeg er ikke ferdig."

[Anonym bruker]

Nei, jeg tar det som et hint. Et hint om at denne personen er ikke interessert i å høre på det jeg har å si. Ergo, da dropper jeg å snakke videre og snakker heller med andre om de tingene.

 

Samboeren min f.eks er ikke i stand til å snakke om litt dypere ting, eller ting som er komplisert. Det tar jeg med andre, som f.eks kollegaer som skjønner hva jeg snakker om.

 

Anonym poster: 15b00dbad3f2e47d2117b1c6995cd9df

[Anonym bruker]

Jaa, er skikkelig irriterende!! Respektløst!

 

Anonym poster: 86ab8ec8bfa85f8dd6ff2bcc2a9f653e

[Anonym bruker]

Det er helt vanlig å avbryte i blant hvis en blir engasjert eller tror den andre er ferdig med å snakke. Men på tomannshånd så har jeg sagt: "Ikke avbryt meg!" når jeg sier noe, og den jeg snakker til helt tydelig bruker avbrytelse som en hersketeknikk.

 

Anonym poster: 3b6efd3fe2589cc6847e441949723a33

[Anonym bruker]

Ja, hvis det skjer ofte! Hadde en bekjent som var slik, hun avbrøt meg ALLTID. Trodde jeg skulle klikke til slutt, men fant ut etterhvert at jeg skulle begynne med det samme mot henne. Så når hun avbrøt meg, så fortsatte jeg bare å snakke om det jeg gjorde, og endte med at begge pratet i munnen på hverandre og jeg ga f i hva hun prøvde å si. Ganske morsomt, å se ansiktsuttrykket hennes da

 

Anonym poster: edca3df739590102885b37c4be738364

[Anonym bruker]

En ting er å avbryte når man snakker om samme tingen og blir engasjert, da kan det jo skje med uhell. Verre er det når du holder på å fortelle noe, og noen andre begynner å prate om noe annet midt i. Da blir jeg sur!!

 

Anonym poster: 86ab8ec8bfa85f8dd6ff2bcc2a9f653e

[Gjest Sekretøsa]

Har en sånn på jobb, som alltid kommer å snakker om noe helt annet hvis vi sitter å prater sammen. utrolig kjedelig!

[kosemamma<3]

Svigerfaren min og broren min er sånn! Jeg blir så irritert noen ganger at jeg stopper helt å prate. Men da har det skjedd opp til flere ganger i løpet av en samtale.